/climate-reporting/introduction section Finn nyttig informasjon om vårt klimarapporteringsverktøy for ditt ERP eller regnskapssystem. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # Introduksjon til klima- og bærekraftsrapportering Finn nyttig informasjon om vårt klimarapporteringsverktøy for ditt ERP eller regnskapssystem. Ducky og Visma Software gjør klima- og bærekraftsrapportering enklere for bedrifter gjennom integrasjon med ERP-systemer. /climate-reporting/introduction/short-intro page En kort introduksjon til hvordan Ducky og Visma Software gjør klima- og bærekraftsrapportering enklere for bedrifter gjennom integrasjon med ERP-systemer. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # Kort introduksjon for enklere klima- og bærekraftsrapportering En kort introduksjon til hvordan Ducky og Visma Software gjør klima- og bærekraftsrapportering enklere for bedrifter gjennom integrasjon med ERP-systemer. ## Passer bedrifter som har krav om klima- eller bærekraftsrapportering Ducky har i samarbeid med Visma Software utviklet et verktøy spesielt designet for å hjelpe bedrifter å komme i gang med bærekraftsstyring i sin virksomhet, direkte i sitt ERP system. Verktøyet ble lansert på Visma tech-festival 12.september 2024, og er tilgjengelig til alle Visma Software kunder gjennom deres IT-partnere og regnskapskontor. ### Hvorfor klima- og bærekraftsrapportering gjennom ERP? Verktøyet lanseres med en klimarapporteringsmodul, som gir deg som kunde en automatisk oversikt over utslipp fra din virksomhet, ved å koble deg til regnskapssystemet ditt eller laste opp en SAF-T fil fra regnskapet ditt. En detaljert oversikt over penger brukt i virksomheten (også kalt spend-metode) benyttes for å beregne utslippene fra ulike kontoer i regnskapssystemet . På under 5 minutter vil ditt selskap få en helhetlig oversikt over klimagassutslippene fra virksomheten, og kunne eksportere en klimagassrapport du kan sende til dine interessenter. ### Hva bærekraftsrapportering? EU sitt nye bærekraftsdirektiv vil være en av de viktigste grunnene til at flere og flere selskaper må starte sin omstillingsreise. Det vil bli lansert funksjonalitet fortløpende som er tilpasset rapportering til bærekraftsdirektivet, og datainnsamling og rapporter vil være ferdig strukturert i de formatene og indikatorene ESRS-rammeverket krever. Slik kan du som kunde være trygg på at krav er i varetatt i verktøyet. I løpet av 2025 vil verktøyet dekke alle krav til klimarapportering og følge med på endring for de fleste sektorer i Norge. ### Hvordan kan jeg komme i gang? Bruker du Visma Software eller har du produkter fra dem? Da kan du få tilgang til verktøyet direkte i ditt ERP-system! [Kontakt Visma her](https://www.vismasoftware.no/erp/business-nxt/klimarapportering#kontakt) Bruker du ikke Visma? Da kan du [ta kontakt med oss her](https://www.ducky.eco/), så hjelper vi deg å sette det opp via en SAF-T fil fra ditt ERP-system. --- /climate-reporting/introduction/what-are-the-drivers page En oversikt over hvorfor små og mellomstore bedrifter bør engasjere seg i klima- og bærekraftsrapportering, inkludert krav fra kunder, tilgang til finansiering og lovpålagte krav. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # Hva er driverne for klima- og bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter? En oversikt over hvorfor små og mellomstore bedrifter bør engasjere seg i klima- og bærekraftsrapportering, inkludert krav fra kunder, tilgang til finansiering og lovpålagte krav. Få oversikt over de viktigste driverne for klima- og bærekraftsrapportering for det norske SMB-markedet ## Introduksjon til tema **Hvorfor klima- og bærekraftsrapportering - hva er det langsiktige målet?** Små og mellomstore bedrifter (SMB-er) spiller en viktig rolle i overgangen til en mer bærekraftig og inkluderende økonomi. Ved å jobbe med miljømessige-,sosiale- og styringsutfordringer, som for eksempel klimagassutslipp, kan disse bedriftene styrke sin konkurransekraft og stå bedre rustet for fremtiden. Klima- og bærekraftsrapportering hjelper bedriftene med å møte kravene fra investorer og långivere, og gir samtidig den nødvendige informasjonen til større selskaper som etterspør bærekraftsdata fra sine leverandører. Dette gjør det enklere for SMB-er å få tilgang til finansiering og konkurrere i et stadig mer utfordrende marked som ofte favoriserer store selskaper. ### Hva er bærekraftsrapportering? Bærekraftsrapportering handler om å dokumentere og dele standardisert informasjon om hvordan en bedrift påvirker miljøet, samfunnet og hvordan den styres (ofte kalt ESG – environment, social and governance). Bedrifter som rapporterer og er mer åpne, gir kunder, investorer og andre interessenter en bedre forståelse av bedriftens påvirkning, risiko og muligheter. utfordringer, muligheter og prestasjoner. ### Hva er klimarapportering? Klimarapportering handler om kartlegging av klimagassutslipp fra hele bedriftens virksomhet, og er en liten, men ofte tidkrevende og vanskelig del av en bedrift sin bærekraftsrapportering. Klimarapportering deles typisk inn i Scopes, som kategoriserer direkte og indirekte utslipp. Scope 1 er bedriftens direkte utslipp som kommer fra produksjon og transport, som kan omfatte forbrenning av drivstoff i fabrikker for å produsere egen energi, produksjons- og prosessutslipp, lekkasje av kjølevæsker, all bruk av bedriftens kjøretøy. Scope 2 er bedriftens indirekte utslipp av innkjøp av energi, og omfatter energibruk, fjernvarme, damp og kjøling. Scope 3 tar for seg indirekte utslipp fra bedriftens verdikjede, og inneholder alt av utslipp fra ansattereiser, arrangementer, innkjøp og salg av varer og tjenester (opp- og nedstrømsverdikjede). Klimarapportering krever i de fleste tilfeller en god styring på alle områder som påvirker utslipp, som energiforbruk, drivstofforbruk, innkjøp og salg av produkter og tjenester, og har historisk vært knyttet til mye manuelt arbeid. Ofte er dette en fulltidsjobb som kun de største bedriftene har ressurser til å gjennomføre. ### Hvorfor er klima- og bærekraftsrapportering viktig for små og mellomstore bedrifter (SMB)? Klima- og bærekraftsrapportering blir stadig viktigere for å hjelpe SMB-er å overleve. Hjelp til å konkurrere mot større bedrifter som har bedre bærekraftsscore, til å vinne anbud, holde på viktige kontrakter med store kunder som øker kravene til bærekraftsstyring, redusere risikoen for alle de samarbeider med, og unngå dårlig omdømme - er alle grunner for at SMB-er bør starte sitt arbeidet med klima- og bærekraftsrapportering nå. Når en bedrift starter et mer systematisk arbeid med klima og bærekraft, kan de også bidra til å løse globale problemer som klimautslipp og ressursbruk, og vil gjøre de mer robust og forberedte på fremtidens økende krav. Her er noen grunner til at SMB-er bør rapportere på bærekraft: **Krav fra samarbeidspartnere og kunder** Større selskaper er already pålagt bærekraftstrapportering, og dette vil påvirke mindre bedrifter i deres verdikjede. Hvis en SMB er leverandør til et større selskap, kan de bli bedt om å vise hvordan de jobber med å redusere sin klima- og bærekraftsrisiko for å fortsette samarbeidet. Det kan være å vise til sine egne bærekraftsmål eller synliggjøre klimautslipp fra virksomheten. **Tilgang til finansiering** Banker og investorer stiller stadig oftere bærekraftskrav for å gi lån eller investeringer. SMB-er som kan dokumentere sitt bærekraftsarbeid, har bedre sjanse for å få tilgang til kapital og kan få bedre vilkår. **Forventninger fra forbrukere og ansatte** Dagens forbrukere og ansatte forventer at bedrifter tar ansvar for miljø og sosiale forhold. Bedrifter vil både unngå bøter og samtidig bygge tillit og et godt omdømme. **Lovpålagte krav** EU og Norge har vedtatt lover som stiller krav til bærekraft i næringslivet, som f.eks. krav om at offentlige anskaffelser skal ta hensyn til miljø og klima. Selv om ikke alle SMB-er har direkte rapporteringskrav, vil de i stor grad påvirkes av at store bedrifter må hente bærekraftsdata fra sine leverandører. **Klimaendringer påvirker bedrifter** Klimaendringer kan føre til økt risiko for SMB-er, som skader på infrastruktur, avbrudd i forsyningskjeder og økte kostnader på grunn av ekstremvær. Ved å jobbe systematisk med bærekraft kan SMB-er forberede seg på disse risikoene, samtidig som de kan finne nye muligheter for vekst og innovasjon i et skiftende klima. ### Hvordan fungerer bærekraftsrapportering? Bærekraftsrapportering består av tre hoveddeler – rammeverk, standarder og protokoller – som hjelper bedrifter å rapportere sin påvirkning på miljø og samfunn. **Rammeverk:** Dette er retningslinjer som hjelper bedrifter med å identifisere og rapportere viktige bærekraftspørsmål. Kjente rammeverk inkluderer Global Reporting Initiative (GRI) og Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Disse rammeverkene har som mål å forbedre åpenhet og ansvarlighet i rapporteringen. **Standarder:** Standarder er detaljerte retningslinjer som bygger på rammeverkene. De spesifiserer hva bedrifter skal rapportere, som for eksempel klimautslipp eller vannforbruk, med konkrete krav og målinger. Den mest aktuelle i disse dager er European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som selskaper er pliktige til å bruke nåde de rapporterer etter CSRD. **Protokoller:** Protokoller er praktiske verktøy eller metoder som hjelper bedrifter å samle inn og rapportere data på en konsekvent måte. Dette kan gjelde for eksempel klimagassutslipp eller avfallshåndtering. Den mest kjent og aktuelle i denne sammenhengen er kanskje GHG-protokollen. Kort oppsummert vil rammeverkene forklare hvorfor man skal rapportere (prinsipper), standardene forteller hva man skal rapportere (krav), og protokollene viser hvordan man skal gjøre det (metoder). ### Hvem må forholde seg til bærekraftsrapportering i dag? De aller største børsnoterte selskaper har i flere år inkludert bærekraft i sine årsrapporter. Virkeområdet for EUs bærekraftrapporteringsdirektiv (CSRD) blir jevnlig utvidet, og fra 1.januar 2024 innlemmes alle bedrifter med flere enn 250 ansatte, høy omsetning og/eller høy egenkapital i regelverket. Disse må da sende inn rapporter for regnskapsåret 2024 i 2025. Dette vil i praksis si ca 2000 bedrifter i Norge, i tillegg til alle deres datterselskaper. I dag finnes det over 650 000 små og mellomstore bedrifter i Norge. Hvor mange av dem som indirekte treffes av myndighetskravene til de største bedriftene er usikkert, men antallet øker år for år. Vi tør påstå at de fleste bedrifter vil måtte levere på ett eller flere rapporteringskrav innen utgangen av 2027. ### Hvordan utspiller dette seg i praksis for norske SMB-er? #### Søke om lån i banken Bankene har flere myndighetskrav som gjør at de vil kreve klima- og bærekraftsdata fra sine kunder, i forbindelse med leverandørforhold, kundeforhold og lånesøknader. EU-taksonomien krever at norske banker rapporterer hvor stor andel av deres utlån og investeringer som er i tråd med miljømessige mål. Dette gjøres gjennom en beregning kalt Green Asset Ratio (GAR), som påvirker hvor gode renter bankene får fra sine långivere. Det er rimeligere for banken å ha en utlånsportefølje som er i tråd med miljømessige mål, og dette kan gi deg som kunde bedre lånebetingelser. Derfor ser vi at stadig flere banker tilbyr grønne lån, hvor de differensierer på lånevilkår for prosjekter eller investeringer som kan kvalifiseres som grønne. For eksempel kan din bedrift kvalifisere til et grønt lån hvis du kan vise at prosjektet vil redusere utslipp eller energibruk, og du kan få finansiering til et enkelttiltak eller til en større omstilling av bedriften. I praksis vil du kunne gå til en bank og forhandle fram bedre lånevilkår hvis du kan dokumentere at du har redusert utslippene dine innenfor relevante områder. I tillegg til EU-taksonomien, er bankene definert som store konsern og må rapportere i henhold til regnskapsloven (som har inkorporert EU sitt direktiv for bærekraftsrapportering). I den sammenheng vil bankene kunne etterspørre klimaregnskap fra leverandører, leveranser eller prosjekter, for å vurdere risiko i egen verdikjede. Banker må også følge Finanstilsynet sine retningslinjer for innvilgning og overvåking av lån, som er regulert av den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA). Her kommer krav om miljødokumentasjon i form av for eksempel energisertifikat eller utslippsregnskap for bygg som stilles som sikkerhet. #### Rapportere til dine eiere På samme måte som banker, er finansielle investorer underlagt EU-taksonomien, og må rapportere på andelen av investeringsporteføljen som følger miljømessige mål. Små og mellomstore bedrifter med finansielle investorer på eiersiden vil møte krav om klimarapportering, både direkte (Scope 1 og 2) og indirekte fra verdikjeden sin (Scope 3). Innad i konsern vil Regnskapsloven, som nå har innlemmet EU sitt direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD), være den sterkeste driveren for bærekraftsrapportering. Datterselskapene møter betydelig strengere og mer omfattende krav her enn i leverandørkjeden sin, da konsernet skal rapportere for alle datterselskap som helhet og må redegjøre for alle bærekraftsforhold i detalj. #### Skaffe nye kontrakter og beholde større kunder Dette er kanskje det området hvor flest små og mellomstore bedrifter møter rapporteringskrav i dag. Som leverandør til en stor kunde, vil du inngå i deres verdikjede og bli omfattet av deres prosess for å redegjøre for bærekraftsrisikoer. Både som følge av EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv (CSRD), åpenhetsloven, og EUs lov om gjennomføring av aktsomhetsvurderinger (CSDDD). Selv de aller minste bedriftene må kunne redegjøre for hvordan de håndterer korrupsjon, lovbrudd og menneskerettigheter, i tilfeller hvor risikoen anses som vesentlig. I tillegg kommer krav fra investorer og eiere om å levere på strategier og mål som er publisert i årsrapporter. Spesielt børsnoterte selskaper har en juridisk forpliktelse. Både CSRD, CSDDD og åpenhetsloven inneholder bestemmelser om bøter der kravene ikke følges opp. Hvordan store bedrifter gjør dette i praksis varierer. Men de fleste har etiske retningslinjer (Code of Conduct) bakt inn i leverandørkontraktene sine, som du som leverandør har pliktet deg til å følge. Noen kunder krever at du har en sertifisering for å få en kontrakt. Dette er en måte for de store bedriftene å dokumentere at du har klima og miljøstyring på plass, og dermed redusere sin risiko. Miljøfyrtårn, ISO 14001, Science Based Target Initiative (SBTi) er gjengangere, selv om disse standardene er langt mer omfattende enn hva som forventes av små og mellomstore bedrifter fra myndighetenes side. I tillegg må store selskaper hente inn data for å utføre analyser, utarbeide strategier og tiltak som de rapportere på. Regnskapsloven, hvor EU sitt direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) er innlemmet, krever at de store bedriftene gjennomfører vesentlighetsanalyse av verdikjeden sin og iverksetter tiltak for alle vesentlige risikomomenter de har identifisert. For deg som leverandør kan dette føre til krav om å levere en klimarapport av bedriftens direkte utslipp (Scope 1 og 2), og kan binde deg til å gjennomføre tiltak for å redusere dine utslipp. Rapportering på indirekte utslipp fra din verdikjede (Scope 3) kommer i økende grad, noe som gjør arbeidet enda mer tidkrevende for små og mellomstore bedrifter. Åpenhetsloven krever en aktsomhetsvurdering av verdikjeden, hvor risiko knyttet til korrupsjon, ansatteforhold, brudd på grunnleggende menneskerettigheter og diskriminering identifiseres. Innhenting av data fra underleverandører for å vurdere risiko gjøres gjerne gjennom spørreskjema eller egen programvare. Strategi og tiltak må publiseres offentlig. Bedrifter ned til 50 ansatte kan være omfattet av Åpenhetsloven direkte, men alle kan rammes indirekte, så denne rapporteringen er vesentlig for SMB-er, og møter dem i de fleste kontraktsforhold. For de aller største selskapene, som blir omfattet av EU sitt aktsomhetskrav (CSDDD) vil plikten til å gjøre aktsomhetsvurderinger også omfatte miljø. For små og mellomstore bedrifter er leverandørkjederapportering tidkrevende og det krever mye manuelt arbeid å sammenstille data fra ulike systemer. Gjennom ERP-systemer kan relevante opplysninger om interessenter og underleverandører hentes ut, og aktsomhetsvurderinger og andre opplysninger enkelt dokumenteres. Forenkling av rapportering på Åpenhetsloven er høyt prioritert i videreutvikling av klimarapporteringsverktøyet, og vil adresseres i løpet av det første halvåret av 2025. #### Deltakelse i offentlige anskaffelser og anbudsprosesser I store offentlige anbud kan klimaregnskap eller sertifiseringer av bedriften være et av kravene for å bli kvalifisert og i det hele tatt få lov til å konkurrere om kontrakten. Men det offentlige har ikke lov å stille krav som er diskriminerende, unødig konkurransebegrensende krav, eller irrelevante. Det vil derfor kun forekomme i anbud hvor det overordnede utslippet til bedriften har tilknytning til det som skal leveres. Det offentlige er nå pålagt å hensynta klima- og miljøhensyn i kravspesifikasjon i sine anbud. For mange store anbud, vil klima- og miljø som oftest vektes med 30 % som tildelingskriterium. Eksempelvis slik at leverandøren premieres for bruk av elbiler eller miljøvennlig asfalt. I praksis blir imidlertid ofte klima- og miljøhensyn kravstilt i kravspesifikasjonen, fordi det vil kunne gi en bedre klima- og miljøeffekt. Det vil også kunne være enklere for det offentlige å vurdere om disse er oppfylt eller ikke. Eksempelvis med et krav om det kun skal benyttes el-biler eller miljøvennlig asfalt. Sertifiseringer eller klimaregnskap for bedriften kan typisk ikke vektlegges under tildelingskriterium. Dette fordi det kun sier noe om leverandøren som foretak og ikke den konkrete leveransen. De benyttes derfor som kvalifikasjonskrav. Et klimabudsjett (og påfølgende klimaregnskap) for en leveranse eller et prosjekt, sier derimot noe om klima- og miljøgevinstene ved det aktuelle tilbudet og kan evalueres og gi poeng. Dette vil i tilfellet følges opp i kontraktsvilkårene i anbudet. Det kan gi en leverandør en potensiell bonus eller sanksjon hvis man går over eller under budsjettet som man har blitt premiert for i evalueringen av tilbudet. I disse tilfellene vil leverandøren derfor ha behov for et miljøregnskap som matcher budsjettet, som er mer detaljert enn et klimaregnskap basert på hovedboken og gjør det mulig å etterprøve klima- og miljøgevinstene. Klimabudsjett for prosjekter er identifisert som en viktig oppgradering av klimarapporteringsverktøyet på kort sikt. Det ligger allerede mange relevante opplysninger i regnskapssystemene - men det trengs veiledning i beste praksis og mulighet for å gjøre tilpasninger på importerte prosjektregnskap i klimaregnskapet. ### Hva er ERP-leverandørens rolle? Gjennom ERP-systemer har bedrifter allerede samlet en god del av den informasjonen som kreves for å rapportere på klima og bærekraft. I tillegg er opplysninger som er lagret i ERP-systemer ofte sporbare med versjonshistorikk, noe som gjør det mulig å undersøke årsaken til eventuelle avvik lenge etter de har oppstått. Dette er store fordeler for eiere, banker og store kunder som forsøker å få kontroll på sine verdikjeder, og for regnskapsførere og revisorer som i økende grad får i oppgave å ettergå slike opplysninger. Regnskapet og hovedboken gir en komplett og standardisert oversikt over alle penger og større eiendeler, som er et godt utgangspunkt for å estimere bedriftens klimautslipp. Disse opplysningene går gjennom flere runder med kvalitetskontroll eller revisjon, og kan ikke vilkårlig endres, noe som reduserer risikoen for feil betraktelig sammenlignet med manuelt input. For å ta et eksempel, så viser forskning at 1-5% av cellene som legges inn i et regneark inneholder feil. Man kan bare tenke seg hvor stort avviket kunne blitt om ansatte uten erfaring med miljørapportering hadde gjort hele denne jobben manuelt. Smarte strømmålere og utleggsføring for ansatterereiser er de neste datakildene som skal integreres med klimarapporteringsverktøyet, og vil gi et enda mer nøyaktig utslippsregnskap. Slike opplysninger vil overstyre forbruksdata med såkalt aktivitetsdata - for eksempel antall kilometer eller kilowattimer. Andre datakilder som lønnssystemer kan hjelpe med å svare opp flere sosiale- og styringsspørsmål i en bredere bærekraftsrapportering. ERP-leverandøren er ekspert på eget system og vil være en god støttespiller i å sette opp og veilede kunden for å få et så nøyaktig bærekraftsregnskap som mulig. Overalt hvor det er mulig bør man legge inn og oppdatere opplysninger én enkelt gang - i ett system - og hente dem ut til flere formål. Det er et enormt potensial for effektivisering og økt konkurransekraft for SMB-er! ### Oppsummering av drivere i markedet Det er viktig for de fleste små og mellomstore bedrifter å forberede seg på absolutte krav som kommer fra ulike interessenter. Kravene er allerede i dag utfordrende for SMB-er i konkurransen med større selskaper: de mangler sikkerhet for å ta opp større lån og har dermed vanskelig for å få gjennomføre investeringer i grønn maskinpark og infrastruktur; de har ikke kapasitet til å søke støtteordninger; de taper anbud i konkurranse med større aktører som har miljøstyringssystemer på plass og scorer bedre; de mangler ressurser og ekspertise på bærekraft og har ikke systemer på plass for å kontrollere egen verdikjede. Ducky Klimarapportering ønsker å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å beholde konkurransekraft og forenkle omstillingen til en grønnere bedrift. --- /climate-reporting/introduction/common-abbreviations page En oversikt over vanlige forkortelser og akronymer brukt i klima- og bærekraftsrapportering, med korte beskrivelser av hva de betyr. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # Vanlige forkortelser i bærekraftsrapportering En oversikt over vanlige forkortelser og akronymer brukt i klima- og bærekraftsrapportering, med korte beskrivelser av hva de betyr. ## Vanlige forkortelser i bærekraftsrapportering I denne artikkelen finner du vanlige forkortelser og akronymer som er brukt i klima- og bærekraftsrapportering, og en kort beskrivelse av hva de betyr. * **EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group):** EU-organisasjonen ansvarlig for standardisering av finans- og bærekraftsrapportering. * **CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive):** EU-regelverk som krever at store selskaper utfører bærekraftsrapportering. I Norge gjelder dette for omtrent 1200 selskaper. Regelverket trådte i kraft gjennom en nylig oppdatering av den [norske Regnskapsloven.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2024-06-21-42) * **LSME (Sustainability Reporting for Listed SMEs):** Kommende EU-regulering som krever bærekraftsrapportering for børsnoterte små og mellomstore bedrifter. I Norge er det kun et fåtall selskaper (omtrent 70 selskaper), som blir omfattet av denne regelinnføringen. * **VSME (Voluntary Reporting Standard for SMEs):** Kommende EU-standard for frivillig og enklere rapportering for alle andre små og mellomstore bedrifter (titalls tusen i Norge). [Se EFRAG-nettstedet](https://www.efrag.org/en/projects/voluntary-reporting-standard-for-smes-vsme/concluded) for detaljer om den ferdigstilte standarden. I de nyeste oppdateringene høsten 2024 ble utkastet til standarden forenklet betydelig, og modulen for rapportering av forretningspartnere (inkludert scope 3) ble utsatt. * **ESRS (European Sustainability Reporting Standards):** EU-standardens datapunkter for bærekraftsrapportering for store selskaper. * **ESRS-LSME (ESRS for Listed SMEs):** EU-standarden for forenklet rapportering for små og mellomstore børsnoterte selskaper. Standarden kan være nyttig for datterselskaper som skal rapportere til morselskap eller som en del av en konsolidert konsernrapportering. * **ESEF (European Single Electronic Format):** En etablert EU-standard for både finansiell og bærekraftsrapportering. Formatet tjener mange formål, inkludert standardisering av XBRL. * **XBRL/iXBRL ((inline) eXtensible Business Reporting Language):** Dataspråk for bærekrafts- og finansrapportering. Brukes blant annet til CSRD-rapportering. Finnes både som et rent maskinlesbart XML-format og et inline-format som kan vises i en nettleser. XBRL-programvare (f.eks. Arelle, CoreFiling) lar oss eksperimentere og lage utkast til filer. * **ESRS XBRL Taxonomy:** Gjør det mulig for selskaper å digitalt merke sine bærekraftsrapporter i samsvar med ESRS. Regler for merking vil bli vedtatt senere, men i mellomtiden kan vi bruke foreløpige tagger fra ESRS. [Se EFRAG-nettstedet](https://www.efrag.org/en/projects/voluntary-reporting-standard-for-smes-vsme/concluded) for mer informasjon om taksonomien. Blir for øyeblikket implementert av Altinn for opplasting av CSRD-rapporteringsfiler i 2025. * **SAF-T (Standard Audit File-Tax):** Standardisert filformat for skatterapportering. En slik fil må produseres hvis skattemyndighetene ber om det. Heldigvis kan du eksportere den fra ethvert regnskapssystem. Den nye [v1.3-standarden som gjelder fra 2025, finnes på Skatteetatens nettsider.](https://www.skatteetaten.no/en/business-and-organisation/start-and-run/best-practices-accounting-and-cash-register-systems/saf-t-financial/) * **CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive):** Kommende EU-lovgivning som krever at store selskaper sporer verdikjeden sin (som Åpenhetsloven i Norge, men strengere). Vil være en kraftig driver for bærekraftsrapportering fra små leverandører til store kjøpere. * **SMEs (Small and Medium Enterprises):** Selskaper som IKKE defineres som mikro eller store i henhold til [Regnskapsloven.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-56/KAPITTEL_1#%C2%A71-5) Det betyr at de oppfyller ingen eller bare ett av disse tre kriteriene for store selskaper: * Totalt balansebeløp: NOK 290 millioner * Salgsinntekter: NOK 580 millioner * Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 årsverk * **GHG Protocol (Greenhouse Gas Protocol):** Tilbyr verktøy, standarder og veiledning for å måle og spore klimagassutslipp. --- ## Scope 1, 2 og 3 GHG protokollen er et av de mest brukte rapporteringsformatene i EU, med tre kategorier (scopes), slik at virksomheters utslipp kan sammenliknes på tvers av landegrenser og bransjer. * **Scope 1:** Inneholder alt av direkte utslipp fra forbrenning av drivstoff i virksomhetens eiendeler (som brenning av kull, diesel eller utslipp av andre klimagasser). * **Scope 2:** Inneholder alt av indirekte utslipp knyttet til energibruk i virksomheten (gjerne strømbruk i bygg, fjernvarme og lading av elektriske kjøretøy). * **Scope 3:** Alle andre indirekte utslipp - for eksempel innkjøp og salg av produkter og tjenester i leverandørkjeden, eller ansattereiser. * **ERP-system (Enterprise Resource Planning system):** Ethvert IT-system som brukes av selskaper for å holde kontroll på ressurser, som regnskap og varelager. * **NACE (European Classification of Economic Activities):** Indikerer hovedaktiviteten til ethvert selskap i Norge og EU. Vi henter også utslippsfaktorer per NACE-kode. --- /climate-reporting/introduction/vsme page Oversikt over VSME-standarden for bærekraftsrapportering, designet for å forenkle rapportering for små og mellomstore bedrifter og hjelpe dem med å oppfylle krav fra interessenter. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # VSME-standarden Enklere bærekraftsrapportering for små bedrifter Oversikt over VSME-standarden for bærekraftsrapportering, designet for å forenkle rapportering for små og mellomstore bedrifter og hjelpe dem med å oppfylle krav fra interessenter. Se hva den nylig lanserte VSME-standarden inneholder og hvordan den kan hjelpe deg som liten og mellomstor bedrift med å spare penger, bygge merkevare og gi investorer, kunder og långivere opplysningene de trenger** Kravene til åpenhet rundt hvordan bedrifter behandler miljøet og sine ansatte blir stadig strengere. Det er ikke lenger bare store konserner som blir gransket – små og mellomstore bedrifter (SMB) må også vise hva de står for. Investorer, kunder, långivere og store oppdragsgivere trenger å få fakta på bordet. Her kommer den frivillige standarden for bærekraftsrapportering i små- og mellomstore foretak (**VSME**) på banen. Den skal hjelpe mindre virksomheter med å synliggjøre sine bærekraftsinitiativer – uten å drukne i papirarbeid eller kompliserte faguttrykk. **VSME ble oversendt fra EUs standardiseringsorgan EFRAG til EU-kommisjonen 17. desember 2024.** Vi forventer at standarden blir vedtatt av EU-kommisjonen om ikke lenge, og at den finner veien til Norge på lik måte som CSRD som nå er tatt inn i regnskapsloven. VSME er også kompatibel med datastandarden som ligger bak CSRD, slik at opplysninger i størst mulig grad blir sammenlignbare mellom alle selskaper. I denne artikkelen forklarer vi VSME-standarden på en lettfattelig måte. Vi dykker spesielt ned i et av de viktigste områdene – **B3: Energi og klimagassutslipp**. Du trenger verken et konsulentteam eller ukesvis med tungt arbeid for å få det til. Det finnes verktøy (for eksempel NSRS og Ducky klimarapportering) som hjelper deg med å samle inn data, gjøre beregninger og publisere en rapport som er både solid og forståelig. Uten at det koster skjorta. --- ## Hvorfor VSME-standarden? VSME-standarden er utviklet for å gi mindre bedrifter en tydelig vei til god bærekraftsrapportering, gjøre dette til et konkurransefortrinn, og lette byrden fra dagens situasjon hvor forskjellige interessenter krever forskjellig informasjon. Det handler om å bevise at leverandørkjeden din ikke ødelegger miljøet, at de ansatte behandles ordentlig og at du ikke bare tenker kortsiktig profitt. For små virksomheter er tid og penger ofte en kanpp ressurs. Store, kostbare ESG-rapporter er ikke gjennomførbart. VSME-standarden skreller bort unødig kompleksitet og hjelper deg å fokusere på det som virkelig betyr noe. Dermed blir det lettere å møte forventningene fra større kunder og långivere som nå etterspør mer. --- ### Hvordan er den bygget opp? VSME-standarden er delt inn i to moduler: **Grunnmodul:** En god start for de aller minste selskapene eller for første rapporteringsår. Denne dekker essensielle temaer som energiforbruk og arbeidsforhold. **Omfattende modul:** For de som ønsker å gå mer i dybden. Her får du et mer detaljert bilde av bedriftens miljømessige og sosiale fotavtrykk. All informasjon skal være relevant, ærlig, sammenlignbar, forståelig og dokumenterbar. Målet er å gi et åpent innblikk i hvordan du driver virksomheten. --- ### Hva inneholder grunnmodulen? Grunnmodulen dekker en rekke emner, alle med egne koder: **B1 – Grunnlag for rapportering:** Hvordan du setter opp rapporten. **B2 – Praksis, retningslinjer og fremtidsplaner:** Nåværende bærekraftstiltak og planer fremover. **Miljøtemaer:** **B3 – Energi og klimagassutslipp:** Hovedfokus i denne artikkelen. **B4 – Forurensning:** Utslipp til luft, vann og jord. **B5 – Naturmangfold:** Din påvirkning på planter og dyreliv. **B6 – Vann:** Forbruk og håndtering. **B7 – Ressursbruk og avfall:** Hvordan du håndterer materialer og avfall. **Sosiale temaer:** **B8 – Arbeidsstokk:** Hvem jobber for deg, ansettelsesformer og mangfold. **B9 – Helse og sikkerhet:** Tiltak for å ivareta de ansatte. **B10 – Lønn, forhandlinger, opplæring:** Hvordan du utvikler og belønner de ansatte. **Styring og etikk:** **B11 – Korrupsjon og bestikkelser:** Sørg for at alt foregår rent og redelig. --- ### Fokus på B3: Energi og klimagassutslipp Hvorfor er B3 så viktig? Fordi klimaendringer er en stor sak, og energibruk og klimagassutslipp er kjernen i problemet. Selv små bedrifter bidrar med sitt. B3 hjelper deg å forstå hvor mye energi du bruker, hvor store utslippene er, og hvordan du kan gjøre forbedringer. Med disse tallene kan du ta smartere beslutninger, kutte kostnader og dokumentere at du tar klimaansvar. **Hva måles?** **Totalt energiforbruk:** Fra strømnettet, drivstoff til produksjon og transport, med oversikt over hvor mye som er fornybart kontra fossil energi. **Direkte klimagassutslipp (Scope 1):** Utslipp fra kilder du selv eier eller kontrollerer, for eksempel en gassfyrt ovn i produksjonen eller en dieseldrevet varebil. **Indirekte klimagassutslipp fra innkjøpt energi (Scope 2):** Utslipp fra innkjøpt energi som strøm og fjernvarme - hvor utslippene skjer et annet sted enn i bedriften **Utslippsintensitet:** Utslipp per enhet (for eksempel per million kroner i omsetning) for å spore forbedringer over tid og sammenligne deg med andre. --- ### Et eksempel: Fra nøtteristing til energisparing La oss si at du driver et lite snackfirma som rister nøtter. Du har elektriske ovner, en gassovn og en varebil: **Totalt energiforbruk:** * Elektrisitet: 100 MWh (100 % fornybar med opprinnelsesgarantier) * Naturgass: 50 MWh * Diesel: 10 MWh **Klimagassutslipp:** * Regn ut utslipp fra gass og diesel. Si at du ender på 50 tonn CO₂-ekvivalenter * I dette tilfellet er det null utslipp fra elektrisitet **Utslippsintensitet:** * Hvis omsetningen er 10 million kroner, har du utslippsintensitet på 5 tonn CO₂e per million. Neste år kan du velge grønnere energi eller en mer drivstoffgjerrig bil. Da bør tallet gå ned, noe som beviser reelle forbedringer --- ### Hvorfor er arbeid med B3 lønnsomt? Å måle energi og utslipp handler ikke bare om å tekkes miljøbevisste kunder. Det kan også kutte kostnader. Kanskje du bytter til LED-belysning, justerer produksjonstider eller oppgraderer transportmidler. Resultatet? Lavere regninger, mindre utslipp og en bedre merkevare. Dine kunder er ikke dumme. De vet når de blir servert grønnvasking. Tallfestede mål og reelle resultater øker troverdigheten. Det gjør det enklere å få lån, lande større kontrakter og være i forkant av nye krav og reguleringer. --- ### Ingen grunn til panikk – Det finnes hjelpemidler Rapportering kan virke komplisert, men slapp av. Det finnes verktøy – **som vårt verktøy** – som veileder deg gjennom hele prosessen. Du slipper å grave frem hver eneste strømregning eller regne manuelt. Bare følg instruksjonene, legg inn tallene og vipps, du får en rapport som oppfyller VSME-standarden. Med slike verktøy blir ikke rapportering en byrde som gjentas hvert år. I stedet blir det et nyttig styringsverktøy. Du kan følge med på fremgang, oppdage ineffektivitet og planlegge effektive forbedringstiltak. Slik blir det mer enn kun en rapport – det blir ditt veikart mot en smartere, grønnere bedrift. --- ### Andre temaer: En kort oppsummering B3 er viktig, men ikke glem resten av standarden. Hver seksjon bygger opp helhetsbildet: * **B4 – Forurensning:** Oversikt over skadelige utslipp gjør det lettere å sette inn tiltak. * **B5 – Naturmangfold:** Kan du gjøre små grep for å beskytte lokal natur? * **B6 – Vann:** Vann er en begrenset ressurs. Innsikt nå kan forhindre problemer senere. * **B7 – Ressurser og avfall:** Avfall koster penger. Mindre søppel = bedre bunnlinje. * **B8-B10 – Arbeidsstyrke:** Godt arbeidsmiljø gir lojale og fornøyde ansatte. * **B11 – Korrupsjon:** Ren drift gir tillit hos investorer, kunder og samfunnet. Alle disse temaene påvirker hvordan omverdenen ser på bedriften din. Med tiden kan du bygge ut rapporteringen, dykke dypere ned i flere temaer og bli en skikkelig bærekraftsvinner i din nisje. Vi må også nevne **NSRS.eu** som er et gratis verktøy som kan hjelpe med helhetlig bærekraftsarbeid, inkludert viktige prosesser som vesentlighetsanalyse. Dette er et godt sted å begynne. Stor takk til Regnskap Norge som har stått i bresjen, og har vært med på å forme EU-regelverket med sine innspill og erfaringer fra utviklingen av dette verktøyet. --- ### Hvorfor det betyr noe VSME-standarden finnes fordi verden er i endring. Å ignorere bærekraft kan koste deg kunder, lån og i verste fall livsgrunnlaget som bedrift. Denne standarden gir SMB-er et enkelt verktøy for å møte nye forventninger, steg for steg. Dessuten motvirker den grønnvasking. Med en felles standard vet alle hva som gjelder og hva som ikke gjør det. Dette skaper tillit – blant långivere, investorer, store kunder og alle andre du trenger å imponere. I tillegg er det en mulighet til å drive bedre butikk. Hvis du aldri har målt energibruk og utslipp før, går du kanskje glipp av enkle gevinster. Kanskje lysene i lageret står på hele natten uten grunn. Kanskje du kaster verdifullt materiale som kunne vært solgt eller resirkulert. Tallene du samler inn kan gi deg ideer til forbedringer som kan styrke din konkurransekraft og gi klare besparelser. --- ### Fra innsikt til handling Når du kjenner tallene kan du sette mål. Bør du kutte utslipp med 10 %, øke andelen fornybar energi eller redusere vannforbruket? Følg utviklingen, og la neste års rapport vise fremgangen. Det er kjernen i bærekraftsrapportering. --- ### Bruk et verktøy som gjør det enklere Vi vet at tiden er knapp. Derfor har vi utviklet et verktøy som forenkler prosessen. Legg inn tallene, så tar vi oss av beregninger, formatering og veiledning. Da slipper du hodepine og får en ryddig, troverdig rapport. På sikt vil du se fordelene i form av reduserte kostnader, styrket omdømme og bedre relasjoner med alle som verdsetter ærlighet og innsats. --- ### Klar til å komme i gang? Du har valget: Vente til noen tvinger deg til å rapportere, under tidspress, eller starte nå på egne premisser. Ved å ta i bruk VSME-standarden viser du at du forstår utviklingen og henger med i en verden hvor bærekraft og bedriftsresultater går hånd i hånd. **Dine neste skritt:** 1. Gå gjennom grunnmodulen og se hvilke data du allerede har 2. Begynn med B3. Dette er feltet alle følger nøye med på. Finn frem energiforbruk og drivstofftall, og legg dem inn i et verktøy 3. Utvid til andre områder etter hvert og sikt på å dekke grunnmodulen innen en gitt tid 4. Gjennomfør forbedringer basert på funnene dine – kutt energibruken, reduser avfallsmengden og ta vare på medarbeiderne dine 5. Del resultatene for å vise kunder, investorer og andre som bryr seg hva slags bedrift du driver Nå er tiden inne for å vise at du ikke bare snakker om bærekraft, men faktisk gjør noe med det. VSME-standarden gjør jobben håndterbar, og med riktig verktøy kan du skape en positiv endring uten å miste nattesøvnen. --- /climate-reporting/introduction/climate-reporting-2025 page En oversikt over bærekraftsrapportering i 2025, inkludert EUs Omnibus-forslag, VSME-standarden og hvordan SMB-er kan komme i gang med klimarapportering. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # Klimarapportering i 2025 En oversikt over bærekraftsrapportering i 2025, inkludert EUs Omnibus-forslag, VSME-standarden og hvordan SMB-er kan komme i gang med klimarapportering. ## Omnibus, konkurransekraft og hvorfor det er viktig Oppdater deg på EUs nye bærekraftsrapportering, inkludert «Omnibus» og VSME. Finn ut hvordan forenklede krav påvirker SMB og hvordan du enkelt kan komme i gang i Tripletex. Bærekraft har lenge vært et tema for store selskaper, men i dag merker også små og mellomstore selskap et økende press. Ikke nødvendigvis fordi de er direkte rapporteringspliktige – men fordi deres kunder, banker og offentlige innkjøpere er det. EUs bærekraftsdirektiv (**CSRD**) markerer et skifte i hvordan selskaper i Europa må dokumentere sitt arbeid med klima, miljø og sosiale forhold. For de store selskapene kommer kravene direkte, og for SMB-er kommer kravene indirekte. Konsekvensene er reelle: redusert konkurranseevne, tapte anbud og vanskeligere tilgang på kapital hvis de ikke kan dokumentere hvordan de jobber med utslipp og bærekraft. --- ## Hva er bærekraftsrapportering, og hvorfor gjelder det også for SMB-er? Bærekraftsrapportering handler om å synliggjøre hvordan en virksomhet påvirker – og påvirkes av – klima, miljø og sosiale forhold. Det kan omfatte alt fra klimagassutslipp og energibruk til avfall og likestilling. Formålet er å gi bedre innsikt i både risikofaktorer, forbedringsområder og muligheter. Selv om CSRD først og fremst gjelder de største selskapene, forplanter kravene seg nedover i verdikjeden. Store selskaper must hente inn data fra sine leverandører for å oppfylle egne krav – noe som igjen betyr at også mindre selskaper kan bli bedt om å levere på bærekraft. Dette kalles ofte “indirekte rapporteringsplikt”, og den kan dukke opp fra flere hold: * **Store kunder og verdikjedetrykk:** Større selskaper omfattes av CSRD og vil i økende grad etterspørre klimadata fra sine leverandører og underleverandører. Flere SMB-er vil derfor måtte rapportere for å beholde eksisterende kunder eller vinne nye kontrakter. * **Banker og finansielle aktører:** Banker vurderer nå bærekraftrisiko ved utlån. Det gir bedre betingelser for selskaper med oversikt og tydelige klimamål, mens de uten rapportering kan bli vurdert som mer risikable. * **Investorer og eiere:** ESG-data blir stadig viktigere for å sikre investeringer, hente kapital og beholde posisjon i konsern. Å dokumentere bærekraftsarbeidet kan derfor være avgjørende for å vise verdi og redusere risiko. * **Offentlige anbud og innkjøp:** Myndighetene har innført krav om at minst 30 % av vektingen i offentlige anbud skal gå til bærekraft. For SMB-er som vil levere til det offentlige, kan god rapportering være det som avgjør om du vinner – eller mister – anbudet. --- ### Forenklinger i 2025: EUs «Omnibus»-forslag – men fortsatt behov for kontroll på tallene I februar 2025 foreslo EU betydelige forenklinger i kravene til klima- og bærekraftsrapportering, ofte omtalt som “Omnibus”. Målet er at mindre selskaper skal slippe de mest omfattende kravene, mens større selskaper får mer tid til å forberede seg. Selv om byråkratiet kan bli mindre for noen, er det fremdeles avgjørende å ha god kontroll på utslippstallene. Investorer, banker, forsikringsselskaper og morselskaper vil fortsatt be om dokumentasjon, selv om du ikke er direkte rapporteringspliktig. --- ### VSME – en enkel måte å komme i gang på For de fleste SMB-er er det ikke aktuelt å lage omfattende rapporter med hundrevis av indikatorer. Derfor har EU utviklet en frivillig standard for små og mellomstore selskaper – **VSME (Voluntary Standard for SMEs)** – som rammer ca. 50 sentrale bærekraftstema. Standards dekker de viktigste kravene du kan møte og gir en praktisk inngang til bærekraftsarbeidet. Den tar utgangspunkt i prinsippet om dobbel vesentlighet, altså både: 1. Hvordan selskapet påvirker klima, miljø og mennesker 2. Hvordan klimaendringer og samfunnsutvikling påvirker selskapets drift og risiko VSME gir en strukturert tilnærming og reduserer risikoen for grønnvasking eller feilrapportering. Det gjør det også enklere å kommunisere med kunder, finansaktører og offentlige myndigheter på et felles språk – og du er mer forberedt når kravene strammes inn. --- ### Enklere klimarapportering, integrert i Tripletex Selv om de overordnede kravene er lettet noe, er behovet for gode utslippstall og dokumentasjon fortsatt til stede. Ved å ha et robust og enkelt rapporteringsverktøy kan du spare mye tid og penger, samtidig som du møter krav og forventninger fra dine interessenter. Her kan **Ducky** være en god løsning. Integrert i Tripletex er verktøyet enkelt, automatisk og gir et solid grunnlag for å møte krav fra investorer, kunder, anbud, CSRD og VSME-standarden. > **Tipset vårt:** Start i det små. Finn et verktøy som gir deg konkrete tall, og bygg videre derfra. Da blir overgangen mye enklere når kravene øker. > Lykke til! --- ### En kort oppsummering * EUs nye bærekraftskrav gjelder først de største selskapene, men får ringvirkninger for SMB-er. * “Omnibus”-forslaget i 2025 gir forenklinger og bedre tid, men i flere tilfeller må du fortsatt dokumentere utslipp og bærekraftsarbeid. * VSME-standarden gjør det enklere for mindre selskaper å rapportere på rundt 50 viktige bærekraftstema. * God dokumentasjon gir bedre konkurransevilkår – enten du konkurrerer om kunder, anbud, lån eller investorer. * Klimarapportering av Ducky, integrert i Tripletex hjelper deg å holde oversikt og oppfylle krav – raskt, rimelig og enkelt. --- /climate-reporting/introduction/csrd page En introduksjon til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), hva det krever av selskaper og hvordan det påvirker bærekraftsrapportering. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # En introduksjon til CSRD En introduksjon til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), hva det krever av selskaper og hvordan det påvirker bærekraftsrapportering. ## CSRD Lær om Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og hva det krever av selskaper. Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er en EU-forordning som betydelig utvider ikke-finansielle rapporteringskrav for selskaper som opererer innenfor eller gjør forretninger i EU. Det erstatter det tidligere Non-Financial Reporting Directive (NFRD) og ble offisielt vedtatt 28. november 2022, og trådte i kraft 5. januar 2023. CSRD har som mål å forbedre transparens og sammenlignbarhet av selskapenes bærekraftsinformasjon ved å standardisere hvordan selskaper offentliggjør miljø-, sosiale- og styringsdata (ESG). Det sikrer at interessenter mottar pålitelig innsikt i et selskaps bærekraftsprestasjoner og risikoer, bygger forbrukertillit, forbedrer omdømme og tilgang til kapital. Per 2025 blir CSRD betydelig [revidert gjennom Omnibus-pakken](https://finance.ec.europa.eu/news/omnibus-package-2025-04-01_en). Europakommisjonen har blitt enig om en to-årig utsettelse av rapporteringskravene. Denne forsinkelsen betyr at store selskaper med mer enn 250 ansatte må rapportere i 2028 i stedet for i 2026 som forventet. Noen foreslåtte endringer inkluderer forenklinger av European Sustainability Reporting Standards (ESRS) ved å redusere antall offentliggjøringer og datapunkter, og betydelige endringer i terskelverdier for kvalifisering. Kriteriene for rapportering forventes å øke fra 250 til 1 000 ansatte for EU-selskaper, og fra €150 millioner til €450 millioner i netto omsetning for ikke-EU-selskaper. Hvis vedtatt, vil disse endringene i vesentlig grad snevre inn CSRDs virkeområde, og gjøre det irrelevant i markeder hvor små og mellomstore bedrifter (SMB) dominerer. Selskaper påvirket av forsinket anvendelse eller fritak bør vurdere Voluntary Sustainability Reporting Standards for SMEs (VSME) som et alternativ. [For mer informasjon, konsulter vår artikkel om VSME her](https://www.ducky.eco/en/support/vsme-standard). ## Hvem er pålagt å rapportere under CSRD og når? Under det foregående NFDR, var bare store børsnoterte selskaper, banker og forsikringsselskaper (foretak av allmenn interesse) med mer enn 500 ansatte pålagt å rapportere sin ikke-finansielle ytelse. CSRD utvider disse kriteriene ved å gjøre det obligatorisk for et større antall selskaper å samsvare med bærekraftsrapportering. Per i dag vil EU-selskaper som oppfyller to av de følgende kriteriene måtte samsvare med CSRD: * € 50 millioner eller mer i årlig omsetning * € 25 millioner eller mer i eiendeler * 250 eller flere ansatte (forventet å øke til 1000 ansatte) Disse kravene er forventet å bli betydelig hevet av Omnibus-forslaget nevnt ovenfor. Ikke-EU-selskaper med mer enn € 150 millioner i omsetning (forventet å øke til € 450 millioner) og operasjoner i EU vil også måtte samsvare med CSRD. CSRD-etterlevelse er strukturert rundt en faset tidslinje, med ulike selskapstyper pålagt å begynne rapportering i etapper fra 2024 til og med 2028, men de nylige regulatoriske oppdateringene nevnt ovenfor har forsinket noen frister for store selskaper og SMB-er. ## Hvilke bærekraftsmålinger er pålagt å rapportere under CSRD? CSRD krever at selskaper rapporterer et bredt sett med bærekraftsmålinger organisert under European Sustainability Reporting Standards (ESRS), spredt over miljømessige, sosiale og styringsmessige dimensjoner. Disse målingene er designet for å gi transparente, sammenlignbare og omfattende bærekraftsdata for interessenter og regulatoriske etterlevelsesformål. I praksis må selskaper utføre en grundig dobbel vesentlighetsvurdering for å identifisere hvilke målinger som er relevante for dem. Dobbel vesentlighet krever at selskaper evaluerer bærekraftstemaer fra to perspektiver: hvordan deres forretningsaktiviteter påvirker samfunnet og miljøet (påvirkningsvesentlighet), og hvordan samfunnsmessige og miljømessige påvirkninger kan påvirke deres egen finansielle ytelse og forretningsutsikter (finansiell vesentlighet). Det sikrer at bærekraftsrapportering adresserer både selskapets rolle i bredere samfunnsmessige og miljømessige kontekster og dets eksponering for samfunnsmessige og miljømessige risikoer. En typisk rapport dekker hundrevis av individuelle datapunkter: slik som total vannbruk, utslipp per sektor, statistikk over mangfold i arbeidsstyrken, og styrets tilsynspraksis; med den fulle ESRS inkludert mer enn 1 000 datapunkter. Nedenfor kan du finne noen vanlig rapporterte datapunkter. ### Miljømessige målinger (ESRS E1-E5) * **GHG-utslipp:** Totale Scope 1, 2, og 3 klimagassutslipp med oppsplitting etter kategori, GHG-utslippsintensitet per netto omsetning. * **Energiforbruk:** Totalt energiforbruk, med oppsplitting av ulike energikilder. * **Vannbruk:** Totalt vannforbruk, intensitet av operasjoner, avbøtende tiltak i vannrisikoområder. * **Biomangfold:** Antall og areal av steder som påvirker biomangfold-sensitive områder, finansiell påvirkning av biomangfold-offsets. * **Avfall:** Total avfallsgenerering, prosentandel resirkulert, nivåer for farlig/radioaktivt avfall. * **Sirkulær økonomi:** resirkuleringsgrader, produktlevetid vs. gjennomsnitt, sekundært materialforbruk. * **Forurensning:** luftutslipp, påvirkning på jord og vann. ### Sosiale målinger (ESRS S1-S4) * **Egen arbeidsstyrke:** Antall ansatte, mangfold, lønnsforskjell mellom kjønn, arbeidsforhold, rater for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, opplæringstimer. * **Arbeidsstyrke i verdikjeden:** Målinger på kontraktører og ansatte i verdikjeden, inkludert arbeidsrettigheter og arbeidsforhold. * **Berørte lokalsamfunn:** Samfunnsengasjement, påvirkningsvurderinger og avbøtende tiltak angående lokalbefolkninger. * **Forbrukere og sluttbrukere:** Kundetilfredshet, produktsikkerhet, ansvarlig markedsføring, tilgang til produkter/tjenester. ### Styringsmessige målinger (ESRS G1) * **Forretningsatferd:** Tiltak mot korrupsjon, forebygging av bestikkelser, varslerstatistikk, styremangfold, struktur for lederlønn. * **Transparens:** Offentliggjøring av praksis for interessentengasjement og transparens i ledelsesprosesser. * **Tilsyn av bærekraftsstrategi:** roller, ansvar, organisatoriske strukturer for ESG-ledelse. ## Hvordan kan et selskap sikre etterlevelse med CSRD? Et selskap må ha utført alle trinnene nevnt nedenfor for å være CSRD-samsvarende: * **Rapporteringsstandarder:** Rapportere i henhold til European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som dekker miljømessige, sosiale og styringsmessige temaer. * **Dobbel vesentlighetsvurdering:** Evaluere og offentliggjøre både finansiell og påvirkningsvesentlighet. * **Verdikjededekning:** Inkludere vesentlige bærekraftspåvirkninger på tvers av verdikjeden (f.eks. leverandørkjede Scope 3 GHG-utslipp, sosiale og menneskelige arbeidskraftpåvirkninger). * **Attestasjon:** Rapporten må være eksternt revidert for pålitelighet. * **Digitalt rapporteringsformat:** Rapporten skal leveres i European Single Electronic Format (ESEF) og opplysninger skal tagges for maskinlesbarhet og sammenlignbarhet. * **Integrering med ledelsesrapport:** Selskaper må rapportere bærekraftsinformasjon som en integrert del av deres ledelsesrapporter, ikke separat. * **Styring og strategi:** Rapportere om deres styring, strategi og langsiktige mål relatert til bærekraft. * **Transparens i prosess:** Godt dokumenterte og transparente prosesser for datainnsamling og interne kontroller. Disse kravene, selv om de er strenge, kombineres for å skape en høy list for transparens, fullstendighet og ansvarlighet i selskapenes bærekraftsrapportering. --- /climate-reporting/introduction/climate-gases page En oversikt over ulike rapporteringsordninger for klimagasser, inkludert GHG Protocol, EU ETS og andre standarder brukt i bærekraftsrapportering. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # Systemer for rapportering av klimagasser. En oversikt over ulike rapporteringsordninger for klimagasser, inkludert GHG Protocol, EU ETS og andre standarder brukt i bærekraftsrapportering. ## Rapporteringsordninger for klimagasser Lær om de ulike rapporteringsordningene for klimagasser som er populære i markedet i dag. En rapporteringsordning for klimagasser er et rammeverk eller program etablert for å kreve at virksomheter eller land måler, dokumenterer og rapporterer sine klimagassutslipp (GHG). Disse ordningene er utformet for å gi åpenhet, ansvarlighet og systematisk datainnsamling om utslipp av ulike klimagasser som karbondioksid, metan, lystgass osv. De rapporterte dataene bidrar til å informere klimapolitikk, støtter strategier for utslippsreduksjon, og kan brukes for etterlevelse av regelverk eller deltakelse i ordninger for handel med utslipp. Rapporteringsordninger for klimagasser varierer mye i sine metodikker, noe som betyr at de ofte ikke er sammenlignbare. De er også ofte åpne for subjektiv tolkning (eller feiltolkning), noe som gjør at noen av de mest betydningsfulle beslutningene er helt opp til den som rapporterer. ## Oversikt over rapporteringsordninger for klimagasser | Navn | Omfang av rapportering | Regulatorisk natur | Dekning | | --- | --- | --- | --- | | US EPA Greenhouse Gas Reporting Program (GHGRP) | Obligatorisk rapportering av store punktkilder og leverandører | Obligatorisk | Anlegg i USA som slipper ut ≥25 000 metriske tonn CO2e | | Greenhouse Gas Protocol (GHG Protocol) | Omfattende veiledning for bedrifters klimagassregnskap | Pålagt i ESRS (CSRD) og VSME | Selskaper, myndigheter, frivillige organisasjoner | | European Union Emissions Trading Scheme (EU ETS) | Handel og rapportering av utslipp fra visse sektorer | Obligatorisk | Kraftverk, industrier, flyselskaper i EU | | Global Reporting Initiative (GRI): 305 | Rapportere og offentliggjøre klimagassutslipp | Frivillig | Organisasjoner globalt | | ISO 14064 Standard | Internasjonal standard for kvantifisering og rapportering av klimagasser | Pålagt i ESRS (CSRD) | Organisasjoner globalt | ## Forholdet mellom klimagassrapportering og bærekraftsrapportering ### Globale standarder for bærekraftsrapportering Mange rammeverk for bærekraftsrapportering pålegger eller anbefaler spesifikke standarder for klimagassrapportering ved offentliggjøring av utslipp. For eksempel, hvis man rapporterer for å oppfylle kravene i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), må enheter innrette seg etter ESRS, som krever at man følger GHG-protokollen eller ISO 14064 for klimagassregnskap. På samme måte krever standarden for frivillig SMB-rapportering (VSME) obligatorisk rapportering av Scope 1- og 2-utslipp, og frivillig rapportering av Scope 3-utslipp etter GHG-protokollen. For detaljer, se våre artikler om [CSRD-krav](https://www.ducky.eco/en/support/csrd-requirements) og [VSME-standard](https://www.ducky.eco/en/support/vsme-standard). ### Nordiske standarder for bærekraftsrapportering NSRS og Miljøfyrtårn er frivillige rammeverk for bærekraftsrapportering med opprinnelse i Norden, begge i tråd med VSME. | Navn | Omfang av rapportering | Regulatorisk natur | Dekning | | --- | --- | --- | --- | | Miljøfyrtårn (Eco-Lighthouse) | Rapportering på ulike ESG-målinger | Frivillig | Kommuner, fylker, selskaper i Norden | | Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS) | Rapportering på ulike ESG-målinger | Frivillig | Små og mellomstore selskaper i Norden | /climate-reporting/introduction/scope1 page En introduksjon til Scope 1 klimagassutslipp, hvordan de defineres, beregnes og rapporteres i henhold til GHG-protokollen. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # En intro til Scope 1 klimagassutslipp En introduksjon til Scope 1 klimagassutslipp, hvordan de defineres, beregnes og rapporteres i henhold til GHG-protokollen. ## En introduksjon til Scope 1 klimagassutslipp Lær hvordan Greenhouse Gas (GHG) Protocol definerer Scope 1-utslipp, hvordan de beregnes og kravene en organisasjon må følge når de rapporterer sine Scope 1-utslipp. ## Hvordan er Scope 1-utslipp definert i GHG-protokollen? I henhold til GHG-protokollen må alle rapporterende organisasjoner oppgi klimagassutslipp knyttet til sin drift og kategorisere dem som direkte eller indirekte. Direkte utslipp er utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av selskapet. Indirekte utslipp oppstår som en følge av aktivitetene utført av det rapporterende selskapet, men de faktiske utslippene av klimagasser skjer ved kilder som eies eller kontrolleres av et annet selskap. Utslipp er videre delt inn i tre scopes. Direkte utslipp er inkludert i scope 1, mens indirekte utslipp er inkludert i scope 2 og scope 3. Mens et selskap har kontroll over sine direkte utslipp, har det innflytelse over sine indirekte utslipp. Scope 1 inkluderer utslipp som følge av aktiviteter som generering av elektrisitet, varme eller damp; produksjon eller prosessering av kjemikalier og materialer; transport av materialer, produkter og avfall; og ukontrollert utslipp av gasser eller damper fra industrielt utstyr. Det er fire ulike typer Scope 1-utslipp: * **Stasjonær forbrenning:** Utslipp fra brenning av drivstoff i stasjonært utstyr som kjeler, ovner og generatorer som brukes til å produsere elektrisitet, varme eller damp. Eksempel: Brenning av naturgass i en fabrikkkjele for å generere damp til en industriell prosess. * **Mobil forbrenning:** Utslipp fra drivstoff brent i selskapseide kjøretøy, som biler, lastebiler og varebiler. Eksempel: En firmabil brukt til tjenestereiser. * **Fugitive utslipp:** Utslipp fra utilsiktede lekkasjer eller utslipp av gasser, ofte fra industrielt utstyr. Eksempel: En kuldemedielekkasje fra et klimaanlegg. * **Prosessutslipp:** Utslipp som frigjøres direkte fra kjemiske eller industrielle prosesser på stedet under produksjon, ekskludert utslipp som følge av brenselsforbrenning. Eksempel: Karbondioksid generert under sementproduksjon eller metallsmelting. ## Hvilke krav skal følges ved rapportering av Scope 1 klimagassutslipp? [GHG Corporate Standard](https://ghgprotocol.org/corporate-standard) gir et sett med krav som organisasjoner må følge når de beregner og rapporterer sine Scope 1-utslipp: * Vurder prinsippene, kravene og veiledningen gitt av [GHG Protocol Corporate Standard](https://ghgprotocol.org/corporate-standard) og [GRI 305](https://www.globalreporting.org/publications/documents/english/gri-305-emissions-2016/) (Emissions 2016) * Følg European Sustainability Reporting Standards [(ESRS 1)](https://xbrl.efrag.org/e-esrs/esrs-set1-2023.html) og definer rapporteringsgrenser i henhold til standarden, og opplys om og forklar eventuelle ekskluderinger. For å vite om de ulike rapporteringsgrensene, [se vår artikkel om GHG-protokollen](https://www.ducky.eco/en/support/climate-reporting/the-ghg-protocol) * Selskaper må bruke utslippsfaktorer som inkluderer utslippene av alle klimagasser definert i [Kyoto-protokollen](https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Glossary:Kyoto_basket). I Ducky bruker vi utslippsfaktorer som samsvarer med dette kravet * Selskaper må oppgi valg av metode(r) og utslippsfaktorer som brukes for å beregne Scope 1-utslipp. * Selskaper bør rapportere Scope 1-utslipp i tonn karbondioksidekvivalenter (t CO₂e). ## Hvordan anbefaler GHG-protokollen å beregne Scope 1-utslipp? GHG-protokollen anbefaler følgende tilnærming for å beregne Scope 1-utslipp: 1. **Identifiser direkte utslippskilder:** Begynn med å identifisere alle selskapseide eller kontrollerte kilder som slipper ut klimagasser direkte ved å referere til de fire kildekategoriene nevnt ovenfor. Prosessutslipp er vanligvis bare relevante for visse industrisektorer som olje og gass, aluminium, sement osv. Produksjonsselskaper vil sannsynligvis ha direkte utslipp fra alle de viktigste kildekategoriene. Kontorbaserte organisasjoner kan ha direkte klimagassutslipp hvis de eier eller opererer kjøretøy, forbrennings-, kjøle- og klimaanlegg. 2. **Samle inn aktivitetsdata:** For hver kilde, samle inn data som kvantifiserer aktiviteten som er ansvarlig for utslipp. Eksempler inkluderer: * Drivstofforbruk (f.eks. liter diesel brukt i kjeler eller kjøretøy) * Tilbakelagt avstand (f.eks. kilometer kjørt av selskapseide kjøretøy) * Mengder gasser frigjort under industrielle prosesser Disse dataene kan vanligvis hentes fra dokumentasjon på drivstoffkjøp, måler- og overvåkningssystemer, regnskap eller andre operasjonelle logger. 3. **Bruk utslippsfaktorer:** Multipliser aktivitetsdataene for hver kilde med den passende utslippsfaktoren, som representerer mengden klimagass som slippes ut per aktivitetsenhet (f.eks. kg CO₂-ekvivalenter per liter diesel brent). 4. **Aggreger:** Summer utslippene fra alle identifiserte kilder for å beregne totale Scope 1-utslipp. Rapporter resultatene i tonn karbondioksidekvivalenter (t CO₂e). ## Hvordan beregnes Scope 1-utslipp i Klimarapportering? I henhold til GHG-protokollen bør Scope 1-utslipp beregnes ved hjelp av aktivitetsdatametoden. Dette innebærer å samle inn aktivitetsdata (drivstofforbruk, tilbakelagt avstand, utgifter til drivstoff) og bruke passende aktivitetsbaserte utslippsfaktorer for å fastsette utslipp. Det er flere måter å samle inn aktivitetsdata på: * **Direkte forbruksdata:** Bruk direkte målinger av drivstofforbruk, vanligvis i fysiske enheter som kWh eller MWh, hentet fra måleravlesninger eller drivstoffregninger (Høy nøyaktighet). * **Estimater basert på drivstoffutgifter:** Hvis målte data for drivstofforbruk ikke er tilgjengelige, kan man estimere drivstoffbruk ved å dele de totale drivstoffutgiftene (fra drivstoffregninger eller regnskap) på gjennomsnittsprisen for det drivstoffet (Middels nøyaktighet). * **Estimater basert på tilbakelagt avstand:** Estimer drivstoffbruk ved å multiplisere total tilbakelagt avstand (hentet fra kjørelogger eller kilometerteller) med drivstoffeffektiviteten til kjøretøyet (Middels nøyaktighet). Dette er kun anvendbart for mobile forbrenningskilder (Vennligst merk at denne metoden foreløpig ikke er tilgjengelig i Klimarapportering). Klimarapportering støtter for øyeblikket beregning av Scope 1-utslipp kun for stasjonære og mobile forbrenningskilder. Scope 1-utslipp beregnes ved hjelp av den aktivitetsbaserte metoden ved bruk av en av følgende aktivitetsdatatyper: * **Drivstoffbruk fra direkte måling:** Direkte målt data for drivstofforbruk i fysiske enheter (f.eks. liter eller m³ drivstoff forbrukt). Disse dataene må legges inn manuelt av brukeren. (Høy nøyaktighet) * **Drivstoffbruk fra drivstoffutgifter:** Hvis direkte målte data for drivstofforbruk ikke er tilgjengelige, estimeres drivstoffbruk fra utgifter til drivstoff (ved bruk av energiregninger eller regnskap). For å estimere drivstoffbruk fra drivstoffutgifter, deles de totale utgiftene på hver drivstofftype med gjennomsnittlig drivstoffpris for det drivstoffet. (Middels nøyaktighet) Etter å ha fastsatt drivstoffbruken, beregner verktøyet Scope 1-utslipp ved å multiplisere drivstoffbruken med relevante utslippsfaktorer. Siden verktøyet legger til grunn tilnærmingen om operasjonell kontroll for alle selskaper, vil utslipp fra drift av eide eller leasede eiendeler alltid falle under Scope 1. ## Hvem kan hoppe over denne kategorien? Selskaper kan ekskludere denne kategorien dersom de ikke eier eller opererer eiendeler som kan forårsake utslipp. Alle andre selskaper er pålagt å rapportere Scope 1-utslipp, fortrinnsvis ved bruk av den aktivitetsbaserte metoden. --- /climate-reporting/introduction/scope2 page En introduksjon til Scope 2 klimagassutslipp, hvordan de defineres, beregnes og rapporteres i henhold til GHG-protokollen. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # En intro til Scope 2 klimagassutslipp En introduksjon til Scope 2 klimagassutslipp, hvordan de defineres, beregnes og rapporteres i henhold til GHG-protokollen. ## En introduksjon til Scope 2 klimagassutslipp Lær hvordan Greenhouse Gas (GHG) Protocol definerer Scope 2-utslipp, hvordan de beregnes og kravene en organisasjon må følge når de rapporterer sine Scope 2-utslipp. ### Hvordan er Scope 2-utslipp definert i GHG-protokollen? I henhold til GHG-protokollen må alle rapporterende organisasjoner oppgi klimagassutslipp knyttet til sin drift og kategorisere dem som direkte eller indirekte. Direkte utslipp er utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av selskapet. Indirekte utslipp oppstår som en konsekvens av aktivitetene utført av det rapporterende selskapet, men de faktiske utslippene av klimagasser skjer ved kilder som eies eller kontrolleres av et annet selskap. Utslipp er videre delt inn i tre scopes. Direkte utslipp er inkludert i scope 1, mens indirekte utslipp er inkludert i scope 2 og scope 3. Mens et selskap har kontroll over sine direkte utslipp, har det innflytelse over sine indirekte utslipp. Scope 2 omfatter utslipp relatert til forbruk av innkjøpt energi i form av elektrisitet, damp, varme eller kjøling. Utslipp relatert til produksjon, utvinning og transport av innkjøpt energi er inkludert under Scope 3 kategori 3: Brensel- og energirelaterte aktiviteter. For nøyaktig Scope 2 klimagassregnskap bør selskapet bruke totale (eller brutto) energikjøp fra nettet i stedet for «netto» kjøp. Dette betyr at det bør inkludere den totale energien kjøpt fra nettet for Scope 2 (og skal ikke trekke fra elektrisitet det solgte til nettet). Produksjon på stedet (on-site) skal telles som Scope 1. Gå til vår supportside for en generell introduksjon til GHG-protokollen og hvordan den brukes til klimarapportering. ### Hva er kravene som skal følges ved rapportering av Scope 2 klimagassutslipp? Scope 2-veiledningen gir et sett med krav som organisasjoner må følge når de beregner og rapporterer sine Scope 2-utslipp: * Selskaper med virksomhet i markeder som tilbyr produkt- eller leverandørspesifikke data eller kontraktsmessige instrumenter, bør gjøre rede for Scope 2-utslipp ved bruk av både lokasjonsbaserte og markedsbaserte metoder. * Selskaper må bruke utslippsfaktorer som inkluderer utslippene av alle klimagasser inkludert i [Kyoto Protocol](https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Glossary:Kyoto_basket). I Ducky bruker vi utslippsfaktorer som samsvarer med dette kravet. * Selskaper må oppgi valg av metode(r) og utslippsfaktorer brukt for Scope 2-regnskapsføring. * Kontraktsmessige instrumenter i den markedsbaserte metoden må oppfylle et sett med kvalitetskriterier for å sikre at instrumentene er legitime og at det ikke skjer dobbelttelling av utslipp mellom forbrukere. * Selskaper må oppgi året som er valgt som basisår for beregning av Scope 2-utslipp. ### Hvordan anbefaler GHG-protokollen å beregne Scope 2-utslipp? Det er to hovedtilnærminger for å beregne klimagassutslipp fra energi kjøpt av det rapporterende selskapet. Disse er lokasjonsbaserte og markedsbaserte metoder. Kort fortalt tildeler den lokasjonsbaserte metoden utslipp basert på gjennomsnittlig utslippsintensitet i nettet der energien forbrukes, mens den markedsbaserte metoden tildeler utslipp basert på aktive valg som forbrukeren har gjort med hensyn til sin innkjøpte energi, for eksempel ved å kjøpe energi fra spesifikke leverandører eller ved å kjøpe kontraktsmessige instrumenter. **Markedsbasert metode** Den markedsbaserte metoden tildeler klimagassutslipp fra innkjøpt energi basert på de kontraktsmessige instrumentene kjøpt av forbrukeren (slik som opprinnelsesgarantier, direkte kontrakter eller leverandørspesifikke utslippsgrader). En forbrukers markedsbaserte utslipp vil være betydelig lavere hvis de har kjøpt kontraktsmessige instrumenter. Gjennom kontraktsmessige instrumenter kan forbrukere hevde at deres elektrisitet kommer fra en spesifikk generator eller leverandør og bruke den tilhørende utslippsfaktoren (oftest 0 g CO2e/kWh) i sine Scope 2-beregninger. Derimot er forbrukere som ikke har kjøpt noen kontraktsmessige instrumenter pålagt å bruke en restmiks (residual mix) i sin Scope 2-rapportering, som representerer all energi der energikilden ikke er verifisert av kontraktsmessige instrumenter. I det europeiske markedet utstedes kontraktsmessige instrumenter kun for fornybar energi. Som et resultat inneholder restmiksen vanligvis karbonintensive brensler som kull og gass, og har en høy utslippsintensitet (535 g CO2e/kWh for Norge i 2024). I EU og Norge er strømleverandører forpliktet av det reviderte elmarkedsdirektivet (2009/72/EF) til å opplyse om opprinnelsen til sine leveranser av elektrisk energi i det foregående året gjennom produktdeklarasjoner til forbrukere: * I tilfeller der opprinnelsesgarantier er kjøpt, kan CO2e-intensiteten rapportert av et spesifikt kraftverk brukes. * Dette tallet er ofte nær null eller til og med satt til 0 g CO2e/kWh (utostyrt livssykluspåvirkningen fra kraftverket og strømnettet). * Strømleverandører som ikke kjøper opprinnelsesgarantier må bruke en definert restmiks i sitt markedsføringsmateriell og på strømregninger. * I Norge har [The Norwegian Energy Regulatory Authority (NVE)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-301/KAPITTEL_8#%C2%A78-5) myndighet til å definere restmiksen. [The NVE electricity disclosure for 2024](https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/stroemdeklarasjoner/) er beregnet ut fra en europeisk restmiks, som ender på 535 g CO2e/kWh. * I Sverige har [Energimarknadsinspektionen (Ei)](https://ei.se/download/18.5b0e2a2a176843ef8f5b66/1615302978868/EIFS-om-ursprungsm%C3%A4rkning-av-el-EIFS-2013-6.pdf) denne myndigheten. [The Ei electricity disclosure for 2024](https://ei.se/bransch/ursprungsmarkning-av-el/residualmix) er beregnet ut fra en nordisk restmiks og er derfor noe lavere, på 465 g CO2e/kWh. **Lokasjonsbasert metode** Den lokasjonsbaserte metoden tildeler klimagassutslipp fra innkjøpt energi basert på gjennomsnittlig utslippsintensitet for energiproduksjonen innenfor et definert geografisk område og tidsperiode. Under denne metoden kan ikke selskaper senke sine Scope 2-utslipp ved å kjøpe «ren» elektrisitet - de eneste måtene å redusere strømutslippene på er at nettet som helhet blir renere eller at forbrukerens strømbruk reduseres. For lokasjonsbasert rapportering er det flere tolkninger av nettet som strømforbruket skjer på, alt fra lokalt til globalt. Alle alternativene har ulike avveininger og bruksområder, og hvert alternativ kan ha en betydelig effekt på din organisasjons beregnede Scope 2-utslipp. GHG-protokollen anbefaler å bruke regionale eller sub-nasjonale gjennomsnittlige utslippsfaktorer for nettet, med nasjonale faktorer som en reserve når mer detaljerte data er utilgjengelige. I Norge brukes oftest utslippsfaktorer på nasjonalt nivå. For eksempel er [NVE’s physical electricity disclosure at 11.9 g CO2e/kWh](https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/stroemdeklarasjoner/) (2024) en vanlig brukt utslippsfaktor for rapportering av lokasjonsbaserte Scope 2-utslipp. Den inkluderer utslipp fra norsk kraftproduksjon, samtidig som det tas hensyn til importert og eksportert elektrisitet. Bredere utvalg, som nordisk eller europeisk miks, brukes vanligvis ikke i klimagassrapportering. Disse er mer relevante for å beregne effekten av at et individ reduserer sitt personlige strømforbruk. ### Hvordan beregnes Scope 2-utslipp i Klimarapportering? I henhold til GHG-protokollen bør Scope 2-utslipp beregnes ved hjelp av aktivitetsdatametoden. Dette innebærer å samle inn aktivitetsdata (måleravlesninger, energiregninger eller energiutgifter) og bruke passende aktivitetsbaserte utslippsfaktorer for å fastslå utslipp. Det er flere måter å samle inn aktivitetsdata på: * **Direkte måleravlesninger eller strømregninger:** Bruk direkte målinger av energiforbruk, vanligvis i fysiske enheter som kWh eller MWh, hentet fra måleravlesninger eller energiregninger. (Høy nøyaktighet) * **Estimater basert på energiutgifter:** Hvis målte energidata er utilgjengelige, kan man estimere energibruk ved å dele de totale energiutgiftene (fra strømregninger eller regnskap) på gjennomsnittsprisen for den energitypen. (Middels nøyaktighet) * **Sekundære estimeringsmetoder (f.eks. Arealmetoden):** I tilfeller der forbruksdata ikke er eksplisitt tilgjengelig, slik som i fellesarealer uten individuelle målere, kan sekundære estimeringsmetoder brukes, som Arealmetoden. Denne fordeler bygningens totale strømforbruk til leietakere basert på deres okkuperte kvadratmeter og bygningens utnyttelsesgrad (Vennligst merk at Arealmetoden for øyeblikket ikke er tilgjengelig i Klimarapportering). I Klimarapportering beregnes Scope 2-utslipp ved hjelp av den aktivitetsbaserte metoden ved bruk av en av følgende aktivitetsdatatyper: * **Direkte måleravlesninger eller strømregninger:** Brukere legger manuelt inn direkte målte data for energiforbruk i kWh eller MWh basert på måleravlesninger eller energiregninger. (Høy nøyaktighet) * **Estimater basert på energiutgifter:** Hvis direkte målte data ikke er tilgjengelige, estimerer verktøyet energibruk fra rapporterte energiutgifter. Estimeringen deler totale utgifter til energi på den gjennomsnittlige enhetsprisen for energien. (Middels nøyaktighet) Etter å ha fastslått energibruk, beregner verktøyet Scope 2-utslipp by multiplying the energy use by relevant emission factors (se forrige avsnitt for detaljer). Siden verktøyet antar tilnærmingen for operasjonell kontroll for alle selskaper, kategoriseres utslipp fra innkjøpt energi alltid som Scope 2, enten eiendelene som bruker energien er selskapseide eller leasede. **Merk:** Hvis det rapporterende selskapet leier eller leaser en eiendel (f.eks. en bygning) og energiregningen er inkludert i leasing- eller leiebetalingen, vil de tilhørende utslippene ikke rapporteres under Scope 2. I stedet gjøres de rede for under kategori 3.8 (oppstrøms leasede eiendeler). ### Hvem kan hoppe over denne kategorien? Nesten alle virksomheter vil ha Scope 2-utslipp fordi de kjøper energi for å drive sine prosesser eller tjenester, med mindre de genererer all energien de trenger selv. Derfor bør selskaper ikke ekskludere denne kategorien fra sin klimagassrapportering. ### Hvorfor trenger vi to ulike metoder for å beregne Scope 2 klimagassutslipp? De to beregningsmetodene for Scope 2 gir hver sin ulike beslutningsverdi. Begge fremhever ulike muligheter for å redusere utslipp og redusere risiko. Det ultimate målet bør være systemomfattende utslippsreduksjon over tid for å begrense global oppvarming. Å oppnå dette krever klarhet i hva slags beslutninger individuelle forbrukere kan ta for å redusere både sine egne utslipp, samt hvordan de kan bidra til utslippsreduksjoner i nettet som helhet. Det er tre typer beslutninger selskaper kan ta som påvirker de totale utslippene fra strømnettet: **Plassering av virksomhet** Et selskaps valg av hvor det skal plassere sine kontorbygninger, industrifasiliteter, distribusjonssentre eller datasentre påvirker direkte dets klimagassutslipp, så vel som nettet som energibruken er basert på. For eksempel betyr plassering av nye anlegg på et klimagassintensivt nett at energibehovet vil bli møtt med høyere klimagassutslipp. Derimot kan plassering av virksomhet i områder med lavkarbon energiproduksjon, eller tilleggsfordeler som naturlig omgivelseskjøling eller varme, føre til lavere klimagassutslipp og kostnader. Derfor, fra et lokasjonsbasert perspektiv, vil et selskaps skifte av virksomhetssted resultere i bruk av en annen gjennomsnittlig utslippsfaktor for nettet, og muligens et skifte i energiforsyningen totalt sett. Fra et markedsbasert perspektiv kan en flytting resultere i endringer i leverandører (nye forsyningsområder), endringer i hvilke kontraktsmessige instrumenter som er tilgjengelige, handlinger fra andre forbrukere i markedet, eller restmiksen brukt på det stedet. **Fokus på energieffektivisering** Når et selskap har etablert en plassering for sin virksomhet, kan det redusere sine utslipp ved å senke sitt eget energibehov. Et selskap kan redusere energiforbruket gjennom tiltak som å velge et energieffektivt bygg, gjennomføre energieffektive oppgraderinger, bruke mer effektiv elektronikk eller belysning, og ta atferdsvalg som å slå av apparater når de ikke er i bruk. Derfor vil et selskaps skifte i energibehov innebære endringer i rapporterte Scope 2-utslipp. En nedgang i energiforbruket vil resultere i en nedgang i de totale Scope 2-utslippene, for både lokasjons- og markedsbaserte metoder. Fra et lokasjonsbasert perspektiv bidrar kollektive endringer i forbruk til endringer i nettets gjennomsnittlige utslippsfaktor over tid. Å flytte energiforbruket til perioder med lavutslippsproduksjon på nettet (ofte utenom rushtiden) kan bidra ytterligere til systemomfattende reduksjoner. Fra et markedsbasert perspektiv kan reduksjon av strømbehovet minimere ekstrakostnadene knyttet til kjøp av kontraktsmessige instrumenter til en premie over standard strømkostnader. **Handlinger for å påvirke nettets energimiks** Miksingen av produksjonsteknologier på et gitt nett avhenger av flere faktorer, inkludert tilgjengeligheten av naturressurser, lokal politikk og nåværende markedsdynamikk. Energiforbrukere kan påvirke disse faktorene direkte eller indirekte ved å sende markedssignaler, oftest gjennom kontraktsmessige innkjøpsavtaler. Når et selskap kjøper et stort volum av slike instrumenter, kan deres begrensede tilgang drive opp prisene. Høyere priser signaliserer i sin tur markedet om å utstede flere instrumenter, noe som kan gjøres mulig ved å bygge ny fornybar energikapasitet eller importere mer fornybar energi fra andre regioner. Over tid kan denne anskaffelsesinnsatsen skifte tilbuds- og etterspørselsmønstre, og påvirke både forbrukeratferd og leverandørers investeringsbeslutninger. Som et resultat utvikler nettets gjennomsnittlige utslippsfaktor og kostnaden for kontraktsmessige instrumenter seg, noe som til slutt påvirker både lokasjonsbaserte og markedsbaserte utslipp. ### Hvordan skal utslipp fra energibruk i leasede eiendeler allokeres? Energibruk i leasede bygninger eller fra leasede eiendeler kan være en betydelig kilde til utslipp. For å avgjøre om disse utslippene er relevante og hvilket scope de tilhører, må selskaper vurdere hvem som eier, opererer eller kontrollerer de leasede eiendelene. I henhold til [GHG Corporate Standard](https://ghgprotocol.org/sites/default/files/2022-12/Categorizing%20GHG%20Emissions%20from%20Leased%20Assets.pdf) gir leasingavtaler generelt operasjonell kontroll til leietakeren (lessee) med mindre annet er spesifisert. Dette betyr at hvis et selskap leier plass eller bruker en leaset eiendel, bør utslipp fra all innkjøpt energi rapporteres under Scope 2. På den annen side, hvis et selskap eier en eiendel, men leier den ut uten å operere den, kan de relaterte utslippene enten rapporteres under Scope 3 eller ekskluderes fra beholdningen basert på den valgte [consolidation approach](https://www.ducky.eco/en/support/climate-reporting/the-ghg-protocol). For eksempel, hvis selskapet ditt leaser en elbil, faller utslippene fra lading av kjøretøyet under ditt Scope 2, siden operasjonell kontroll ligger hos leietakeren. For utleier (lessor) ville utslippene knyttet til bilen vanligvis rapporteres under Scope 3, Kategori 13 (Nedstrøms leasede eiendeler), eller ekskluderes fra deres beholdning avhengig av konsolideringstilnærmingen de følger. --- /climate-reporting/introduction/scope3 page En introduksjon til Scope 3 klimagassutslipp, hvordan de defineres, beregnes og rapporteres i henhold til GHG-protokollen. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # En intro til Scope 3 klimagassutslipp En introduksjon til Scope 3 klimagassutslipp, hvordan de defineres, beregnes og rapporteres i henhold til GHG-protokollen. ## En introduksjon til Scope 3 klimagassutslipp Lær hvordan Greenhouse Gas (GHG) Protocol definerer Scope 3-utslipp, hvordan de beregnes og kravene en organisasjon må følge når de rapporterer sine Scope 3-utslipp. ### Hvordan er Scope 3-utslipp definert i GHG-protokollen? I henhold til GHG-protokollen må alle rapporterende organisasjoner oppgi klimagassutslipp knyttet til sin drift og kategorisere dem som direkte eller indirekte. Direkte utslipp er utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av selskapet. Indirekte utslipp oppstår som et resultat av det rapporterende selskapets aktiviteter, men de faktiske utslippene skjer ved kilder som eies eller kontrolleres av andre enheter. Utslipp er videre delt inn i tre scopes. Direkte utslipp er inkludert i scope 1, mens indirekte utslipp er inkludert i Scope 2 og Scope 3. Scope 2 består utelukkende av utslipp som stammer fra generering av innkjøpt energi, mens Scope 3 omfatter alle andre indirekte utslipp som oppstår i et selskaps verdikjede. Mens et selskap har kontroll over sine direkte utslipp, har det innflytelse over sine indirekte utslipp. GHG-protokollen deler Scope 3-utslipp inn i 15 distinkte verdikjedekategorier, som er forklart i detalj nedenfor. Scope 3 dekker både «oppstrøms» utslipp, de som oppstår i forsyningskjeden før selskapet produserer sitt produkt eller tjeneste, og «nedstrøms» utslipp, som oppstår etter at produktet eller tjenesten er solgt av selskapet. For eksempel vil et klesmerkes oppstrømsutslipp inkludere jordbruk og produksjon av stoff, mens nedstrømsutslipp vil inkludere vask, bruk og kassering av klærne av kundene. Tilsvarende, for et elektronikkselskap, kommer oppstrømsutslipp fra utvinning av metaller og produksjon av produktet, mens nedstrømsutslipp kommer fra bruk og eventuell resirkulering eller avhending av enhetene. Scope 3-utslipp representerer ofte den største andelen av et selskaps karbonutslipp, noen ganger rundt 90 %, men er samtidig de vanskeligste å måle og redusere fordi de involverer eksterne aktører og komplekse forsyningskjeder. ### Hva er kravene som skal følges ved rapportering av Scope 3 klimagassutslipp? [GHG Corporate Standard](https://ghgprotocol.org/corporate-standard) gir et sett med krav som organisasjoner må følge når de beregner og rapporterer sine Scope 3-utslipp: * Selskaper skal redegjøre for alle Scope 3-utslipp. Hvis noen Scope 3-kategori er ekskludert, må selskapet begrunne årsaken til ekskluderingen. * Selskaper skal følge European Sustainability Reporting Standards [(ESRS 1)](https://xbrl.efrag.org/e-esrs/esrs-set1-2023.html) og definere rapporteringsgrensene i henhold til standarden, og opplyse om og forklare eventuelle ekskluderinger. For å vite om de ulike rapporteringsgrensene, se vår artikkel [her](https://www.ducky.eco/en/support/climate-reporting/the-ghg-protocol). * Selskaper skal bruke utslippsfaktorer som inkluderer utslippene av alle klimagasser definert i [Kyoto-protokollen](https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Glossary:Kyoto_basket). I Ducky bruker vi utslippsfaktorer som samsvarer med dette kravet. * Selskaper skal oppgi valg av metode(r) og utslippsfaktorer som brukes for å beregne Scope 3-utslipp. * Selskaper skal rapportere Scope 3-utslipp i tonn karbondioksidekvivalenter (t CO₂-ekvivalenter). ### Hvordan anbefaler GHG-protokollen å beregne Scope 3-utslipp? GHG-protokollen grupperer Scope 3-utslipp i 15 distinkte verdikjedekategorier. For hver kategori gir den flere beregningsmetoder rangert etter spesifisitet og kvalitet på data, som balanserer nøyaktighet med innsats og datatilgjengelighet: ## Leverandørspesifikk metode * Denne metoden bruker primærdata fra leverandører, inkludert faktiske utslipp knyttet til produktet eller tjenesten som leveres. * Data kan hentes fra livssyklusanalyser, karbonfotavtrykk for produkter eller en miljødeklarasjon (EPD). * Det gir den høyeste nøyaktigheten og gjenspeiler unike leverandørspesifikke prosesser og effektivitet. Det krever imidlertid tett samarbeid med leverandører og betydelig innsats for datainnsamling. * Denne metoden er foretrukket for Scope 3-kategorier der presisjon er kritisk, som Scope 3 Kategori 1 (Innkjøpte varer og tjenester) og Scope 3 Kategori 2 (Kapitalvarer). ## Aktivitetsbasert metode * Denne metoden bruker fysiske aktivitetsdata som liter brennstoff forbrukt eller kilometer tilbakelagt. * Utslippsfaktorer tilsvarer disse fysiske enhetene (f.eks. kg CO2-ekvivalenter per km tilbakelagt). * Den er egnet når selskaper har tilgang til operasjonelle data, men ikke kan innhente leverandørspesifikke data. * Den er mer nøyaktig enn den utgiftsbaserte metoden, men krever innsamling og validering av aktivitetsdata. ## Hybrid metode * Hybridtilnærmingen kombinerer bruk av nøyaktige aktivitets-/leverandørspesifikke data der de er tilgjengelige, og fyller gjenværende gap med estimater basert på sekundærdata (utgiftsbasert, beskrevet nedenfor). * Denne metoden balanserer nøyaktighet med praktisk gjennomførbarhet og håndterer datagap effektivt. ## Utgiftsbasert (Spend-based) * Denne metoden estimerer utslipp basert på den økonomiske verdien av varer eller tjenester kjøpt. * Utslippsfaktorer uttrykt som kilo eller tonn CO2-ekvivalenter per valutaenhet (f.eks. per NOK eller euro brukt) brukes på utgiftsdataene. * Det er en top-down tilnærming som brukes når fysiske aktivitetsdata er utilgjengelige. * Den utgiftsbaserte metoden er mindre presis fordi den antar gjennomsnittlig utslippsintensitet på tvers av en sektor eller region. * Den brukes primært for kategorier med begrensede aktivitetsdata (for eksempel: innkjøpte tjenester) eller ved utførelse av innledende estimater. GHG-protokollen råder selskaper til å velge beregningsmetoder basert på betydningen av utslipp, datatilgjengelighet, forretningsmål, kostnad og innsats. Metoder med høyere spesifisitet og nøyaktighet er foretrukket for utslippskategorier som har større påvirkning. Selskaper kan også bruke ulike metoder innenfor en enkelt kategori for ulike aktiviteter. Protokollen oppmuntrer til bruk av detaljerte aktivitetsdata når det er mulig for å øke nøyaktigheten. ### Hvordan beregnes Scope 3-utslipp i Klimarapportering? Metodikken som brukes for å beregne Scope 3-utslipp varierer på tvers av de 15 ulike Scope 3-kategoriene. Hver kategori bruker spesifikke beregningsmetoder, som velges basert på faktorer som datatilgjengelighet og betydning. Nedenfor finner du korte forklaringer av alle 15 Scope 3-kategorier, sammen med en oversikt over hvordan hver beregnes i Klimarapportering. For mer informasjon, se vår artikkel om VSME [her](https://www.ducky.eco/en/support/vsme-standard). #### Kategori 3.1: Innkjøpte varer og tjenester **Hva er inkludert i denne kategorien?** Inkluderer alle oppstrøms (dvs. cradle-to-gate) utslipp fra produksjon av varer og tjenester kjøpt eller ervervet av det rapporterende selskapet. **Hvordan beregnes denne kategorien i Klimarapportering?** Denne kategorien er inkludert i Klimarapportering og beregnes ved hjelp av den utgiftsbaserte metoden ved å trekke ut den monetære verdien av innkjøpte varer og tjenester fra et selskaps regnskap og multiplisere den med relevante utgiftsbaserte utslippsfaktorer for å beregne CO2-ekvivalenter. **Hvilke grunner er det for å hoppe over denne kategorien?** Denne kategorien står for majoriteten av utslippene for de fleste selskaper. Derfor anbefales det ikke å hoppe over denne kategorien.