Vanlige forkortelser i bærekraftsrapportering

En oversikt over vanlige forkortelser og akronymer brukt i klima- og bærekraftsrapportering, med korte beskrivelser av hva de betyr.

Vanlige forkortelser i bærekraftsrapportering

I denne artikkelen finner du vanlige forkortelser og akronymer som er brukt i klima- og bærekraftsrapportering, og en kort beskrivelse av hva de betyr.

  • EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group): EU-organisasjonen ansvarlig for standardisering av finans- og bærekraftsrapportering.

  • CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive): EU-regelverk som krever at store selskaper utfører bærekraftsrapportering. I Norge gjelder dette for omtrent 1200 selskaper. Regelverket trådte i kraft gjennom en nylig oppdatering av den norske Regnskapsloven.

  • LSME (Sustainability Reporting for Listed SMEs): Kommende EU-regulering som krever bærekraftsrapportering for børsnoterte små og mellomstore bedrifter. I Norge er det kun et fåtall selskaper (omtrent 70 selskaper), som blir omfattet av denne regelinnføringen.

  • VSME (Voluntary Reporting Standard for SMEs): Kommende EU-standard for frivillig og enklere rapportering for alle andre små og mellomstore bedrifter (titalls tusen i Norge). Se EFRAG-nettstedet for detaljer om den ferdigstilte standarden. I de nyeste oppdateringene høsten 2024 ble utkastet til standarden forenklet betydelig, og modulen for rapportering av forretningspartnere (inkludert scope 3) ble utsatt.

  • ESRS (European Sustainability Reporting Standards): EU-standardens datapunkter for bærekraftsrapportering for store selskaper.

  • ESRS-LSME (ESRS for Listed SMEs): EU-standarden for forenklet rapportering for små og mellomstore børsnoterte selskaper. Standarden kan være nyttig for datterselskaper som skal rapportere til morselskap eller som en del av en konsolidert konsernrapportering.

  • ESEF (European Single Electronic Format): En etablert EU-standard for både finansiell og bærekraftsrapportering. Formatet tjener mange formål, inkludert standardisering av XBRL.

  • XBRL/iXBRL ((inline) eXtensible Business Reporting Language): Dataspråk for bærekrafts- og finansrapportering. Brukes blant annet til CSRD-rapportering. Finnes både som et rent maskinlesbart XML-format og et inline-format som kan vises i en nettleser. XBRL-programvare (f.eks. Arelle, CoreFiling) lar oss eksperimentere og lage utkast til filer.

  • ESRS XBRL Taxonomy: Gjør det mulig for selskaper å digitalt merke sine bærekraftsrapporter i samsvar med ESRS. Regler for merking vil bli vedtatt senere, men i mellomtiden kan vi bruke foreløpige tagger fra ESRS. Se EFRAG-nettstedet for mer informasjon om taksonomien. Blir for øyeblikket implementert av Altinn for opplasting av CSRD-rapporteringsfiler i 2025.

  • SAF-T (Standard Audit File-Tax): Standardisert filformat for skatterapportering. En slik fil må produseres hvis skattemyndighetene ber om det. Heldigvis kan du eksportere den fra ethvert regnskapssystem. Den nye v1.3-standarden som gjelder fra 2025, finnes på Skatteetatens nettsider.

  • CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive): Kommende EU-lovgivning som krever at store selskaper sporer verdikjeden sin (som Åpenhetsloven i Norge, men strengere). Vil være en kraftig driver for bærekraftsrapportering fra små leverandører til store kjøpere.

  • SMEs (Small and Medium Enterprises): Selskaper som IKKE defineres som mikro eller store i henhold til Regnskapsloven. Det betyr at de oppfyller ingen eller bare ett av disse tre kriteriene for store selskaper:

  • Totalt balansebeløp: NOK 290 millioner

  • Salgsinntekter: NOK 580 millioner

  • Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 årsverk

  • GHG Protocol (Greenhouse Gas Protocol): Tilbyr verktøy, standarder og veiledning for å måle og spore klimagassutslipp.


Scope 1, 2 og 3

GHG protokollen er et av de mest brukte rapporteringsformatene i EU, med tre kategorier (scopes), slik at virksomheters utslipp kan sammenliknes på tvers av landegrenser og bransjer.

  • Scope 1: Inneholder alt av direkte utslipp fra forbrenning av drivstoff i virksomhetens eiendeler (som brenning av kull, diesel eller utslipp av andre klimagasser).
  • Scope 2: Inneholder alt av indirekte utslipp knyttet til energibruk i virksomheten (gjerne strømbruk i bygg, fjernvarme og lading av elektriske kjøretøy).
  • Scope 3: Alle andre indirekte utslipp - for eksempel innkjøp og salg av produkter og tjenester i leverandørkjeden, eller ansattereiser.
  • ERP-system (Enterprise Resource Planning system): Ethvert IT-system som brukes av selskaper for å holde kontroll på ressurser, som regnskap og varelager.
  • NACE (European Classification of Economic Activities): Indikerer hovedaktiviteten til ethvert selskap i Norge og EU. Vi henter også utslippsfaktorer per NACE-kode.

Sist endret 06.03.2026