/climate-reporting section 2026-03-05T16:49:31+01:00 # Klimarapportering Finn nyttig informasjon om vårt klimarapporteringsverktøy for ditt ERP eller regnskapssystem. /climate-reporting/introduction section Finn nyttig informasjon om vårt klimarapporteringsverktøy for ditt ERP eller regnskapssystem. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # Introduksjon til klima- og bærekraftsrapportering Finn nyttig informasjon om vårt klimarapporteringsverktøy for ditt ERP eller regnskapssystem. Ducky og Visma Software gjør klima- og bærekraftsrapportering enklere for bedrifter gjennom integrasjon med ERP-systemer. /climate-reporting/introduction/short-intro page En kort introduksjon til hvordan Ducky og Visma Software gjør klima- og bærekraftsrapportering enklere for bedrifter gjennom integrasjon med ERP-systemer. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # Kort introduksjon for enklere klima- og bærekraftsrapportering En kort introduksjon til hvordan Ducky og Visma Software gjør klima- og bærekraftsrapportering enklere for bedrifter gjennom integrasjon med ERP-systemer. ## Passer bedrifter som har krav om klima- eller bærekraftsrapportering Ducky har i samarbeid med Visma Software utviklet et verktøy spesielt designet for å hjelpe bedrifter å komme i gang med bærekraftsstyring i sin virksomhet, direkte i sitt ERP system. Verktøyet ble lansert på Visma tech-festival 12.september 2024, og er tilgjengelig til alle Visma Software kunder gjennom deres IT-partnere og regnskapskontor. ### Hvorfor klima- og bærekraftsrapportering gjennom ERP? Verktøyet lanseres med en klimarapporteringsmodul, som gir deg som kunde en automatisk oversikt over utslipp fra din virksomhet, ved å koble deg til regnskapssystemet ditt eller laste opp en SAF-T fil fra regnskapet ditt. En detaljert oversikt over penger brukt i virksomheten (også kalt spend-metode) benyttes for å beregne utslippene fra ulike kontoer i regnskapssystemet . På under 5 minutter vil ditt selskap få en helhetlig oversikt over klimagassutslippene fra virksomheten, og kunne eksportere en klimagassrapport du kan sende til dine interessenter. ### Hva bærekraftsrapportering? EU sitt nye bærekraftsdirektiv vil være en av de viktigste grunnene til at flere og flere selskaper må starte sin omstillingsreise. Det vil bli lansert funksjonalitet fortløpende som er tilpasset rapportering til bærekraftsdirektivet, og datainnsamling og rapporter vil være ferdig strukturert i de formatene og indikatorene ESRS-rammeverket krever. Slik kan du som kunde være trygg på at krav er i varetatt i verktøyet. I løpet av 2025 vil verktøyet dekke alle krav til klimarapportering og følge med på endring for de fleste sektorer i Norge. ### Hvordan kan jeg komme i gang? Bruker du Visma Software eller har du produkter fra dem? Da kan du få tilgang til verktøyet direkte i ditt ERP-system! [Kontakt Visma her](https://www.vismasoftware.no/erp/business-nxt/klimarapportering#kontakt) Bruker du ikke Visma? Da kan du [ta kontakt med oss her](https://www.ducky.eco/), så hjelper vi deg å sette det opp via en SAF-T fil fra ditt ERP-system. --- /climate-reporting/introduction/what-are-the-drivers page En oversikt over hvorfor små og mellomstore bedrifter bør engasjere seg i klima- og bærekraftsrapportering, inkludert krav fra kunder, tilgang til finansiering og lovpålagte krav. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # Hva er driverne for klima- og bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter? En oversikt over hvorfor små og mellomstore bedrifter bør engasjere seg i klima- og bærekraftsrapportering, inkludert krav fra kunder, tilgang til finansiering og lovpålagte krav. Få oversikt over de viktigste driverne for klima- og bærekraftsrapportering for det norske SMB-markedet ## Introduksjon til tema **Hvorfor klima- og bærekraftsrapportering - hva er det langsiktige målet?** Små og mellomstore bedrifter (SMB-er) spiller en viktig rolle i overgangen til en mer bærekraftig og inkluderende økonomi. Ved å jobbe med miljømessige-,sosiale- og styringsutfordringer, som for eksempel klimagassutslipp, kan disse bedriftene styrke sin konkurransekraft og stå bedre rustet for fremtiden. Klima- og bærekraftsrapportering hjelper bedriftene med å møte kravene fra investorer og långivere, og gir samtidig den nødvendige informasjonen til større selskaper som etterspør bærekraftsdata fra sine leverandører. Dette gjør det enklere for SMB-er å få tilgang til finansiering og konkurrere i et stadig mer utfordrende marked som ofte favoriserer store selskaper. ### Hva er bærekraftsrapportering? Bærekraftsrapportering handler om å dokumentere og dele standardisert informasjon om hvordan en bedrift påvirker miljøet, samfunnet og hvordan den styres (ofte kalt ESG – environment, social and governance). Bedrifter som rapporterer og er mer åpne, gir kunder, investorer og andre interessenter en bedre forståelse av bedriftens påvirkning, risiko og muligheter. utfordringer, muligheter og prestasjoner. ### Hva er klimarapportering? Klimarapportering handler om kartlegging av klimagassutslipp fra hele bedriftens virksomhet, og er en liten, men ofte tidkrevende og vanskelig del av en bedrift sin bærekraftsrapportering. Klimarapportering deles typisk inn i Scopes, som kategoriserer direkte og indirekte utslipp. Scope 1 er bedriftens direkte utslipp som kommer fra produksjon og transport, som kan omfatte forbrenning av drivstoff i fabrikker for å produsere egen energi, produksjons- og prosessutslipp, lekkasje av kjølevæsker, all bruk av bedriftens kjøretøy. Scope 2 er bedriftens indirekte utslipp av innkjøp av energi, og omfatter energibruk, fjernvarme, damp og kjøling. Scope 3 tar for seg indirekte utslipp fra bedriftens verdikjede, og inneholder alt av utslipp fra ansattereiser, arrangementer, innkjøp og salg av varer og tjenester (opp- og nedstrømsverdikjede). Klimarapportering krever i de fleste tilfeller en god styring på alle områder som påvirker utslipp, som energiforbruk, drivstofforbruk, innkjøp og salg av produkter og tjenester, og har historisk vært knyttet til mye manuelt arbeid. Ofte er dette en fulltidsjobb som kun de største bedriftene har ressurser til å gjennomføre. ### Hvorfor er klima- og bærekraftsrapportering viktig for små og mellomstore bedrifter (SMB)? Klima- og bærekraftsrapportering blir stadig viktigere for å hjelpe SMB-er å overleve. Hjelp til å konkurrere mot større bedrifter som har bedre bærekraftsscore, til å vinne anbud, holde på viktige kontrakter med store kunder som øker kravene til bærekraftsstyring, redusere risikoen for alle de samarbeider med, og unngå dårlig omdømme - er alle grunner for at SMB-er bør starte sitt arbeidet med klima- og bærekraftsrapportering nå. Når en bedrift starter et mer systematisk arbeid med klima og bærekraft, kan de også bidra til å løse globale problemer som klimautslipp og ressursbruk, og vil gjøre de mer robust og forberedte på fremtidens økende krav. Her er noen grunner til at SMB-er bør rapportere på bærekraft: **Krav fra samarbeidspartnere og kunder** Større selskaper er already pålagt bærekraftstrapportering, og dette vil påvirke mindre bedrifter i deres verdikjede. Hvis en SMB er leverandør til et større selskap, kan de bli bedt om å vise hvordan de jobber med å redusere sin klima- og bærekraftsrisiko for å fortsette samarbeidet. Det kan være å vise til sine egne bærekraftsmål eller synliggjøre klimautslipp fra virksomheten. **Tilgang til finansiering** Banker og investorer stiller stadig oftere bærekraftskrav for å gi lån eller investeringer. SMB-er som kan dokumentere sitt bærekraftsarbeid, har bedre sjanse for å få tilgang til kapital og kan få bedre vilkår. **Forventninger fra forbrukere og ansatte** Dagens forbrukere og ansatte forventer at bedrifter tar ansvar for miljø og sosiale forhold. Bedrifter vil både unngå bøter og samtidig bygge tillit og et godt omdømme. **Lovpålagte krav** EU og Norge har vedtatt lover som stiller krav til bærekraft i næringslivet, som f.eks. krav om at offentlige anskaffelser skal ta hensyn til miljø og klima. Selv om ikke alle SMB-er har direkte rapporteringskrav, vil de i stor grad påvirkes av at store bedrifter må hente bærekraftsdata fra sine leverandører. **Klimaendringer påvirker bedrifter** Klimaendringer kan føre til økt risiko for SMB-er, som skader på infrastruktur, avbrudd i forsyningskjeder og økte kostnader på grunn av ekstremvær. Ved å jobbe systematisk med bærekraft kan SMB-er forberede seg på disse risikoene, samtidig som de kan finne nye muligheter for vekst og innovasjon i et skiftende klima. ### Hvordan fungerer bærekraftsrapportering? Bærekraftsrapportering består av tre hoveddeler – rammeverk, standarder og protokoller – som hjelper bedrifter å rapportere sin påvirkning på miljø og samfunn. **Rammeverk:** Dette er retningslinjer som hjelper bedrifter med å identifisere og rapportere viktige bærekraftspørsmål. Kjente rammeverk inkluderer Global Reporting Initiative (GRI) og Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Disse rammeverkene har som mål å forbedre åpenhet og ansvarlighet i rapporteringen. **Standarder:** Standarder er detaljerte retningslinjer som bygger på rammeverkene. De spesifiserer hva bedrifter skal rapportere, som for eksempel klimautslipp eller vannforbruk, med konkrete krav og målinger. Den mest aktuelle i disse dager er European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som selskaper er pliktige til å bruke nåde de rapporterer etter CSRD. **Protokoller:** Protokoller er praktiske verktøy eller metoder som hjelper bedrifter å samle inn og rapportere data på en konsekvent måte. Dette kan gjelde for eksempel klimagassutslipp eller avfallshåndtering. Den mest kjent og aktuelle i denne sammenhengen er kanskje GHG-protokollen. Kort oppsummert vil rammeverkene forklare hvorfor man skal rapportere (prinsipper), standardene forteller hva man skal rapportere (krav), og protokollene viser hvordan man skal gjøre det (metoder). ### Hvem må forholde seg til bærekraftsrapportering i dag? De aller største børsnoterte selskaper har i flere år inkludert bærekraft i sine årsrapporter. Virkeområdet for EUs bærekraftrapporteringsdirektiv (CSRD) blir jevnlig utvidet, og fra 1.januar 2024 innlemmes alle bedrifter med flere enn 250 ansatte, høy omsetning og/eller høy egenkapital i regelverket. Disse må da sende inn rapporter for regnskapsåret 2024 i 2025. Dette vil i praksis si ca 2000 bedrifter i Norge, i tillegg til alle deres datterselskaper. I dag finnes det over 650 000 små og mellomstore bedrifter i Norge. Hvor mange av dem som indirekte treffes av myndighetskravene til de største bedriftene er usikkert, men antallet øker år for år. Vi tør påstå at de fleste bedrifter vil måtte levere på ett eller flere rapporteringskrav innen utgangen av 2027. ### Hvordan utspiller dette seg i praksis for norske SMB-er? #### Søke om lån i banken Bankene har flere myndighetskrav som gjør at de vil kreve klima- og bærekraftsdata fra sine kunder, i forbindelse med leverandørforhold, kundeforhold og lånesøknader. EU-taksonomien krever at norske banker rapporterer hvor stor andel av deres utlån og investeringer som er i tråd med miljømessige mål. Dette gjøres gjennom en beregning kalt Green Asset Ratio (GAR), som påvirker hvor gode renter bankene får fra sine långivere. Det er rimeligere for banken å ha en utlånsportefølje som er i tråd med miljømessige mål, og dette kan gi deg som kunde bedre lånebetingelser. Derfor ser vi at stadig flere banker tilbyr grønne lån, hvor de differensierer på lånevilkår for prosjekter eller investeringer som kan kvalifiseres som grønne. For eksempel kan din bedrift kvalifisere til et grønt lån hvis du kan vise at prosjektet vil redusere utslipp eller energibruk, og du kan få finansiering til et enkelttiltak eller til en større omstilling av bedriften. I praksis vil du kunne gå til en bank og forhandle fram bedre lånevilkår hvis du kan dokumentere at du har redusert utslippene dine innenfor relevante områder. I tillegg til EU-taksonomien, er bankene definert som store konsern og må rapportere i henhold til regnskapsloven (som har inkorporert EU sitt direktiv for bærekraftsrapportering). I den sammenheng vil bankene kunne etterspørre klimaregnskap fra leverandører, leveranser eller prosjekter, for å vurdere risiko i egen verdikjede. Banker må også følge Finanstilsynet sine retningslinjer for innvilgning og overvåking av lån, som er regulert av den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA). Her kommer krav om miljødokumentasjon i form av for eksempel energisertifikat eller utslippsregnskap for bygg som stilles som sikkerhet. #### Rapportere til dine eiere På samme måte som banker, er finansielle investorer underlagt EU-taksonomien, og må rapportere på andelen av investeringsporteføljen som følger miljømessige mål. Små og mellomstore bedrifter med finansielle investorer på eiersiden vil møte krav om klimarapportering, både direkte (Scope 1 og 2) og indirekte fra verdikjeden sin (Scope 3). Innad i konsern vil Regnskapsloven, som nå har innlemmet EU sitt direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD), være den sterkeste driveren for bærekraftsrapportering. Datterselskapene møter betydelig strengere og mer omfattende krav her enn i leverandørkjeden sin, da konsernet skal rapportere for alle datterselskap som helhet og må redegjøre for alle bærekraftsforhold i detalj. #### Skaffe nye kontrakter og beholde større kunder Dette er kanskje det området hvor flest små og mellomstore bedrifter møter rapporteringskrav i dag. Som leverandør til en stor kunde, vil du inngå i deres verdikjede og bli omfattet av deres prosess for å redegjøre for bærekraftsrisikoer. Både som følge av EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv (CSRD), åpenhetsloven, og EUs lov om gjennomføring av aktsomhetsvurderinger (CSDDD). Selv de aller minste bedriftene må kunne redegjøre for hvordan de håndterer korrupsjon, lovbrudd og menneskerettigheter, i tilfeller hvor risikoen anses som vesentlig. I tillegg kommer krav fra investorer og eiere om å levere på strategier og mål som er publisert i årsrapporter. Spesielt børsnoterte selskaper har en juridisk forpliktelse. Både CSRD, CSDDD og åpenhetsloven inneholder bestemmelser om bøter der kravene ikke følges opp. Hvordan store bedrifter gjør dette i praksis varierer. Men de fleste har etiske retningslinjer (Code of Conduct) bakt inn i leverandørkontraktene sine, som du som leverandør har pliktet deg til å følge. Noen kunder krever at du har en sertifisering for å få en kontrakt. Dette er en måte for de store bedriftene å dokumentere at du har klima og miljøstyring på plass, og dermed redusere sin risiko. Miljøfyrtårn, ISO 14001, Science Based Target Initiative (SBTi) er gjengangere, selv om disse standardene er langt mer omfattende enn hva som forventes av små og mellomstore bedrifter fra myndighetenes side. I tillegg må store selskaper hente inn data for å utføre analyser, utarbeide strategier og tiltak som de rapportere på. Regnskapsloven, hvor EU sitt direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) er innlemmet, krever at de store bedriftene gjennomfører vesentlighetsanalyse av verdikjeden sin og iverksetter tiltak for alle vesentlige risikomomenter de har identifisert. For deg som leverandør kan dette føre til krav om å levere en klimarapport av bedriftens direkte utslipp (Scope 1 og 2), og kan binde deg til å gjennomføre tiltak for å redusere dine utslipp. Rapportering på indirekte utslipp fra din verdikjede (Scope 3) kommer i økende grad, noe som gjør arbeidet enda mer tidkrevende for små og mellomstore bedrifter. Åpenhetsloven krever en aktsomhetsvurdering av verdikjeden, hvor risiko knyttet til korrupsjon, ansatteforhold, brudd på grunnleggende menneskerettigheter og diskriminering identifiseres. Innhenting av data fra underleverandører for å vurdere risiko gjøres gjerne gjennom spørreskjema eller egen programvare. Strategi og tiltak må publiseres offentlig. Bedrifter ned til 50 ansatte kan være omfattet av Åpenhetsloven direkte, men alle kan rammes indirekte, så denne rapporteringen er vesentlig for SMB-er, og møter dem i de fleste kontraktsforhold. For de aller største selskapene, som blir omfattet av EU sitt aktsomhetskrav (CSDDD) vil plikten til å gjøre aktsomhetsvurderinger også omfatte miljø. For små og mellomstore bedrifter er leverandørkjederapportering tidkrevende og det krever mye manuelt arbeid å sammenstille data fra ulike systemer. Gjennom ERP-systemer kan relevante opplysninger om interessenter og underleverandører hentes ut, og aktsomhetsvurderinger og andre opplysninger enkelt dokumenteres. Forenkling av rapportering på Åpenhetsloven er høyt prioritert i videreutvikling av klimarapporteringsverktøyet, og vil adresseres i løpet av det første halvåret av 2025. #### Deltakelse i offentlige anskaffelser og anbudsprosesser I store offentlige anbud kan klimaregnskap eller sertifiseringer av bedriften være et av kravene for å bli kvalifisert og i det hele tatt få lov til å konkurrere om kontrakten. Men det offentlige har ikke lov å stille krav som er diskriminerende, unødig konkurransebegrensende krav, eller irrelevante. Det vil derfor kun forekomme i anbud hvor det overordnede utslippet til bedriften har tilknytning til det som skal leveres. Det offentlige er nå pålagt å hensynta klima- og miljøhensyn i kravspesifikasjon i sine anbud. For mange store anbud, vil klima- og miljø som oftest vektes med 30 % som tildelingskriterium. Eksempelvis slik at leverandøren premieres for bruk av elbiler eller miljøvennlig asfalt. I praksis blir imidlertid ofte klima- og miljøhensyn kravstilt i kravspesifikasjonen, fordi det vil kunne gi en bedre klima- og miljøeffekt. Det vil også kunne være enklere for det offentlige å vurdere om disse er oppfylt eller ikke. Eksempelvis med et krav om det kun skal benyttes el-biler eller miljøvennlig asfalt. Sertifiseringer eller klimaregnskap for bedriften kan typisk ikke vektlegges under tildelingskriterium. Dette fordi det kun sier noe om leverandøren som foretak og ikke den konkrete leveransen. De benyttes derfor som kvalifikasjonskrav. Et klimabudsjett (og påfølgende klimaregnskap) for en leveranse eller et prosjekt, sier derimot noe om klima- og miljøgevinstene ved det aktuelle tilbudet og kan evalueres og gi poeng. Dette vil i tilfellet følges opp i kontraktsvilkårene i anbudet. Det kan gi en leverandør en potensiell bonus eller sanksjon hvis man går over eller under budsjettet som man har blitt premiert for i evalueringen av tilbudet. I disse tilfellene vil leverandøren derfor ha behov for et miljøregnskap som matcher budsjettet, som er mer detaljert enn et klimaregnskap basert på hovedboken og gjør det mulig å etterprøve klima- og miljøgevinstene. Klimabudsjett for prosjekter er identifisert som en viktig oppgradering av klimarapporteringsverktøyet på kort sikt. Det ligger allerede mange relevante opplysninger i regnskapssystemene - men det trengs veiledning i beste praksis og mulighet for å gjøre tilpasninger på importerte prosjektregnskap i klimaregnskapet. ### Hva er ERP-leverandørens rolle? Gjennom ERP-systemer har bedrifter allerede samlet en god del av den informasjonen som kreves for å rapportere på klima og bærekraft. I tillegg er opplysninger som er lagret i ERP-systemer ofte sporbare med versjonshistorikk, noe som gjør det mulig å undersøke årsaken til eventuelle avvik lenge etter de har oppstått. Dette er store fordeler for eiere, banker og store kunder som forsøker å få kontroll på sine verdikjeder, og for regnskapsførere og revisorer som i økende grad får i oppgave å ettergå slike opplysninger. Regnskapet og hovedboken gir en komplett og standardisert oversikt over alle penger og større eiendeler, som er et godt utgangspunkt for å estimere bedriftens klimautslipp. Disse opplysningene går gjennom flere runder med kvalitetskontroll eller revisjon, og kan ikke vilkårlig endres, noe som reduserer risikoen for feil betraktelig sammenlignet med manuelt input. For å ta et eksempel, så viser forskning at 1-5% av cellene som legges inn i et regneark inneholder feil. Man kan bare tenke seg hvor stort avviket kunne blitt om ansatte uten erfaring med miljørapportering hadde gjort hele denne jobben manuelt. Smarte strømmålere og utleggsføring for ansatterereiser er de neste datakildene som skal integreres med klimarapporteringsverktøyet, og vil gi et enda mer nøyaktig utslippsregnskap. Slike opplysninger vil overstyre forbruksdata med såkalt aktivitetsdata - for eksempel antall kilometer eller kilowattimer. Andre datakilder som lønnssystemer kan hjelpe med å svare opp flere sosiale- og styringsspørsmål i en bredere bærekraftsrapportering. ERP-leverandøren er ekspert på eget system og vil være en god støttespiller i å sette opp og veilede kunden for å få et så nøyaktig bærekraftsregnskap som mulig. Overalt hvor det er mulig bør man legge inn og oppdatere opplysninger én enkelt gang - i ett system - og hente dem ut til flere formål. Det er et enormt potensial for effektivisering og økt konkurransekraft for SMB-er! ### Oppsummering av drivere i markedet Det er viktig for de fleste små og mellomstore bedrifter å forberede seg på absolutte krav som kommer fra ulike interessenter. Kravene er allerede i dag utfordrende for SMB-er i konkurransen med større selskaper: de mangler sikkerhet for å ta opp større lån og har dermed vanskelig for å få gjennomføre investeringer i grønn maskinpark og infrastruktur; de har ikke kapasitet til å søke støtteordninger; de taper anbud i konkurranse med større aktører som har miljøstyringssystemer på plass og scorer bedre; de mangler ressurser og ekspertise på bærekraft og har ikke systemer på plass for å kontrollere egen verdikjede. Ducky Klimarapportering ønsker å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å beholde konkurransekraft og forenkle omstillingen til en grønnere bedrift. --- /climate-reporting/introduction/common-abbreviations page En oversikt over vanlige forkortelser og akronymer brukt i klima- og bærekraftsrapportering, med korte beskrivelser av hva de betyr. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # Vanlige forkortelser i bærekraftsrapportering En oversikt over vanlige forkortelser og akronymer brukt i klima- og bærekraftsrapportering, med korte beskrivelser av hva de betyr. ## Vanlige forkortelser i bærekraftsrapportering I denne artikkelen finner du vanlige forkortelser og akronymer som er brukt i klima- og bærekraftsrapportering, og en kort beskrivelse av hva de betyr. * **EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group):** EU-organisasjonen ansvarlig for standardisering av finans- og bærekraftsrapportering. * **CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive):** EU-regelverk som krever at store selskaper utfører bærekraftsrapportering. I Norge gjelder dette for omtrent 1200 selskaper. Regelverket trådte i kraft gjennom en nylig oppdatering av den [norske Regnskapsloven.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2024-06-21-42) * **LSME (Sustainability Reporting for Listed SMEs):** Kommende EU-regulering som krever bærekraftsrapportering for børsnoterte små og mellomstore bedrifter. I Norge er det kun et fåtall selskaper (omtrent 70 selskaper), som blir omfattet av denne regelinnføringen. * **VSME (Voluntary Reporting Standard for SMEs):** Kommende EU-standard for frivillig og enklere rapportering for alle andre små og mellomstore bedrifter (titalls tusen i Norge). [Se EFRAG-nettstedet](https://www.efrag.org/en/projects/voluntary-reporting-standard-for-smes-vsme/concluded) for detaljer om den ferdigstilte standarden. I de nyeste oppdateringene høsten 2024 ble utkastet til standarden forenklet betydelig, og modulen for rapportering av forretningspartnere (inkludert scope 3) ble utsatt. * **ESRS (European Sustainability Reporting Standards):** EU-standardens datapunkter for bærekraftsrapportering for store selskaper. * **ESRS-LSME (ESRS for Listed SMEs):** EU-standarden for forenklet rapportering for små og mellomstore børsnoterte selskaper. Standarden kan være nyttig for datterselskaper som skal rapportere til morselskap eller som en del av en konsolidert konsernrapportering. * **ESEF (European Single Electronic Format):** En etablert EU-standard for både finansiell og bærekraftsrapportering. Formatet tjener mange formål, inkludert standardisering av XBRL. * **XBRL/iXBRL ((inline) eXtensible Business Reporting Language):** Dataspråk for bærekrafts- og finansrapportering. Brukes blant annet til CSRD-rapportering. Finnes både som et rent maskinlesbart XML-format og et inline-format som kan vises i en nettleser. XBRL-programvare (f.eks. Arelle, CoreFiling) lar oss eksperimentere og lage utkast til filer. * **ESRS XBRL Taxonomy:** Gjør det mulig for selskaper å digitalt merke sine bærekraftsrapporter i samsvar med ESRS. Regler for merking vil bli vedtatt senere, men i mellomtiden kan vi bruke foreløpige tagger fra ESRS. [Se EFRAG-nettstedet](https://www.efrag.org/en/projects/voluntary-reporting-standard-for-smes-vsme/concluded) for mer informasjon om taksonomien. Blir for øyeblikket implementert av Altinn for opplasting av CSRD-rapporteringsfiler i 2025. * **SAF-T (Standard Audit File-Tax):** Standardisert filformat for skatterapportering. En slik fil må produseres hvis skattemyndighetene ber om det. Heldigvis kan du eksportere den fra ethvert regnskapssystem. Den nye [v1.3-standarden som gjelder fra 2025, finnes på Skatteetatens nettsider.](https://www.skatteetaten.no/en/business-and-organisation/start-and-run/best-practices-accounting-and-cash-register-systems/saf-t-financial/) * **CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive):** Kommende EU-lovgivning som krever at store selskaper sporer verdikjeden sin (som Åpenhetsloven i Norge, men strengere). Vil være en kraftig driver for bærekraftsrapportering fra små leverandører til store kjøpere. * **SMEs (Small and Medium Enterprises):** Selskaper som IKKE defineres som mikro eller store i henhold til [Regnskapsloven.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-56/KAPITTEL_1#%C2%A71-5) Det betyr at de oppfyller ingen eller bare ett av disse tre kriteriene for store selskaper: * Totalt balansebeløp: NOK 290 millioner * Salgsinntekter: NOK 580 millioner * Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 årsverk * **GHG Protocol (Greenhouse Gas Protocol):** Tilbyr verktøy, standarder og veiledning for å måle og spore klimagassutslipp. --- ## Scope 1, 2 og 3 GHG protokollen er et av de mest brukte rapporteringsformatene i EU, med tre kategorier (scopes), slik at virksomheters utslipp kan sammenliknes på tvers av landegrenser og bransjer. * **Scope 1:** Inneholder alt av direkte utslipp fra forbrenning av drivstoff i virksomhetens eiendeler (som brenning av kull, diesel eller utslipp av andre klimagasser). * **Scope 2:** Inneholder alt av indirekte utslipp knyttet til energibruk i virksomheten (gjerne strømbruk i bygg, fjernvarme og lading av elektriske kjøretøy). * **Scope 3:** Alle andre indirekte utslipp - for eksempel innkjøp og salg av produkter og tjenester i leverandørkjeden, eller ansattereiser. * **ERP-system (Enterprise Resource Planning system):** Ethvert IT-system som brukes av selskaper for å holde kontroll på ressurser, som regnskap og varelager. * **NACE (European Classification of Economic Activities):** Indikerer hovedaktiviteten til ethvert selskap i Norge og EU. Vi henter også utslippsfaktorer per NACE-kode. --- /climate-reporting/introduction/vsme page Oversikt over VSME-standarden for bærekraftsrapportering, designet for å forenkle rapportering for små og mellomstore bedrifter og hjelpe dem med å oppfylle krav fra interessenter. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # VSME-standarden Enklere bærekraftsrapportering for små bedrifter Oversikt over VSME-standarden for bærekraftsrapportering, designet for å forenkle rapportering for små og mellomstore bedrifter og hjelpe dem med å oppfylle krav fra interessenter. Se hva den nylig lanserte VSME-standarden inneholder og hvordan den kan hjelpe deg som liten og mellomstor bedrift med å spare penger, bygge merkevare og gi investorer, kunder og långivere opplysningene de trenger** Kravene til åpenhet rundt hvordan bedrifter behandler miljøet og sine ansatte blir stadig strengere. Det er ikke lenger bare store konserner som blir gransket – små og mellomstore bedrifter (SMB) må også vise hva de står for. Investorer, kunder, långivere og store oppdragsgivere trenger å få fakta på bordet. Her kommer den frivillige standarden for bærekraftsrapportering i små- og mellomstore foretak (**VSME**) på banen. Den skal hjelpe mindre virksomheter med å synliggjøre sine bærekraftsinitiativer – uten å drukne i papirarbeid eller kompliserte faguttrykk. **VSME ble oversendt fra EUs standardiseringsorgan EFRAG til EU-kommisjonen 17. desember 2024.** Vi forventer at standarden blir vedtatt av EU-kommisjonen om ikke lenge, og at den finner veien til Norge på lik måte som CSRD som nå er tatt inn i regnskapsloven. VSME er også kompatibel med datastandarden som ligger bak CSRD, slik at opplysninger i størst mulig grad blir sammenlignbare mellom alle selskaper. I denne artikkelen forklarer vi VSME-standarden på en lettfattelig måte. Vi dykker spesielt ned i et av de viktigste områdene – **B3: Energi og klimagassutslipp**. Du trenger verken et konsulentteam eller ukesvis med tungt arbeid for å få det til. Det finnes verktøy (for eksempel NSRS og Ducky klimarapportering) som hjelper deg med å samle inn data, gjøre beregninger og publisere en rapport som er både solid og forståelig. Uten at det koster skjorta. --- ## Hvorfor VSME-standarden? VSME-standarden er utviklet for å gi mindre bedrifter en tydelig vei til god bærekraftsrapportering, gjøre dette til et konkurransefortrinn, og lette byrden fra dagens situasjon hvor forskjellige interessenter krever forskjellig informasjon. Det handler om å bevise at leverandørkjeden din ikke ødelegger miljøet, at de ansatte behandles ordentlig og at du ikke bare tenker kortsiktig profitt. For små virksomheter er tid og penger ofte en kanpp ressurs. Store, kostbare ESG-rapporter er ikke gjennomførbart. VSME-standarden skreller bort unødig kompleksitet og hjelper deg å fokusere på det som virkelig betyr noe. Dermed blir det lettere å møte forventningene fra større kunder og långivere som nå etterspør mer. --- ### Hvordan er den bygget opp? VSME-standarden er delt inn i to moduler: **Grunnmodul:** En god start for de aller minste selskapene eller for første rapporteringsår. Denne dekker essensielle temaer som energiforbruk og arbeidsforhold. **Omfattende modul:** For de som ønsker å gå mer i dybden. Her får du et mer detaljert bilde av bedriftens miljømessige og sosiale fotavtrykk. All informasjon skal være relevant, ærlig, sammenlignbar, forståelig og dokumenterbar. Målet er å gi et åpent innblikk i hvordan du driver virksomheten. --- ### Hva inneholder grunnmodulen? Grunnmodulen dekker en rekke emner, alle med egne koder: **B1 – Grunnlag for rapportering:** Hvordan du setter opp rapporten. **B2 – Praksis, retningslinjer og fremtidsplaner:** Nåværende bærekraftstiltak og planer fremover. **Miljøtemaer:** **B3 – Energi og klimagassutslipp:** Hovedfokus i denne artikkelen. **B4 – Forurensning:** Utslipp til luft, vann og jord. **B5 – Naturmangfold:** Din påvirkning på planter og dyreliv. **B6 – Vann:** Forbruk og håndtering. **B7 – Ressursbruk og avfall:** Hvordan du håndterer materialer og avfall. **Sosiale temaer:** **B8 – Arbeidsstokk:** Hvem jobber for deg, ansettelsesformer og mangfold. **B9 – Helse og sikkerhet:** Tiltak for å ivareta de ansatte. **B10 – Lønn, forhandlinger, opplæring:** Hvordan du utvikler og belønner de ansatte. **Styring og etikk:** **B11 – Korrupsjon og bestikkelser:** Sørg for at alt foregår rent og redelig. --- ### Fokus på B3: Energi og klimagassutslipp Hvorfor er B3 så viktig? Fordi klimaendringer er en stor sak, og energibruk og klimagassutslipp er kjernen i problemet. Selv små bedrifter bidrar med sitt. B3 hjelper deg å forstå hvor mye energi du bruker, hvor store utslippene er, og hvordan du kan gjøre forbedringer. Med disse tallene kan du ta smartere beslutninger, kutte kostnader og dokumentere at du tar klimaansvar. **Hva måles?** **Totalt energiforbruk:** Fra strømnettet, drivstoff til produksjon og transport, med oversikt over hvor mye som er fornybart kontra fossil energi. **Direkte klimagassutslipp (Scope 1):** Utslipp fra kilder du selv eier eller kontrollerer, for eksempel en gassfyrt ovn i produksjonen eller en dieseldrevet varebil. **Indirekte klimagassutslipp fra innkjøpt energi (Scope 2):** Utslipp fra innkjøpt energi som strøm og fjernvarme - hvor utslippene skjer et annet sted enn i bedriften **Utslippsintensitet:** Utslipp per enhet (for eksempel per million kroner i omsetning) for å spore forbedringer over tid og sammenligne deg med andre. --- ### Et eksempel: Fra nøtteristing til energisparing La oss si at du driver et lite snackfirma som rister nøtter. Du har elektriske ovner, en gassovn og en varebil: **Totalt energiforbruk:** * Elektrisitet: 100 MWh (100 % fornybar med opprinnelsesgarantier) * Naturgass: 50 MWh * Diesel: 10 MWh **Klimagassutslipp:** * Regn ut utslipp fra gass og diesel. Si at du ender på 50 tonn CO₂-ekvivalenter * I dette tilfellet er det null utslipp fra elektrisitet **Utslippsintensitet:** * Hvis omsetningen er 10 million kroner, har du utslippsintensitet på 5 tonn CO₂e per million. Neste år kan du velge grønnere energi eller en mer drivstoffgjerrig bil. Da bør tallet gå ned, noe som beviser reelle forbedringer --- ### Hvorfor er arbeid med B3 lønnsomt? Å måle energi og utslipp handler ikke bare om å tekkes miljøbevisste kunder. Det kan også kutte kostnader. Kanskje du bytter til LED-belysning, justerer produksjonstider eller oppgraderer transportmidler. Resultatet? Lavere regninger, mindre utslipp og en bedre merkevare. Dine kunder er ikke dumme. De vet når de blir servert grønnvasking. Tallfestede mål og reelle resultater øker troverdigheten. Det gjør det enklere å få lån, lande større kontrakter og være i forkant av nye krav og reguleringer. --- ### Ingen grunn til panikk – Det finnes hjelpemidler Rapportering kan virke komplisert, men slapp av. Det finnes verktøy – **som vårt verktøy** – som veileder deg gjennom hele prosessen. Du slipper å grave frem hver eneste strømregning eller regne manuelt. Bare følg instruksjonene, legg inn tallene og vipps, du får en rapport som oppfyller VSME-standarden. Med slike verktøy blir ikke rapportering en byrde som gjentas hvert år. I stedet blir det et nyttig styringsverktøy. Du kan følge med på fremgang, oppdage ineffektivitet og planlegge effektive forbedringstiltak. Slik blir det mer enn kun en rapport – det blir ditt veikart mot en smartere, grønnere bedrift. --- ### Andre temaer: En kort oppsummering B3 er viktig, men ikke glem resten av standarden. Hver seksjon bygger opp helhetsbildet: * **B4 – Forurensning:** Oversikt over skadelige utslipp gjør det lettere å sette inn tiltak. * **B5 – Naturmangfold:** Kan du gjøre små grep for å beskytte lokal natur? * **B6 – Vann:** Vann er en begrenset ressurs. Innsikt nå kan forhindre problemer senere. * **B7 – Ressurser og avfall:** Avfall koster penger. Mindre søppel = bedre bunnlinje. * **B8-B10 – Arbeidsstyrke:** Godt arbeidsmiljø gir lojale og fornøyde ansatte. * **B11 – Korrupsjon:** Ren drift gir tillit hos investorer, kunder og samfunnet. Alle disse temaene påvirker hvordan omverdenen ser på bedriften din. Med tiden kan du bygge ut rapporteringen, dykke dypere ned i flere temaer og bli en skikkelig bærekraftsvinner i din nisje. Vi må også nevne **NSRS.eu** som er et gratis verktøy som kan hjelpe med helhetlig bærekraftsarbeid, inkludert viktige prosesser som vesentlighetsanalyse. Dette er et godt sted å begynne. Stor takk til Regnskap Norge som har stått i bresjen, og har vært med på å forme EU-regelverket med sine innspill og erfaringer fra utviklingen av dette verktøyet. --- ### Hvorfor det betyr noe VSME-standarden finnes fordi verden er i endring. Å ignorere bærekraft kan koste deg kunder, lån og i verste fall livsgrunnlaget som bedrift. Denne standarden gir SMB-er et enkelt verktøy for å møte nye forventninger, steg for steg. Dessuten motvirker den grønnvasking. Med en felles standard vet alle hva som gjelder og hva som ikke gjør det. Dette skaper tillit – blant långivere, investorer, store kunder og alle andre du trenger å imponere. I tillegg er det en mulighet til å drive bedre butikk. Hvis du aldri har målt energibruk og utslipp før, går du kanskje glipp av enkle gevinster. Kanskje lysene i lageret står på hele natten uten grunn. Kanskje du kaster verdifullt materiale som kunne vært solgt eller resirkulert. Tallene du samler inn kan gi deg ideer til forbedringer som kan styrke din konkurransekraft og gi klare besparelser. --- ### Fra innsikt til handling Når du kjenner tallene kan du sette mål. Bør du kutte utslipp med 10 %, øke andelen fornybar energi eller redusere vannforbruket? Følg utviklingen, og la neste års rapport vise fremgangen. Det er kjernen i bærekraftsrapportering. --- ### Bruk et verktøy som gjør det enklere Vi vet at tiden er knapp. Derfor har vi utviklet et verktøy som forenkler prosessen. Legg inn tallene, så tar vi oss av beregninger, formatering og veiledning. Da slipper du hodepine og får en ryddig, troverdig rapport. På sikt vil du se fordelene i form av reduserte kostnader, styrket omdømme og bedre relasjoner med alle som verdsetter ærlighet og innsats. --- ### Klar til å komme i gang? Du har valget: Vente til noen tvinger deg til å rapportere, under tidspress, eller starte nå på egne premisser. Ved å ta i bruk VSME-standarden viser du at du forstår utviklingen og henger med i en verden hvor bærekraft og bedriftsresultater går hånd i hånd. **Dine neste skritt:** 1. Gå gjennom grunnmodulen og se hvilke data du allerede har 2. Begynn med B3. Dette er feltet alle følger nøye med på. Finn frem energiforbruk og drivstofftall, og legg dem inn i et verktøy 3. Utvid til andre områder etter hvert og sikt på å dekke grunnmodulen innen en gitt tid 4. Gjennomfør forbedringer basert på funnene dine – kutt energibruken, reduser avfallsmengden og ta vare på medarbeiderne dine 5. Del resultatene for å vise kunder, investorer og andre som bryr seg hva slags bedrift du driver Nå er tiden inne for å vise at du ikke bare snakker om bærekraft, men faktisk gjør noe med det. VSME-standarden gjør jobben håndterbar, og med riktig verktøy kan du skape en positiv endring uten å miste nattesøvnen. --- /climate-reporting/introduction/climate-reporting-2025 page En oversikt over bærekraftsrapportering i 2025, inkludert EUs Omnibus-forslag, VSME-standarden og hvordan SMB-er kan komme i gang med klimarapportering. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # Klimarapportering i 2025 En oversikt over bærekraftsrapportering i 2025, inkludert EUs Omnibus-forslag, VSME-standarden og hvordan SMB-er kan komme i gang med klimarapportering. ## Omnibus, konkurransekraft og hvorfor det er viktig Oppdater deg på EUs nye bærekraftsrapportering, inkludert «Omnibus» og VSME. Finn ut hvordan forenklede krav påvirker SMB og hvordan du enkelt kan komme i gang i Tripletex. Bærekraft har lenge vært et tema for store selskaper, men i dag merker også små og mellomstore selskap et økende press. Ikke nødvendigvis fordi de er direkte rapporteringspliktige – men fordi deres kunder, banker og offentlige innkjøpere er det. EUs bærekraftsdirektiv (**CSRD**) markerer et skifte i hvordan selskaper i Europa må dokumentere sitt arbeid med klima, miljø og sosiale forhold. For de store selskapene kommer kravene direkte, og for SMB-er kommer kravene indirekte. Konsekvensene er reelle: redusert konkurranseevne, tapte anbud og vanskeligere tilgang på kapital hvis de ikke kan dokumentere hvordan de jobber med utslipp og bærekraft. --- ## Hva er bærekraftsrapportering, og hvorfor gjelder det også for SMB-er? Bærekraftsrapportering handler om å synliggjøre hvordan en virksomhet påvirker – og påvirkes av – klima, miljø og sosiale forhold. Det kan omfatte alt fra klimagassutslipp og energibruk til avfall og likestilling. Formålet er å gi bedre innsikt i både risikofaktorer, forbedringsområder og muligheter. Selv om CSRD først og fremst gjelder de største selskapene, forplanter kravene seg nedover i verdikjeden. Store selskaper must hente inn data fra sine leverandører for å oppfylle egne krav – noe som igjen betyr at også mindre selskaper kan bli bedt om å levere på bærekraft. Dette kalles ofte “indirekte rapporteringsplikt”, og den kan dukke opp fra flere hold: * **Store kunder og verdikjedetrykk:** Større selskaper omfattes av CSRD og vil i økende grad etterspørre klimadata fra sine leverandører og underleverandører. Flere SMB-er vil derfor måtte rapportere for å beholde eksisterende kunder eller vinne nye kontrakter. * **Banker og finansielle aktører:** Banker vurderer nå bærekraftrisiko ved utlån. Det gir bedre betingelser for selskaper med oversikt og tydelige klimamål, mens de uten rapportering kan bli vurdert som mer risikable. * **Investorer og eiere:** ESG-data blir stadig viktigere for å sikre investeringer, hente kapital og beholde posisjon i konsern. Å dokumentere bærekraftsarbeidet kan derfor være avgjørende for å vise verdi og redusere risiko. * **Offentlige anbud og innkjøp:** Myndighetene har innført krav om at minst 30 % av vektingen i offentlige anbud skal gå til bærekraft. For SMB-er som vil levere til det offentlige, kan god rapportering være det som avgjør om du vinner – eller mister – anbudet. --- ### Forenklinger i 2025: EUs «Omnibus»-forslag – men fortsatt behov for kontroll på tallene I februar 2025 foreslo EU betydelige forenklinger i kravene til klima- og bærekraftsrapportering, ofte omtalt som “Omnibus”. Målet er at mindre selskaper skal slippe de mest omfattende kravene, mens større selskaper får mer tid til å forberede seg. Selv om byråkratiet kan bli mindre for noen, er det fremdeles avgjørende å ha god kontroll på utslippstallene. Investorer, banker, forsikringsselskaper og morselskaper vil fortsatt be om dokumentasjon, selv om du ikke er direkte rapporteringspliktig. --- ### VSME – en enkel måte å komme i gang på For de fleste SMB-er er det ikke aktuelt å lage omfattende rapporter med hundrevis av indikatorer. Derfor har EU utviklet en frivillig standard for små og mellomstore selskaper – **VSME (Voluntary Standard for SMEs)** – som rammer ca. 50 sentrale bærekraftstema. Standards dekker de viktigste kravene du kan møte og gir en praktisk inngang til bærekraftsarbeidet. Den tar utgangspunkt i prinsippet om dobbel vesentlighet, altså både: 1. Hvordan selskapet påvirker klima, miljø og mennesker 2. Hvordan klimaendringer og samfunnsutvikling påvirker selskapets drift og risiko VSME gir en strukturert tilnærming og reduserer risikoen for grønnvasking eller feilrapportering. Det gjør det også enklere å kommunisere med kunder, finansaktører og offentlige myndigheter på et felles språk – og du er mer forberedt når kravene strammes inn. --- ### Enklere klimarapportering, integrert i Tripletex Selv om de overordnede kravene er lettet noe, er behovet for gode utslippstall og dokumentasjon fortsatt til stede. Ved å ha et robust og enkelt rapporteringsverktøy kan du spare mye tid og penger, samtidig som du møter krav og forventninger fra dine interessenter. Her kan **Ducky** være en god løsning. Integrert i Tripletex er verktøyet enkelt, automatisk og gir et solid grunnlag for å møte krav fra investorer, kunder, anbud, CSRD og VSME-standarden. > **Tipset vårt:** Start i det små. Finn et verktøy som gir deg konkrete tall, og bygg videre derfra. Da blir overgangen mye enklere når kravene øker. > Lykke til! --- ### En kort oppsummering * EUs nye bærekraftskrav gjelder først de største selskapene, men får ringvirkninger for SMB-er. * “Omnibus”-forslaget i 2025 gir forenklinger og bedre tid, men i flere tilfeller må du fortsatt dokumentere utslipp og bærekraftsarbeid. * VSME-standarden gjør det enklere for mindre selskaper å rapportere på rundt 50 viktige bærekraftstema. * God dokumentasjon gir bedre konkurransevilkår – enten du konkurrerer om kunder, anbud, lån eller investorer. * Klimarapportering av Ducky, integrert i Tripletex hjelper deg å holde oversikt og oppfylle krav – raskt, rimelig og enkelt. --- /climate-reporting/introduction/csrd page En introduksjon til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), hva det krever av selskaper og hvordan det påvirker bærekraftsrapportering. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # En introduksjon til CSRD En introduksjon til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), hva det krever av selskaper og hvordan det påvirker bærekraftsrapportering. ## CSRD Lær om Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og hva det krever av selskaper. Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er en EU-forordning som betydelig utvider ikke-finansielle rapporteringskrav for selskaper som opererer innenfor eller gjør forretninger i EU. Det erstatter det tidligere Non-Financial Reporting Directive (NFRD) og ble offisielt vedtatt 28. november 2022, og trådte i kraft 5. januar 2023. CSRD har som mål å forbedre transparens og sammenlignbarhet av selskapenes bærekraftsinformasjon ved å standardisere hvordan selskaper offentliggjør miljø-, sosiale- og styringsdata (ESG). Det sikrer at interessenter mottar pålitelig innsikt i et selskaps bærekraftsprestasjoner og risikoer, bygger forbrukertillit, forbedrer omdømme og tilgang til kapital. Per 2025 blir CSRD betydelig [revidert gjennom Omnibus-pakken](https://finance.ec.europa.eu/news/omnibus-package-2025-04-01_en). Europakommisjonen har blitt enig om en to-årig utsettelse av rapporteringskravene. Denne forsinkelsen betyr at store selskaper med mer enn 250 ansatte må rapportere i 2028 i stedet for i 2026 som forventet. Noen foreslåtte endringer inkluderer forenklinger av European Sustainability Reporting Standards (ESRS) ved å redusere antall offentliggjøringer og datapunkter, og betydelige endringer i terskelverdier for kvalifisering. Kriteriene for rapportering forventes å øke fra 250 til 1 000 ansatte for EU-selskaper, og fra €150 millioner til €450 millioner i netto omsetning for ikke-EU-selskaper. Hvis vedtatt, vil disse endringene i vesentlig grad snevre inn CSRDs virkeområde, og gjøre det irrelevant i markeder hvor små og mellomstore bedrifter (SMB) dominerer. Selskaper påvirket av forsinket anvendelse eller fritak bør vurdere Voluntary Sustainability Reporting Standards for SMEs (VSME) som et alternativ. [For mer informasjon, konsulter vår artikkel om VSME her](https://www.ducky.eco/en/support/vsme-standard). ## Hvem er pålagt å rapportere under CSRD og når? Under det foregående NFDR, var bare store børsnoterte selskaper, banker og forsikringsselskaper (foretak av allmenn interesse) med mer enn 500 ansatte pålagt å rapportere sin ikke-finansielle ytelse. CSRD utvider disse kriteriene ved å gjøre det obligatorisk for et større antall selskaper å samsvare med bærekraftsrapportering. Per i dag vil EU-selskaper som oppfyller to av de følgende kriteriene måtte samsvare med CSRD: * € 50 millioner eller mer i årlig omsetning * € 25 millioner eller mer i eiendeler * 250 eller flere ansatte (forventet å øke til 1000 ansatte) Disse kravene er forventet å bli betydelig hevet av Omnibus-forslaget nevnt ovenfor. Ikke-EU-selskaper med mer enn € 150 millioner i omsetning (forventet å øke til € 450 millioner) og operasjoner i EU vil også måtte samsvare med CSRD. CSRD-etterlevelse er strukturert rundt en faset tidslinje, med ulike selskapstyper pålagt å begynne rapportering i etapper fra 2024 til og med 2028, men de nylige regulatoriske oppdateringene nevnt ovenfor har forsinket noen frister for store selskaper og SMB-er. ## Hvilke bærekraftsmålinger er pålagt å rapportere under CSRD? CSRD krever at selskaper rapporterer et bredt sett med bærekraftsmålinger organisert under European Sustainability Reporting Standards (ESRS), spredt over miljømessige, sosiale og styringsmessige dimensjoner. Disse målingene er designet for å gi transparente, sammenlignbare og omfattende bærekraftsdata for interessenter og regulatoriske etterlevelsesformål. I praksis må selskaper utføre en grundig dobbel vesentlighetsvurdering for å identifisere hvilke målinger som er relevante for dem. Dobbel vesentlighet krever at selskaper evaluerer bærekraftstemaer fra to perspektiver: hvordan deres forretningsaktiviteter påvirker samfunnet og miljøet (påvirkningsvesentlighet), og hvordan samfunnsmessige og miljømessige påvirkninger kan påvirke deres egen finansielle ytelse og forretningsutsikter (finansiell vesentlighet). Det sikrer at bærekraftsrapportering adresserer både selskapets rolle i bredere samfunnsmessige og miljømessige kontekster og dets eksponering for samfunnsmessige og miljømessige risikoer. En typisk rapport dekker hundrevis av individuelle datapunkter: slik som total vannbruk, utslipp per sektor, statistikk over mangfold i arbeidsstyrken, og styrets tilsynspraksis; med den fulle ESRS inkludert mer enn 1 000 datapunkter. Nedenfor kan du finne noen vanlig rapporterte datapunkter. ### Miljømessige målinger (ESRS E1-E5) * **GHG-utslipp:** Totale Scope 1, 2, og 3 klimagassutslipp med oppsplitting etter kategori, GHG-utslippsintensitet per netto omsetning. * **Energiforbruk:** Totalt energiforbruk, med oppsplitting av ulike energikilder. * **Vannbruk:** Totalt vannforbruk, intensitet av operasjoner, avbøtende tiltak i vannrisikoområder. * **Biomangfold:** Antall og areal av steder som påvirker biomangfold-sensitive områder, finansiell påvirkning av biomangfold-offsets. * **Avfall:** Total avfallsgenerering, prosentandel resirkulert, nivåer for farlig/radioaktivt avfall. * **Sirkulær økonomi:** resirkuleringsgrader, produktlevetid vs. gjennomsnitt, sekundært materialforbruk. * **Forurensning:** luftutslipp, påvirkning på jord og vann. ### Sosiale målinger (ESRS S1-S4) * **Egen arbeidsstyrke:** Antall ansatte, mangfold, lønnsforskjell mellom kjønn, arbeidsforhold, rater for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, opplæringstimer. * **Arbeidsstyrke i verdikjeden:** Målinger på kontraktører og ansatte i verdikjeden, inkludert arbeidsrettigheter og arbeidsforhold. * **Berørte lokalsamfunn:** Samfunnsengasjement, påvirkningsvurderinger og avbøtende tiltak angående lokalbefolkninger. * **Forbrukere og sluttbrukere:** Kundetilfredshet, produktsikkerhet, ansvarlig markedsføring, tilgang til produkter/tjenester. ### Styringsmessige målinger (ESRS G1) * **Forretningsatferd:** Tiltak mot korrupsjon, forebygging av bestikkelser, varslerstatistikk, styremangfold, struktur for lederlønn. * **Transparens:** Offentliggjøring av praksis for interessentengasjement og transparens i ledelsesprosesser. * **Tilsyn av bærekraftsstrategi:** roller, ansvar, organisatoriske strukturer for ESG-ledelse. ## Hvordan kan et selskap sikre etterlevelse med CSRD? Et selskap må ha utført alle trinnene nevnt nedenfor for å være CSRD-samsvarende: * **Rapporteringsstandarder:** Rapportere i henhold til European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som dekker miljømessige, sosiale og styringsmessige temaer. * **Dobbel vesentlighetsvurdering:** Evaluere og offentliggjøre både finansiell og påvirkningsvesentlighet. * **Verdikjededekning:** Inkludere vesentlige bærekraftspåvirkninger på tvers av verdikjeden (f.eks. leverandørkjede Scope 3 GHG-utslipp, sosiale og menneskelige arbeidskraftpåvirkninger). * **Attestasjon:** Rapporten må være eksternt revidert for pålitelighet. * **Digitalt rapporteringsformat:** Rapporten skal leveres i European Single Electronic Format (ESEF) og opplysninger skal tagges for maskinlesbarhet og sammenlignbarhet. * **Integrering med ledelsesrapport:** Selskaper må rapportere bærekraftsinformasjon som en integrert del av deres ledelsesrapporter, ikke separat. * **Styring og strategi:** Rapportere om deres styring, strategi og langsiktige mål relatert til bærekraft. * **Transparens i prosess:** Godt dokumenterte og transparente prosesser for datainnsamling og interne kontroller. Disse kravene, selv om de er strenge, kombineres for å skape en høy list for transparens, fullstendighet og ansvarlighet i selskapenes bærekraftsrapportering. --- /climate-reporting/introduction/climate-gases page En oversikt over ulike rapporteringsordninger for klimagasser, inkludert GHG Protocol, EU ETS og andre standarder brukt i bærekraftsrapportering. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # Systemer for rapportering av klimagasser. En oversikt over ulike rapporteringsordninger for klimagasser, inkludert GHG Protocol, EU ETS og andre standarder brukt i bærekraftsrapportering. ## Rapporteringsordninger for klimagasser Lær om de ulike rapporteringsordningene for klimagasser som er populære i markedet i dag. En rapporteringsordning for klimagasser er et rammeverk eller program etablert for å kreve at virksomheter eller land måler, dokumenterer og rapporterer sine klimagassutslipp (GHG). Disse ordningene er utformet for å gi åpenhet, ansvarlighet og systematisk datainnsamling om utslipp av ulike klimagasser som karbondioksid, metan, lystgass osv. De rapporterte dataene bidrar til å informere klimapolitikk, støtter strategier for utslippsreduksjon, og kan brukes for etterlevelse av regelverk eller deltakelse i ordninger for handel med utslipp. Rapporteringsordninger for klimagasser varierer mye i sine metodikker, noe som betyr at de ofte ikke er sammenlignbare. De er også ofte åpne for subjektiv tolkning (eller feiltolkning), noe som gjør at noen av de mest betydningsfulle beslutningene er helt opp til den som rapporterer. ## Oversikt over rapporteringsordninger for klimagasser | Navn | Omfang av rapportering | Regulatorisk natur | Dekning | | --- | --- | --- | --- | | US EPA Greenhouse Gas Reporting Program (GHGRP) | Obligatorisk rapportering av store punktkilder og leverandører | Obligatorisk | Anlegg i USA som slipper ut ≥25 000 metriske tonn CO2e | | Greenhouse Gas Protocol (GHG Protocol) | Omfattende veiledning for bedrifters klimagassregnskap | Pålagt i ESRS (CSRD) og VSME | Selskaper, myndigheter, frivillige organisasjoner | | European Union Emissions Trading Scheme (EU ETS) | Handel og rapportering av utslipp fra visse sektorer | Obligatorisk | Kraftverk, industrier, flyselskaper i EU | | Global Reporting Initiative (GRI): 305 | Rapportere og offentliggjøre klimagassutslipp | Frivillig | Organisasjoner globalt | | ISO 14064 Standard | Internasjonal standard for kvantifisering og rapportering av klimagasser | Pålagt i ESRS (CSRD) | Organisasjoner globalt | ## Forholdet mellom klimagassrapportering og bærekraftsrapportering ### Globale standarder for bærekraftsrapportering Mange rammeverk for bærekraftsrapportering pålegger eller anbefaler spesifikke standarder for klimagassrapportering ved offentliggjøring av utslipp. For eksempel, hvis man rapporterer for å oppfylle kravene i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), må enheter innrette seg etter ESRS, som krever at man følger GHG-protokollen eller ISO 14064 for klimagassregnskap. På samme måte krever standarden for frivillig SMB-rapportering (VSME) obligatorisk rapportering av Scope 1- og 2-utslipp, og frivillig rapportering av Scope 3-utslipp etter GHG-protokollen. For detaljer, se våre artikler om [CSRD-krav](https://www.ducky.eco/en/support/csrd-requirements) og [VSME-standard](https://www.ducky.eco/en/support/vsme-standard). ### Nordiske standarder for bærekraftsrapportering NSRS og Miljøfyrtårn er frivillige rammeverk for bærekraftsrapportering med opprinnelse i Norden, begge i tråd med VSME. | Navn | Omfang av rapportering | Regulatorisk natur | Dekning | | --- | --- | --- | --- | | Miljøfyrtårn (Eco-Lighthouse) | Rapportering på ulike ESG-målinger | Frivillig | Kommuner, fylker, selskaper i Norden | | Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS) | Rapportering på ulike ESG-målinger | Frivillig | Små og mellomstore selskaper i Norden | /climate-reporting/introduction/scope1 page En introduksjon til Scope 1 klimagassutslipp, hvordan de defineres, beregnes og rapporteres i henhold til GHG-protokollen. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # En intro til Scope 1 klimagassutslipp En introduksjon til Scope 1 klimagassutslipp, hvordan de defineres, beregnes og rapporteres i henhold til GHG-protokollen. ## En introduksjon til Scope 1 klimagassutslipp Lær hvordan Greenhouse Gas (GHG) Protocol definerer Scope 1-utslipp, hvordan de beregnes og kravene en organisasjon må følge når de rapporterer sine Scope 1-utslipp. ## Hvordan er Scope 1-utslipp definert i GHG-protokollen? I henhold til GHG-protokollen må alle rapporterende organisasjoner oppgi klimagassutslipp knyttet til sin drift og kategorisere dem som direkte eller indirekte. Direkte utslipp er utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av selskapet. Indirekte utslipp oppstår som en følge av aktivitetene utført av det rapporterende selskapet, men de faktiske utslippene av klimagasser skjer ved kilder som eies eller kontrolleres av et annet selskap. Utslipp er videre delt inn i tre scopes. Direkte utslipp er inkludert i scope 1, mens indirekte utslipp er inkludert i scope 2 og scope 3. Mens et selskap har kontroll over sine direkte utslipp, har det innflytelse over sine indirekte utslipp. Scope 1 inkluderer utslipp som følge av aktiviteter som generering av elektrisitet, varme eller damp; produksjon eller prosessering av kjemikalier og materialer; transport av materialer, produkter og avfall; og ukontrollert utslipp av gasser eller damper fra industrielt utstyr. Det er fire ulike typer Scope 1-utslipp: * **Stasjonær forbrenning:** Utslipp fra brenning av drivstoff i stasjonært utstyr som kjeler, ovner og generatorer som brukes til å produsere elektrisitet, varme eller damp. Eksempel: Brenning av naturgass i en fabrikkkjele for å generere damp til en industriell prosess. * **Mobil forbrenning:** Utslipp fra drivstoff brent i selskapseide kjøretøy, som biler, lastebiler og varebiler. Eksempel: En firmabil brukt til tjenestereiser. * **Fugitive utslipp:** Utslipp fra utilsiktede lekkasjer eller utslipp av gasser, ofte fra industrielt utstyr. Eksempel: En kuldemedielekkasje fra et klimaanlegg. * **Prosessutslipp:** Utslipp som frigjøres direkte fra kjemiske eller industrielle prosesser på stedet under produksjon, ekskludert utslipp som følge av brenselsforbrenning. Eksempel: Karbondioksid generert under sementproduksjon eller metallsmelting. ## Hvilke krav skal følges ved rapportering av Scope 1 klimagassutslipp? [GHG Corporate Standard](https://ghgprotocol.org/corporate-standard) gir et sett med krav som organisasjoner må følge når de beregner og rapporterer sine Scope 1-utslipp: * Vurder prinsippene, kravene og veiledningen gitt av [GHG Protocol Corporate Standard](https://ghgprotocol.org/corporate-standard) og [GRI 305](https://www.globalreporting.org/publications/documents/english/gri-305-emissions-2016/) (Emissions 2016) * Følg European Sustainability Reporting Standards [(ESRS 1)](https://xbrl.efrag.org/e-esrs/esrs-set1-2023.html) og definer rapporteringsgrenser i henhold til standarden, og opplys om og forklar eventuelle ekskluderinger. For å vite om de ulike rapporteringsgrensene, [se vår artikkel om GHG-protokollen](https://www.ducky.eco/en/support/climate-reporting/the-ghg-protocol) * Selskaper må bruke utslippsfaktorer som inkluderer utslippene av alle klimagasser definert i [Kyoto-protokollen](https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Glossary:Kyoto_basket). I Ducky bruker vi utslippsfaktorer som samsvarer med dette kravet * Selskaper må oppgi valg av metode(r) og utslippsfaktorer som brukes for å beregne Scope 1-utslipp. * Selskaper bør rapportere Scope 1-utslipp i tonn karbondioksidekvivalenter (t CO₂e). ## Hvordan anbefaler GHG-protokollen å beregne Scope 1-utslipp? GHG-protokollen anbefaler følgende tilnærming for å beregne Scope 1-utslipp: 1. **Identifiser direkte utslippskilder:** Begynn med å identifisere alle selskapseide eller kontrollerte kilder som slipper ut klimagasser direkte ved å referere til de fire kildekategoriene nevnt ovenfor. Prosessutslipp er vanligvis bare relevante for visse industrisektorer som olje og gass, aluminium, sement osv. Produksjonsselskaper vil sannsynligvis ha direkte utslipp fra alle de viktigste kildekategoriene. Kontorbaserte organisasjoner kan ha direkte klimagassutslipp hvis de eier eller opererer kjøretøy, forbrennings-, kjøle- og klimaanlegg. 2. **Samle inn aktivitetsdata:** For hver kilde, samle inn data som kvantifiserer aktiviteten som er ansvarlig for utslipp. Eksempler inkluderer: * Drivstofforbruk (f.eks. liter diesel brukt i kjeler eller kjøretøy) * Tilbakelagt avstand (f.eks. kilometer kjørt av selskapseide kjøretøy) * Mengder gasser frigjort under industrielle prosesser Disse dataene kan vanligvis hentes fra dokumentasjon på drivstoffkjøp, måler- og overvåkningssystemer, regnskap eller andre operasjonelle logger. 3. **Bruk utslippsfaktorer:** Multipliser aktivitetsdataene for hver kilde med den passende utslippsfaktoren, som representerer mengden klimagass som slippes ut per aktivitetsenhet (f.eks. kg CO₂-ekvivalenter per liter diesel brent). 4. **Aggreger:** Summer utslippene fra alle identifiserte kilder for å beregne totale Scope 1-utslipp. Rapporter resultatene i tonn karbondioksidekvivalenter (t CO₂e). ## Hvordan beregnes Scope 1-utslipp i Klimarapportering? I henhold til GHG-protokollen bør Scope 1-utslipp beregnes ved hjelp av aktivitetsdatametoden. Dette innebærer å samle inn aktivitetsdata (drivstofforbruk, tilbakelagt avstand, utgifter til drivstoff) og bruke passende aktivitetsbaserte utslippsfaktorer for å fastsette utslipp. Det er flere måter å samle inn aktivitetsdata på: * **Direkte forbruksdata:** Bruk direkte målinger av drivstofforbruk, vanligvis i fysiske enheter som kWh eller MWh, hentet fra måleravlesninger eller drivstoffregninger (Høy nøyaktighet). * **Estimater basert på drivstoffutgifter:** Hvis målte data for drivstofforbruk ikke er tilgjengelige, kan man estimere drivstoffbruk ved å dele de totale drivstoffutgiftene (fra drivstoffregninger eller regnskap) på gjennomsnittsprisen for det drivstoffet (Middels nøyaktighet). * **Estimater basert på tilbakelagt avstand:** Estimer drivstoffbruk ved å multiplisere total tilbakelagt avstand (hentet fra kjørelogger eller kilometerteller) med drivstoffeffektiviteten til kjøretøyet (Middels nøyaktighet). Dette er kun anvendbart for mobile forbrenningskilder (Vennligst merk at denne metoden foreløpig ikke er tilgjengelig i Klimarapportering). Klimarapportering støtter for øyeblikket beregning av Scope 1-utslipp kun for stasjonære og mobile forbrenningskilder. Scope 1-utslipp beregnes ved hjelp av den aktivitetsbaserte metoden ved bruk av en av følgende aktivitetsdatatyper: * **Drivstoffbruk fra direkte måling:** Direkte målt data for drivstofforbruk i fysiske enheter (f.eks. liter eller m³ drivstoff forbrukt). Disse dataene må legges inn manuelt av brukeren. (Høy nøyaktighet) * **Drivstoffbruk fra drivstoffutgifter:** Hvis direkte målte data for drivstofforbruk ikke er tilgjengelige, estimeres drivstoffbruk fra utgifter til drivstoff (ved bruk av energiregninger eller regnskap). For å estimere drivstoffbruk fra drivstoffutgifter, deles de totale utgiftene på hver drivstofftype med gjennomsnittlig drivstoffpris for det drivstoffet. (Middels nøyaktighet) Etter å ha fastsatt drivstoffbruken, beregner verktøyet Scope 1-utslipp ved å multiplisere drivstoffbruken med relevante utslippsfaktorer. Siden verktøyet legger til grunn tilnærmingen om operasjonell kontroll for alle selskaper, vil utslipp fra drift av eide eller leasede eiendeler alltid falle under Scope 1. ## Hvem kan hoppe over denne kategorien? Selskaper kan ekskludere denne kategorien dersom de ikke eier eller opererer eiendeler som kan forårsake utslipp. Alle andre selskaper er pålagt å rapportere Scope 1-utslipp, fortrinnsvis ved bruk av den aktivitetsbaserte metoden. --- /climate-reporting/introduction/scope2 page En introduksjon til Scope 2 klimagassutslipp, hvordan de defineres, beregnes og rapporteres i henhold til GHG-protokollen. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # En intro til Scope 2 klimagassutslipp En introduksjon til Scope 2 klimagassutslipp, hvordan de defineres, beregnes og rapporteres i henhold til GHG-protokollen. ## En introduksjon til Scope 2 klimagassutslipp Lær hvordan Greenhouse Gas (GHG) Protocol definerer Scope 2-utslipp, hvordan de beregnes og kravene en organisasjon må følge når de rapporterer sine Scope 2-utslipp. ### Hvordan er Scope 2-utslipp definert i GHG-protokollen? I henhold til GHG-protokollen må alle rapporterende organisasjoner oppgi klimagassutslipp knyttet til sin drift og kategorisere dem som direkte eller indirekte. Direkte utslipp er utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av selskapet. Indirekte utslipp oppstår som en konsekvens av aktivitetene utført av det rapporterende selskapet, men de faktiske utslippene av klimagasser skjer ved kilder som eies eller kontrolleres av et annet selskap. Utslipp er videre delt inn i tre scopes. Direkte utslipp er inkludert i scope 1, mens indirekte utslipp er inkludert i scope 2 og scope 3. Mens et selskap har kontroll over sine direkte utslipp, har det innflytelse over sine indirekte utslipp. Scope 2 omfatter utslipp relatert til forbruk av innkjøpt energi i form av elektrisitet, damp, varme eller kjøling. Utslipp relatert til produksjon, utvinning og transport av innkjøpt energi er inkludert under Scope 3 kategori 3: Brensel- og energirelaterte aktiviteter. For nøyaktig Scope 2 klimagassregnskap bør selskapet bruke totale (eller brutto) energikjøp fra nettet i stedet for «netto» kjøp. Dette betyr at det bør inkludere den totale energien kjøpt fra nettet for Scope 2 (og skal ikke trekke fra elektrisitet det solgte til nettet). Produksjon på stedet (on-site) skal telles som Scope 1. Gå til vår supportside for en generell introduksjon til GHG-protokollen og hvordan den brukes til klimarapportering. ### Hva er kravene som skal følges ved rapportering av Scope 2 klimagassutslipp? Scope 2-veiledningen gir et sett med krav som organisasjoner må følge når de beregner og rapporterer sine Scope 2-utslipp: * Selskaper med virksomhet i markeder som tilbyr produkt- eller leverandørspesifikke data eller kontraktsmessige instrumenter, bør gjøre rede for Scope 2-utslipp ved bruk av både lokasjonsbaserte og markedsbaserte metoder. * Selskaper må bruke utslippsfaktorer som inkluderer utslippene av alle klimagasser inkludert i [Kyoto Protocol](https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Glossary:Kyoto_basket). I Ducky bruker vi utslippsfaktorer som samsvarer med dette kravet. * Selskaper må oppgi valg av metode(r) og utslippsfaktorer brukt for Scope 2-regnskapsføring. * Kontraktsmessige instrumenter i den markedsbaserte metoden må oppfylle et sett med kvalitetskriterier for å sikre at instrumentene er legitime og at det ikke skjer dobbelttelling av utslipp mellom forbrukere. * Selskaper må oppgi året som er valgt som basisår for beregning av Scope 2-utslipp. ### Hvordan anbefaler GHG-protokollen å beregne Scope 2-utslipp? Det er to hovedtilnærminger for å beregne klimagassutslipp fra energi kjøpt av det rapporterende selskapet. Disse er lokasjonsbaserte og markedsbaserte metoder. Kort fortalt tildeler den lokasjonsbaserte metoden utslipp basert på gjennomsnittlig utslippsintensitet i nettet der energien forbrukes, mens den markedsbaserte metoden tildeler utslipp basert på aktive valg som forbrukeren har gjort med hensyn til sin innkjøpte energi, for eksempel ved å kjøpe energi fra spesifikke leverandører eller ved å kjøpe kontraktsmessige instrumenter. **Markedsbasert metode** Den markedsbaserte metoden tildeler klimagassutslipp fra innkjøpt energi basert på de kontraktsmessige instrumentene kjøpt av forbrukeren (slik som opprinnelsesgarantier, direkte kontrakter eller leverandørspesifikke utslippsgrader). En forbrukers markedsbaserte utslipp vil være betydelig lavere hvis de har kjøpt kontraktsmessige instrumenter. Gjennom kontraktsmessige instrumenter kan forbrukere hevde at deres elektrisitet kommer fra en spesifikk generator eller leverandør og bruke den tilhørende utslippsfaktoren (oftest 0 g CO2e/kWh) i sine Scope 2-beregninger. Derimot er forbrukere som ikke har kjøpt noen kontraktsmessige instrumenter pålagt å bruke en restmiks (residual mix) i sin Scope 2-rapportering, som representerer all energi der energikilden ikke er verifisert av kontraktsmessige instrumenter. I det europeiske markedet utstedes kontraktsmessige instrumenter kun for fornybar energi. Som et resultat inneholder restmiksen vanligvis karbonintensive brensler som kull og gass, og har en høy utslippsintensitet (535 g CO2e/kWh for Norge i 2024). I EU og Norge er strømleverandører forpliktet av det reviderte elmarkedsdirektivet (2009/72/EF) til å opplyse om opprinnelsen til sine leveranser av elektrisk energi i det foregående året gjennom produktdeklarasjoner til forbrukere: * I tilfeller der opprinnelsesgarantier er kjøpt, kan CO2e-intensiteten rapportert av et spesifikt kraftverk brukes. * Dette tallet er ofte nær null eller til og med satt til 0 g CO2e/kWh (utostyrt livssykluspåvirkningen fra kraftverket og strømnettet). * Strømleverandører som ikke kjøper opprinnelsesgarantier må bruke en definert restmiks i sitt markedsføringsmateriell og på strømregninger. * I Norge har [The Norwegian Energy Regulatory Authority (NVE)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-301/KAPITTEL_8#%C2%A78-5) myndighet til å definere restmiksen. [The NVE electricity disclosure for 2024](https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/stroemdeklarasjoner/) er beregnet ut fra en europeisk restmiks, som ender på 535 g CO2e/kWh. * I Sverige har [Energimarknadsinspektionen (Ei)](https://ei.se/download/18.5b0e2a2a176843ef8f5b66/1615302978868/EIFS-om-ursprungsm%C3%A4rkning-av-el-EIFS-2013-6.pdf) denne myndigheten. [The Ei electricity disclosure for 2024](https://ei.se/bransch/ursprungsmarkning-av-el/residualmix) er beregnet ut fra en nordisk restmiks og er derfor noe lavere, på 465 g CO2e/kWh. **Lokasjonsbasert metode** Den lokasjonsbaserte metoden tildeler klimagassutslipp fra innkjøpt energi basert på gjennomsnittlig utslippsintensitet for energiproduksjonen innenfor et definert geografisk område og tidsperiode. Under denne metoden kan ikke selskaper senke sine Scope 2-utslipp ved å kjøpe «ren» elektrisitet - de eneste måtene å redusere strømutslippene på er at nettet som helhet blir renere eller at forbrukerens strømbruk reduseres. For lokasjonsbasert rapportering er det flere tolkninger av nettet som strømforbruket skjer på, alt fra lokalt til globalt. Alle alternativene har ulike avveininger og bruksområder, og hvert alternativ kan ha en betydelig effekt på din organisasjons beregnede Scope 2-utslipp. GHG-protokollen anbefaler å bruke regionale eller sub-nasjonale gjennomsnittlige utslippsfaktorer for nettet, med nasjonale faktorer som en reserve når mer detaljerte data er utilgjengelige. I Norge brukes oftest utslippsfaktorer på nasjonalt nivå. For eksempel er [NVE’s physical electricity disclosure at 11.9 g CO2e/kWh](https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/stroemdeklarasjoner/) (2024) en vanlig brukt utslippsfaktor for rapportering av lokasjonsbaserte Scope 2-utslipp. Den inkluderer utslipp fra norsk kraftproduksjon, samtidig som det tas hensyn til importert og eksportert elektrisitet. Bredere utvalg, som nordisk eller europeisk miks, brukes vanligvis ikke i klimagassrapportering. Disse er mer relevante for å beregne effekten av at et individ reduserer sitt personlige strømforbruk. ### Hvordan beregnes Scope 2-utslipp i Klimarapportering? I henhold til GHG-protokollen bør Scope 2-utslipp beregnes ved hjelp av aktivitetsdatametoden. Dette innebærer å samle inn aktivitetsdata (måleravlesninger, energiregninger eller energiutgifter) og bruke passende aktivitetsbaserte utslippsfaktorer for å fastslå utslipp. Det er flere måter å samle inn aktivitetsdata på: * **Direkte måleravlesninger eller strømregninger:** Bruk direkte målinger av energiforbruk, vanligvis i fysiske enheter som kWh eller MWh, hentet fra måleravlesninger eller energiregninger. (Høy nøyaktighet) * **Estimater basert på energiutgifter:** Hvis målte energidata er utilgjengelige, kan man estimere energibruk ved å dele de totale energiutgiftene (fra strømregninger eller regnskap) på gjennomsnittsprisen for den energitypen. (Middels nøyaktighet) * **Sekundære estimeringsmetoder (f.eks. Arealmetoden):** I tilfeller der forbruksdata ikke er eksplisitt tilgjengelig, slik som i fellesarealer uten individuelle målere, kan sekundære estimeringsmetoder brukes, som Arealmetoden. Denne fordeler bygningens totale strømforbruk til leietakere basert på deres okkuperte kvadratmeter og bygningens utnyttelsesgrad (Vennligst merk at Arealmetoden for øyeblikket ikke er tilgjengelig i Klimarapportering). I Klimarapportering beregnes Scope 2-utslipp ved hjelp av den aktivitetsbaserte metoden ved bruk av en av følgende aktivitetsdatatyper: * **Direkte måleravlesninger eller strømregninger:** Brukere legger manuelt inn direkte målte data for energiforbruk i kWh eller MWh basert på måleravlesninger eller energiregninger. (Høy nøyaktighet) * **Estimater basert på energiutgifter:** Hvis direkte målte data ikke er tilgjengelige, estimerer verktøyet energibruk fra rapporterte energiutgifter. Estimeringen deler totale utgifter til energi på den gjennomsnittlige enhetsprisen for energien. (Middels nøyaktighet) Etter å ha fastslått energibruk, beregner verktøyet Scope 2-utslipp by multiplying the energy use by relevant emission factors (se forrige avsnitt for detaljer). Siden verktøyet antar tilnærmingen for operasjonell kontroll for alle selskaper, kategoriseres utslipp fra innkjøpt energi alltid som Scope 2, enten eiendelene som bruker energien er selskapseide eller leasede. **Merk:** Hvis det rapporterende selskapet leier eller leaser en eiendel (f.eks. en bygning) og energiregningen er inkludert i leasing- eller leiebetalingen, vil de tilhørende utslippene ikke rapporteres under Scope 2. I stedet gjøres de rede for under kategori 3.8 (oppstrøms leasede eiendeler). ### Hvem kan hoppe over denne kategorien? Nesten alle virksomheter vil ha Scope 2-utslipp fordi de kjøper energi for å drive sine prosesser eller tjenester, med mindre de genererer all energien de trenger selv. Derfor bør selskaper ikke ekskludere denne kategorien fra sin klimagassrapportering. ### Hvorfor trenger vi to ulike metoder for å beregne Scope 2 klimagassutslipp? De to beregningsmetodene for Scope 2 gir hver sin ulike beslutningsverdi. Begge fremhever ulike muligheter for å redusere utslipp og redusere risiko. Det ultimate målet bør være systemomfattende utslippsreduksjon over tid for å begrense global oppvarming. Å oppnå dette krever klarhet i hva slags beslutninger individuelle forbrukere kan ta for å redusere både sine egne utslipp, samt hvordan de kan bidra til utslippsreduksjoner i nettet som helhet. Det er tre typer beslutninger selskaper kan ta som påvirker de totale utslippene fra strømnettet: **Plassering av virksomhet** Et selskaps valg av hvor det skal plassere sine kontorbygninger, industrifasiliteter, distribusjonssentre eller datasentre påvirker direkte dets klimagassutslipp, så vel som nettet som energibruken er basert på. For eksempel betyr plassering av nye anlegg på et klimagassintensivt nett at energibehovet vil bli møtt med høyere klimagassutslipp. Derimot kan plassering av virksomhet i områder med lavkarbon energiproduksjon, eller tilleggsfordeler som naturlig omgivelseskjøling eller varme, føre til lavere klimagassutslipp og kostnader. Derfor, fra et lokasjonsbasert perspektiv, vil et selskaps skifte av virksomhetssted resultere i bruk av en annen gjennomsnittlig utslippsfaktor for nettet, og muligens et skifte i energiforsyningen totalt sett. Fra et markedsbasert perspektiv kan en flytting resultere i endringer i leverandører (nye forsyningsområder), endringer i hvilke kontraktsmessige instrumenter som er tilgjengelige, handlinger fra andre forbrukere i markedet, eller restmiksen brukt på det stedet. **Fokus på energieffektivisering** Når et selskap har etablert en plassering for sin virksomhet, kan det redusere sine utslipp ved å senke sitt eget energibehov. Et selskap kan redusere energiforbruket gjennom tiltak som å velge et energieffektivt bygg, gjennomføre energieffektive oppgraderinger, bruke mer effektiv elektronikk eller belysning, og ta atferdsvalg som å slå av apparater når de ikke er i bruk. Derfor vil et selskaps skifte i energibehov innebære endringer i rapporterte Scope 2-utslipp. En nedgang i energiforbruket vil resultere i en nedgang i de totale Scope 2-utslippene, for både lokasjons- og markedsbaserte metoder. Fra et lokasjonsbasert perspektiv bidrar kollektive endringer i forbruk til endringer i nettets gjennomsnittlige utslippsfaktor over tid. Å flytte energiforbruket til perioder med lavutslippsproduksjon på nettet (ofte utenom rushtiden) kan bidra ytterligere til systemomfattende reduksjoner. Fra et markedsbasert perspektiv kan reduksjon av strømbehovet minimere ekstrakostnadene knyttet til kjøp av kontraktsmessige instrumenter til en premie over standard strømkostnader. **Handlinger for å påvirke nettets energimiks** Miksingen av produksjonsteknologier på et gitt nett avhenger av flere faktorer, inkludert tilgjengeligheten av naturressurser, lokal politikk og nåværende markedsdynamikk. Energiforbrukere kan påvirke disse faktorene direkte eller indirekte ved å sende markedssignaler, oftest gjennom kontraktsmessige innkjøpsavtaler. Når et selskap kjøper et stort volum av slike instrumenter, kan deres begrensede tilgang drive opp prisene. Høyere priser signaliserer i sin tur markedet om å utstede flere instrumenter, noe som kan gjøres mulig ved å bygge ny fornybar energikapasitet eller importere mer fornybar energi fra andre regioner. Over tid kan denne anskaffelsesinnsatsen skifte tilbuds- og etterspørselsmønstre, og påvirke både forbrukeratferd og leverandørers investeringsbeslutninger. Som et resultat utvikler nettets gjennomsnittlige utslippsfaktor og kostnaden for kontraktsmessige instrumenter seg, noe som til slutt påvirker både lokasjonsbaserte og markedsbaserte utslipp. ### Hvordan skal utslipp fra energibruk i leasede eiendeler allokeres? Energibruk i leasede bygninger eller fra leasede eiendeler kan være en betydelig kilde til utslipp. For å avgjøre om disse utslippene er relevante og hvilket scope de tilhører, må selskaper vurdere hvem som eier, opererer eller kontrollerer de leasede eiendelene. I henhold til [GHG Corporate Standard](https://ghgprotocol.org/sites/default/files/2022-12/Categorizing%20GHG%20Emissions%20from%20Leased%20Assets.pdf) gir leasingavtaler generelt operasjonell kontroll til leietakeren (lessee) med mindre annet er spesifisert. Dette betyr at hvis et selskap leier plass eller bruker en leaset eiendel, bør utslipp fra all innkjøpt energi rapporteres under Scope 2. På den annen side, hvis et selskap eier en eiendel, men leier den ut uten å operere den, kan de relaterte utslippene enten rapporteres under Scope 3 eller ekskluderes fra beholdningen basert på den valgte [consolidation approach](https://www.ducky.eco/en/support/climate-reporting/the-ghg-protocol). For eksempel, hvis selskapet ditt leaser en elbil, faller utslippene fra lading av kjøretøyet under ditt Scope 2, siden operasjonell kontroll ligger hos leietakeren. For utleier (lessor) ville utslippene knyttet til bilen vanligvis rapporteres under Scope 3, Kategori 13 (Nedstrøms leasede eiendeler), eller ekskluderes fra deres beholdning avhengig av konsolideringstilnærmingen de følger. --- /climate-reporting/introduction/scope3 page En introduksjon til Scope 3 klimagassutslipp, hvordan de defineres, beregnes og rapporteres i henhold til GHG-protokollen. 2026-03-06T07:52:37+01:00 # En intro til Scope 3 klimagassutslipp En introduksjon til Scope 3 klimagassutslipp, hvordan de defineres, beregnes og rapporteres i henhold til GHG-protokollen. ## En introduksjon til Scope 3 klimagassutslipp Lær hvordan Greenhouse Gas (GHG) Protocol definerer Scope 3-utslipp, hvordan de beregnes og kravene en organisasjon må følge når de rapporterer sine Scope 3-utslipp. ### Hvordan er Scope 3-utslipp definert i GHG-protokollen? I henhold til GHG-protokollen må alle rapporterende organisasjoner oppgi klimagassutslipp knyttet til sin drift og kategorisere dem som direkte eller indirekte. Direkte utslipp er utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av selskapet. Indirekte utslipp oppstår som et resultat av det rapporterende selskapets aktiviteter, men de faktiske utslippene skjer ved kilder som eies eller kontrolleres av andre enheter. Utslipp er videre delt inn i tre scopes. Direkte utslipp er inkludert i scope 1, mens indirekte utslipp er inkludert i Scope 2 og Scope 3. Scope 2 består utelukkende av utslipp som stammer fra generering av innkjøpt energi, mens Scope 3 omfatter alle andre indirekte utslipp som oppstår i et selskaps verdikjede. Mens et selskap har kontroll over sine direkte utslipp, har det innflytelse over sine indirekte utslipp. GHG-protokollen deler Scope 3-utslipp inn i 15 distinkte verdikjedekategorier, som er forklart i detalj nedenfor. Scope 3 dekker både «oppstrøms» utslipp, de som oppstår i forsyningskjeden før selskapet produserer sitt produkt eller tjeneste, og «nedstrøms» utslipp, som oppstår etter at produktet eller tjenesten er solgt av selskapet. For eksempel vil et klesmerkes oppstrømsutslipp inkludere jordbruk og produksjon av stoff, mens nedstrømsutslipp vil inkludere vask, bruk og kassering av klærne av kundene. Tilsvarende, for et elektronikkselskap, kommer oppstrømsutslipp fra utvinning av metaller og produksjon av produktet, mens nedstrømsutslipp kommer fra bruk og eventuell resirkulering eller avhending av enhetene. Scope 3-utslipp representerer ofte den største andelen av et selskaps karbonutslipp, noen ganger rundt 90 %, men er samtidig de vanskeligste å måle og redusere fordi de involverer eksterne aktører og komplekse forsyningskjeder. ### Hva er kravene som skal følges ved rapportering av Scope 3 klimagassutslipp? [GHG Corporate Standard](https://ghgprotocol.org/corporate-standard) gir et sett med krav som organisasjoner må følge når de beregner og rapporterer sine Scope 3-utslipp: * Selskaper skal redegjøre for alle Scope 3-utslipp. Hvis noen Scope 3-kategori er ekskludert, må selskapet begrunne årsaken til ekskluderingen. * Selskaper skal følge European Sustainability Reporting Standards [(ESRS 1)](https://xbrl.efrag.org/e-esrs/esrs-set1-2023.html) og definere rapporteringsgrensene i henhold til standarden, og opplyse om og forklare eventuelle ekskluderinger. For å vite om de ulike rapporteringsgrensene, se vår artikkel [her](https://www.ducky.eco/en/support/climate-reporting/the-ghg-protocol). * Selskaper skal bruke utslippsfaktorer som inkluderer utslippene av alle klimagasser definert i [Kyoto-protokollen](https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Glossary:Kyoto_basket). I Ducky bruker vi utslippsfaktorer som samsvarer med dette kravet. * Selskaper skal oppgi valg av metode(r) og utslippsfaktorer som brukes for å beregne Scope 3-utslipp. * Selskaper skal rapportere Scope 3-utslipp i tonn karbondioksidekvivalenter (t CO₂-ekvivalenter). ### Hvordan anbefaler GHG-protokollen å beregne Scope 3-utslipp? GHG-protokollen grupperer Scope 3-utslipp i 15 distinkte verdikjedekategorier. For hver kategori gir den flere beregningsmetoder rangert etter spesifisitet og kvalitet på data, som balanserer nøyaktighet med innsats og datatilgjengelighet: ## Leverandørspesifikk metode * Denne metoden bruker primærdata fra leverandører, inkludert faktiske utslipp knyttet til produktet eller tjenesten som leveres. * Data kan hentes fra livssyklusanalyser, karbonfotavtrykk for produkter eller en miljødeklarasjon (EPD). * Det gir den høyeste nøyaktigheten og gjenspeiler unike leverandørspesifikke prosesser og effektivitet. Det krever imidlertid tett samarbeid med leverandører og betydelig innsats for datainnsamling. * Denne metoden er foretrukket for Scope 3-kategorier der presisjon er kritisk, som Scope 3 Kategori 1 (Innkjøpte varer og tjenester) og Scope 3 Kategori 2 (Kapitalvarer). ## Aktivitetsbasert metode * Denne metoden bruker fysiske aktivitetsdata som liter brennstoff forbrukt eller kilometer tilbakelagt. * Utslippsfaktorer tilsvarer disse fysiske enhetene (f.eks. kg CO2-ekvivalenter per km tilbakelagt). * Den er egnet når selskaper har tilgang til operasjonelle data, men ikke kan innhente leverandørspesifikke data. * Den er mer nøyaktig enn den utgiftsbaserte metoden, men krever innsamling og validering av aktivitetsdata. ## Hybrid metode * Hybridtilnærmingen kombinerer bruk av nøyaktige aktivitets-/leverandørspesifikke data der de er tilgjengelige, og fyller gjenværende gap med estimater basert på sekundærdata (utgiftsbasert, beskrevet nedenfor). * Denne metoden balanserer nøyaktighet med praktisk gjennomførbarhet og håndterer datagap effektivt. ## Utgiftsbasert (Spend-based) * Denne metoden estimerer utslipp basert på den økonomiske verdien av varer eller tjenester kjøpt. * Utslippsfaktorer uttrykt som kilo eller tonn CO2-ekvivalenter per valutaenhet (f.eks. per NOK eller euro brukt) brukes på utgiftsdataene. * Det er en top-down tilnærming som brukes når fysiske aktivitetsdata er utilgjengelige. * Den utgiftsbaserte metoden er mindre presis fordi den antar gjennomsnittlig utslippsintensitet på tvers av en sektor eller region. * Den brukes primært for kategorier med begrensede aktivitetsdata (for eksempel: innkjøpte tjenester) eller ved utførelse av innledende estimater. GHG-protokollen råder selskaper til å velge beregningsmetoder basert på betydningen av utslipp, datatilgjengelighet, forretningsmål, kostnad og innsats. Metoder med høyere spesifisitet og nøyaktighet er foretrukket for utslippskategorier som har større påvirkning. Selskaper kan også bruke ulike metoder innenfor en enkelt kategori for ulike aktiviteter. Protokollen oppmuntrer til bruk av detaljerte aktivitetsdata når det er mulig for å øke nøyaktigheten. ### Hvordan beregnes Scope 3-utslipp i Klimarapportering? Metodikken som brukes for å beregne Scope 3-utslipp varierer på tvers av de 15 ulike Scope 3-kategoriene. Hver kategori bruker spesifikke beregningsmetoder, som velges basert på faktorer som datatilgjengelighet og betydning. Nedenfor finner du korte forklaringer av alle 15 Scope 3-kategorier, sammen med en oversikt over hvordan hver beregnes i Klimarapportering. For mer informasjon, se vår artikkel om VSME [her](https://www.ducky.eco/en/support/vsme-standard). #### Kategori 3.1: Innkjøpte varer og tjenester **Hva er inkludert i denne kategorien?** Inkluderer alle oppstrøms (dvs. cradle-to-gate) utslipp fra produksjon av varer og tjenester kjøpt eller ervervet av det rapporterende selskapet. **Hvordan beregnes denne kategorien i Klimarapportering?** Denne kategorien er inkludert i Klimarapportering og beregnes ved hjelp av den utgiftsbaserte metoden ved å trekke ut den monetære verdien av innkjøpte varer og tjenester fra et selskaps regnskap og multiplisere den med relevante utgiftsbaserte utslippsfaktorer for å beregne CO2-ekvivalenter. **Hvilke grunner er det for å hoppe over denne kategorien?** Denne kategorien står for majoriteten av utslippene for de fleste selskaper. Derfor anbefales det ikke å hoppe over denne kategorien. /climate-reporting/methods-calculations-and-data-sources section Retningslinjer for GHG-protokollen 2026-03-05T16:49:31+01:00 # Metoder, beregninger og datakilde Retningslinjer for GHG-protokollen Her finner du retningslinjer for GHG-protokollen, praktisk veiledning for dokumentasjon, og hvordan du integrerer klimadata direkte i bedriftens ERP-system. Vi gir deg verktøyene og svarene (FAQ) som sikrer et transparent og etterrettelig klimaregnskap i tråd med god regnskapspraksis. /climate-reporting/methods-calculations-and-data-sources/documentation page En veiledning til regnskapsføring av klimagasser i Klimarapportering, inkludert metoder for beregning og datakilder. 2026-03-05T16:49:31+01:00 # Dokumentasjon for Klimarapportering En veiledning til regnskapsføring av klimagasser i Klimarapportering, inkludert metoder for beregning og datakilder. Klimarapportering hjelper små og mellomstore bedrifter med å oppfylle sine bærekraftskrav ved å automatisere regnskapsføring av klimagasser ved bruk av data som allerede er tilgjengelig i deres ulike IT-systemer. ## Hva er regnskapsføring av klimagasser? Regnskapsføring av klimagasser (GHG) er prosessen med å måle, spore og rapportere mengden klimagasser som slippes ut av en bedrift. Det lar bedrifter identifisere sine utslippskilder, sette reduksjonsmål, overholde miljøforskrifter og demonstrere deres forpliktelse til bærekraft. Ettersom land og selskaper prøver å styrke sine klimapolitikker og redusere miljøpåvirkningen, gir standardisert GHG-regnskap verdifulle data som støtter informert beslutningstaking og troverdige klimatiltak. Ulike standarder gir selskaper veiledning i hvordan de bør regne og rapportere GHG-utslipp [(se vår støtteartikkel for en oversikt)](https://www.ducky.eco/en/support/greenhouse-gas-reporting). Den mest brukte standarden er GHG-protokollen for bedriftsregnskap og rapportering. [Les vår veiledning om standarden og hvordan du bruker den.](https://www.ducky.eco/en/support/climate-reporting/the-ghg-protocol) Mer enn 40 land krever nå lovlig rapportering av GHG-utslipp. Store selskaper innenfor EU, samt ikke-EU-selskaper med betydelige forretningsoperasjoner i EU, må oppgi sine utslipp som pålagt av [direktivet for rapportering om bærekraft i virksomheter](https://www.ducky.eco/en/support/csrd-requirements) (CSRD). Dette direktivet ble inkorporert i [den norske regnskapsloven](https://www.wr.no/en/news/eu-corporate-sustainability-reporting-directive-csrd-implemented-into-norwegian-law) i 2024. For mindre selskaper anbefales det å rapportere under den enklere [frivillige standarden for SMB (VSME).](https://www.ducky.eco/en/support/vsme-standard) --- ## Regnskapsføring av klimagasser i klimarapportering Klimarapportering følger prinsippene og retningslinjene etablert av GHG-protokollen. Plattformen gjør det mulig for selskaper å beregne sine GHG-utslipp, analysere synkroniserte utslippsdata i et interaktivt dashboard og generere klimagassrapporter som er kompatible med ESG-rammeverk som kan deles med ulike interessenter. ### Metoder for å beregne klimagassutslipp Det finnes to primære metoder for å beregne klimagassutslipp: utgiftsbasert metode og aktivitetsbasert metode. Hovedforskjellen mellom disse metodene er hvilken type inn data og utslippsfaktorer de bruker. #### Typer inn data * **Primærdata:** inkluderer data målt av rapporteringsselskapet eller levert av leverandører som direkte angår spesifikke aktiviteter i rapporteringsselskapets verdikjede. Primære aktivitetsdata kan innhentes gjennom måleravlesninger, kjøpsregistre, regninger, ingeniørmodeller, direkte overvåking eller massestørrelser. * **Sekundærdata:** inkluderer bransjegjennomsnittlige data (f.eks. fra publiserte databaser og offentlig statistikk), økonomiske data, proxy-data og andre generiske data. #### Typer utslippsfaktorer En utslippsfaktor kvantifiserer klimagassutslipp produsert per enhet av en gitt aktivitet. Eksempler på slike aktiviteter inkluderer kjøring av et kjøretøy, forbrenning av brensel i en kjele eller penger brukt på varer og tjenester. * **Primære utslippsfaktorer:** Disse faktorene er avledet fra direkte målinger eller primære datakilder spesifikke for et selskaps egne operasjoner, leverandører eller produkter. De gir nøyaktig, aktivitetsspesifikk informasjon som reflekterer faktiske utslipp fra bestemte prosesser eller forsyningskjedeelementer. Eksempler er: produktnivådata fra leverandører, miljøproduktdeklarasjoner eller steds-spesifikk energibruk eller utslippsdata. * **Sekundære utslippsfaktorer:** Disse faktorene er avledet fra generelle bransjegjennomsnitt, vitenskapelig litteratur, databaser eller proxy-data. Disse faktorene er ikke spesifikke for en enkelt selskapsaktiviteter, men representerer bredere tilnærmelser basert på sektornivå- eller regionale gjennomsnitt. * Kan være av to typer: aktivitetsbasert (kg CO₂e per liter av brensel konsumert) og utgiftsbasert (kg CO₂e per penger brukt). Mer informasjon om aktivitetsbaserte sekundære utslippsfaktorer finnes i vår API-dokumentasjon. * Nyttig når primærdata er utilgjengelig eller upraktisk å samle, og tilbyr en skalerbar, kostnadseffektiv måte å estimere utslipp med mindre nøyaktighet. * Eksempler er: nasjonale og bransjegjennomsnittlige utslippsfaktorer, livssyklusvurderingsstudier, utvidet input-output (EEIO) utslippsfaktorer. #### Beregningsmetoder * **Utgiftsbasert metode:** Utslipp beregnes ved bruk av økonomiske data (f.eks. hvor mye penger brukt på varer eller tjenester) multiplisert med utgiftsbaserte utslippsfaktorer (kg CO₂e per penger brukt). Denne tilnærmingen er enkel, da den krever minimal datainnføring fra brukeren, men omfattende, siden den fanger opp utslipp ved å trekke på alle økonomiske transaksjoner registrert i regnskapssystemet. Imidlertid er den mindre presis fordi den avhenger av generelle antagelser og utslippsfaktorer. * **Aktivitetsbaserte metoder:** Utslipp beregnes ved hjelp av fysiske data (direkte målt eller estimert), som liter brensel konsumert eller antall produkter kjøpt, multiplisert med utslippsfaktorer (kg CO₂e per kilometer reist). Anbefalt av GHG-protokollen. Inkluderer: * **Gjennomsnittlig data:** En del av aktivitetsbaserte beregninger der primære (målt dieselkonsum) eller sekundære (som dieselkonsum estimert fra drivstoffkvitteringer) aktivitetsdata kombineres med aktivitetsbaserte utslippsfaktorer (som kg CO₂e utslipp per liter diesel forbrent). * **Leverandørspesifikke:** En del av aktivitetsbaserte beregninger der primære aktivitetsdata kombineres med leverandørspesifikke utslippsfaktorer, for eksempel en miljøproduktdeklarasjon utarbeidet av en leverandør eller utslippsfaktorer innhentet direkte fra leverandører. * **Hybrid:** Kombinerer leverandørspesifikke data (hvor tilgjengelig) og kompletterer det med sekundære data. #### Beregningsmetode i klimarapportering For å balansere nøyaktighet og praktisk bruk, bruker klimarapportering både utgiftsbaserte og gjennomsnittlige datametoder. Prosessen begynner med å hente ut økonomiske data fra selskapets hovedbok for å generere første utslippsestimater ved bruk av utgiftsbasert metode. Disse estimatene blir deretter forfinet ved å innarbeide primære, aktivitetsbaserte data der det er tilgjengelig, og erstatte de utgiftsbaserte estimatene for å forbedre nøyaktigheten. Denne tilnærmingen tillater bred, overordnet dekning ved bruk av utgiftsdata samtidig som presisjonen forbedres ved å bruke mer spesifikke aktivitetsdata når det er mulig. --- ## Kontoplan og hovedbok Klimarapportering benytter en bedrifts kontoplan og hovedbok for å beregne utslipp. En **kontoplan (CoA)** er en strukturert liste over alle kontoene en virksomhet bruker for å kategorisere sine økonomiske transaksjoner. Kontoer er kategorisert etter type, inkludert eiendeler, forpliktelser, egenkapital, inntekter og utgifter. Både for regnskap og bærekraftrapportering, er det viktig å registrere hver transaksjon i den mest hensiktsmessige kontoboken. I Norge tilbyr de fleste regnskapsprogramvare kontoplanmaler vedlikeholdt av [Regnskap Norge eller Standard Norge.](https://www.regnskapnorge.no/produkter/faglitteraturpublikasjoner/utvidet-kontoplan/) Disse tjener som blåkopier for å organisere bedriftens økonomi, selv om bedrifter beholder en viss fleksibilitet til å endre eksisterende kontoer eller legge til nye. Samtidig er en **hovedbok (GL)** den komplette registreringen av alle økonomiske transaksjoner for en virksomhet. Den inneholder hver debet- og kreditpost på tvers av alle kontoer, sammen med løpende saldoer, slik at du kan se hele det økonomiske bildet til enhver tid. Alle selskaper er pålagt å tildele en standardisert [SAF-T-kontoid](https://github.com/Skatteetaten/saf-t) til hver konto i CoA for å generere skattemeldinger ved forespørsel fra Skatteetaten (den norske skattemyndigheten). Som et resultat kan alle norske regnskapssystemer produsere en sammenlignbar SAF-T-rapportfil som kan tjene som et grunnlag for å utvikle enkel, men omfattende og sammenlignbar klimagassregnskap. Dette gjøres ved å kartlegge hver SAF-T til passende utgiftsbaserte utslippsfaktorer. Ta for eksempel konto 7155 som (i SAF-T v1.3) inneholder reisekostnader som hotellopphold, reisebilletter og mat. I dette tilfellet kartlegges kontoen til utslippsfaktorer relatert til gjestfrihets- og transportsektoren. Regnskapspraksis har en betydelig effekt på utslipp, så sørg for å lese vår [guide om smart regnskapspraksis før du starter rapportering.](https://www.ducky.eco/en/support/climate-reporting/good-accounting-practices) ### Logikksirkelen for å beregne utslipp i klimarapportering 1. Kundens økonomiske data gjøres tilgjengelig for Klimarapportering. Dette kan gjøres på en av to måter: * Klimarapportering henter data direkte fra et støttet ERP (for øyeblikket Business NXT, Visma Net eller Tripletex). * Kunden laster opp sin økonomiske rapport til Klimarapportering som en SAF-T-fil. 2. Relevante informasjoner for å beregne klimagassutslipp blir hentet. Dette betyr transaksjoner fra utgiftskontoer, inkludert følgende felt for hver transaksjon: * Konto-ID (som definert i ERP). * SAF-T-konto-ID og versjon. * Beløp (i en definert valuta). * Datoen for kjøpet. 3. Det netto månedlige beløpet per SAF-T-konto beregnes ved å summere alle transaksjoner. 4. De aggregerte transaksjonene multipliseres med den relevante utslippsfaktoren for å beregne klimagassutslipp. 5. Deretter kan de utgiftsbaserte utslippsestimatene forfines ved å supplere med aktivitetsdata. Dette kan gjøres på en av tre måter: * Klimarapportering henter utgiftsdata fra et støttet system og konverterer det til forbruksdata (bare for drivstoff og energiforbruk). * Brukeren legger inn forbruksdata manuelt (for øyeblikket tilgjengelig for drivstoff og energi). * Klimarapportering henter detaljert reisedata fra et støttet system (kilometer reist i en bestemt transportmåte). 6. Relevante informasjoner for å beregne klimagassutslipp blir hentet. 7. Aktivitetenes mengder aggregeres multipliseres med den relevante utslippsfaktoren for den aktivitetstypen. 8. Utslipp beregnet ved hjelp av aktivitetsbaserte data erstatter utgiftsbaserte estimater der det er aktuelt. 9. Oppdaterte data er nå tilgjengelige for å få en oversikt og eksportere rapporter:  --- ## Utskriftsformat for rapport Klimarapportering genererer en regnearkrapport med dine klimautslipp i et enkelt og lesbart format. Rapporten har følgende faner med flere å komme i fremtiden: * Rapportinformasjon * Månedlige klimagassutslipp per SAF-T-konto * Månedlige klimagassutslipp per GHG omfang * Oppdeling av energiforbruk etter energikilder * Månedlige klimagassutslipp fra forretningsreiser * Energiforbruksindikatorer for rapportering Rapporten er basert på GHG-protokollen for bedriftsregnskap og rapportering og er kompatibel med CSRD og VSME. Den inkluderer all tilgjengelig dokumentasjon i appen, som kan være nyttig for revisjonsformål, sammen med forklaringer og lenker til dokumentasjon. Vi forbedrer kontinuerlig rapporten med ytterligere funksjoner og mer detaljerte data for å styrke åpenhet og brukervennlighet. --- ## Hvilke omfang er inkludert og ekskludert? ### Omfang 1 | Omfang 1 kategori | Beskrivelse | Status | | --- | --- | --- | | Mobil forbrenning | Utslipp fra bruk av drivstoff i mobile enheter (biler, busser, etc.) | Inkludert (gjennomsnittlig data) | | Stasjonær forbrenning | Utslipp fra bruk av drivstoff i stasjonære enheter (kjeler, etc.) | Inkludert (gjennomsnittlig data) | | Flyktige utslipp | Direkte utslipp ikke fanget av et fangstsystem (lekkasjer, etc.) | Kommer snart | #### Beregning av Omfang 1 utslipp Direkte målt eller estimert drivstofforbruk multipliseres med aktivitetsbaserte utslippsfaktorer (f.eks. kg CO₂e per liter av drivstoff forbrukt). #### Estimering uten manuell inngang * I dette scenariet estimeres drivstofforbruk fra drivstoffutgifter. Drivstoffbruk estimeres ved å dividere utgifter til forskjellige drivstoff med gjennomsnittlig drivstoffpris. Utgifter til drivstoff spores ved hjelp av spesifikke SAF-T-kontoer: For SAF-T v1.3, er disse kontonumrene: **6200** (Strøm og drivstoff for produksjon) og **7000** (Drivstoff, transportmidler). * En kartlegging er opprettet mellom SAF-T-kontoer og forskjellige drivstofftyper, som bestemmer prosentandelen av totale utgifter allokert til hver drivstofftype [(basert på SSBs statistikk over energiforbruk i Norge).](https://www.ssb.no/en/energi-og-industri/energi/statistikk/produksjon-og-forbruk-av-energi-energibalanse-og-energiregnskap) * Når utgiftene er tilskrevet hver drivstoff, divideres den med den tilsvarende drivstoffprisen for å estimere drivstofforbruk. Drivstoffprisene oppdateres årlig. * Hver drivstoffs forbruk multipliseres deretter med den tilsvarende aktivitetsbaserte utslippsfaktoren for å beregne CO₂e-utslipp. * Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige drivstofftypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i de europeiske bærekraftrapporteringsstandardene (ESRS). #### Beregning med manuell inngang * I dette scenariet legger brukere manuelt inn direkte målt drivstofforbruk i passende enheter (kWh, liter, kubikkmeter eller kilogram). Brukere må vurdere alle drivstofftyper som er knyttet til de ovennevnte SAF-T-kontoene, og erstatte utgiftsbaserte estimater med målte data for å unngå dobbelttelling. * Hver drivstoffs forbruk konverteres først til kWh, og multipliseres deretter med den tilsvarende aktivitetsbaserte utslippsfaktoren (i CO₂e per kWh) for å beregne CO₂e-utslipp. * Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige drivstofftypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS. For en dypere innblikk i [Omfang 1 utslipp, se vår støtteartikkel.](https://www.ducky.eco/en/support/scope-1-ghg-emissions) --- ### Omfang 2 | Omfang 2 kategori | Beskrivelse | Status | | --- | --- | --- | | Stedsbasert metode | Utslipp basert på gjennomsnittlig intensitet av strømnettet | Inkludert (gjennomsnittlig data) | | Markedsbasert metode | Utslipp basert på kontraktsmessige ordninger (sertifikater, etc.) | Inkludert (gjennomsnittlig data) | #### Beregning av Omfang 2 utslipp Klimarapportering kan beregne Omfang 2 utslipp ved hjelp av både stedsbaserte og markedsbaserte tilnærminger. Direkte målt eller estimert energiforbruk multipliseres med aktivitetsbaserte utslippsfaktorer (f.eks. kg CO₂e per kWh av elektrisitet brukt). #### Estimering uten manuell inngang (Omfang 2) ##### Stedsbasert tilnærming * I dette scenariet estimeres energiforbruk fra energiutgifter ved å dividere utgiftene til energi med gjennomsnittlig energipris (oppdateres årlig). * Energi-relaterte utgifter identifiseres i de økonomiske kontoene. For SAF-T v1.3 er de relevante kontoene: **6200** (Strøm og drivstoff for produksjon) og **6340** (Belysning og oppvarming). Disse SAF-T-kontoene kartlegges til spesifikke energityper for å bestemme hvordan totale utgifter fordeles på forskjellige former for kjøpt energi. * Utgifter tilskrevet hver energitype divideres deretter med de tilsvarende energiprisene for å estimere energiforbruk. * Forbruket multipliseres deretter med de tilsvarende stedsbaserte utslippsfaktorer for å beregne CO₂e-utslipp. Eksempel: I Norge i 2024, beregnes utslipp fra kjøpt elektrisitet som: totalt elektrisitetsforbruk (med og uten opprinnelsesgarantier) × 11,9 g CO₂e/kWh [(utslippsfaktor fra NVE).](https://www.google.com/search?q=https://www.nve.no/en/energi/energisystem/energibruk/stroemdeklarasjoner/) * Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige energitypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS. ##### Markedsbasert metode * Trinn 1 til 3 er de samme som for den stedsbaserte metoden. * I den markedsbaserte tilnærmingen tilordnes elektrisitet (eller andre verktøy) som dekkes av opprinnelsesgarantier utslippsfaktoren som er spesifisert i det kontraktsmessige instrumentet, vanligvis 0 g CO₂e/kWh, ettersom garantert energi er fornybar. Energi som ikke dekkes av garantier tilordnes restmiksutslippsfaktoren (f.eks., 535 g CO₂e/kWh for elektrisitet i Norge i 2024). * Totale markedsbaserte utslipp oppnås ved å summere utslipp fra garanterte og ikke-garanterte deler. * **Merk:** Når man stoler på økonomiske data, er det ikke mulig å bestemme om energikjøp inkluderer garantier. Verktøyet antar derfor at all energi er uten garantier og bruker restmiksutslippsfaktoren. Dette kan overstyres ved manuelt å legge inn energiforbruk i verktøyet. * Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige energitypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS. #### Beregning med manuell inngang (Omfang 2) ##### Stedsbasert tilnærming (Manuell) * Brukere legger manuelt inn energiforbruk i enheter som kWh, inkludert all energi kjøpt med garantier. * Hver energitypes forbruk multipliseres med sin tilsvarende stedsbaserte utslippsfaktor for å beregne CO₂e-utslipp. Eksempel: I Norge, beregnes utslipp fra kjøpt elektrisitet som: totalt elektrisitetsforbruk (med og uten opprinnelsesgarantier) × 11,9 g CO₂e/kWh [(utslippsfaktor fra NVE).](https://www.google.com/search?q=https://www.nve.no/en/energi/energisystem/energibruk/stroemdeklarasjoner/) * Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige energitypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS. ##### Markedsbasert tilnærming (Manuell) * Trinn 1 er det samme som for den stedsbaserte metoden. * Energi som dekkes av opprinnelsesgarantier tilordnes utslippsfaktoren spesifisert i det kontraktsmessige instrumentet, oftest 0 g CO₂e/kWh. Energi som ikke dekkes av garantier, multipliseres med restmiksutslippsfaktoren (f.eks., 535 g CO₂e/kWh for norsk elektrisitet i 2024). * Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige energitypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS. For detaljert informasjon om [Omfang 2 utslipp og tildelingsmetoder, se vår støtteartikkel.](https://www.ducky.eco/en/support/scope-2-ghg-emissions) --- ### Omfang 3 Omfang 3 er delt opp i 15 kategorier av klimagassprotokollen for å hjelpe selskaper med å vurdere og administrere deres indirekte GHG-utslipp omfattende. De første åtte kategoriene er oppstrøms for selskapet (relatert til kjøpte varer og tjenester), og de siste syv er nedstrøms (relatert til solgte varer og tjenester). For en dypere innblikk i de 15 kategoriene, se vår Omfang 3-artikkel her. | Omfang 3 kategori | Beskrivelse | Minimalt omfang | Status | | --- | --- | --- | --- | | 1. Kjøpte varer | Utslipp fra produksjon av varer | Vogge-til-port-utslipp | Inkludert | | 2. Kapitalgjenstander | Utslipp fra utstyr | Vogge-til-port-utslipp | Kommer snart | | 3. Drivstoffaktiviteter | Utslipp fra energi transport | Oppstrøms energiuslipp | Inkludert | | 4. Oppstrømstransport | Utslipp fra transport | Omfang 1/2 av leverandører | Inkludert | | 5. Avfallsdrift | Utslipp fra behandling | Omfang 1/2 av leverandører | Kommer snart | | 6. Forretningsreiser | Utslipp fra reiser | Omfang 1/2 av transportører | Inkludert | | 7. Pendling | Utslipp fra pendling | Omfang 1/2 av ansatte | Ekskludert | | 8. Oppstrøms leie | Utslipp fra leasede eiendeler | Omfang 1/2 av utleiere | Inkludert | | 9. Nedstrømstransport | Utslipp fra transport | Omfang 1/2 av leverandører | Ekskludert | | 10. Prosesering | Utslipp fra prosesering | Omfang 1/2 av selskaper | Ekskludert | | 11. Bruk av produkter | Utslipp fra bruk | Direkte bruk-fase utslipp | Ekskludert | | 12. Avslutning | Utslipp fra avhending | Omfang 1/2 av avfallsselskaper | Ekskludert | | 13. Nedstrøms leie | Utslipp fra eide eiendeler | Omfang 1/2 av leietakere | Kommer snart | | 14. Franchise | Utslipp fra franchises | Omfang 1/2 av franchisegivere | Ekskludert | | 15. Investeringer | Utslipp fra investeringer | Egenkapital/gjeld investeringer | Ekskludert | --- /climate-reporting/methods-calculations-and-data-sources/faq page 2026-03-05T16:49:31+01:00 # Ofte stilte spørsmål ## Klimarapporteringsverktøyet I denne artikkelen har vi samlet spørsmål til klimarapporteringsverktøyet, fordelt på metodikk, veikart og brukertilgang. --- ## 📊 Datakvalitet og metode ### Hvordan beregnes -utslippene? Er det en konverteringsfaktor på kontonivå? Klimagassutslippene beregnes ut ifra transaksjoner på ulike **SAF-T kontoer** i regnskapssystemet. * Hver SAF-T konto er tillagt en eller en kombinasjon av flere utslippsfaktorer ut ifra hva som normalt føres av utgifter på ulike kontoer. * Noen kontoer benytter vi en vekting av utslippsfaktorene, der det finnes livsløpsanalyser og forbruksstatistikk. * Transaksjonene summeres opp månedlig per konto og justeres for konsumprisindeks og energipriser. ### Hvorfor benyttes SAF-T-kontoer til utslippskategorisering? [SAF-T-kontoer](https://www.skatteetaten.no/en/business-and-organisation/start-and-run/best-practices-accounting-and-cash-register-systems/saf-t-financial/) må være tilgjengelig i regnskapet dersom Skatteetaten ber om det. All norsk regnskapsprogramvare kan derfor eksportere ut en standardisert SAF-T-rapportfil (XML-format). * SAF-T-kontoer kan brukes som grunnlag for et enkelt, men komplett og sammenlignbart klimagassregnskap. * Hvert regnskapssystem står ansvarlig for SAF-T ID kategorisering i sitt system, og regnskapsfører eller økonomiansvarlig kan enkelt aktivere automatisk kategorisering av SAF-T konto ID. ### Hvilken SAF-T versjon benytter dere? Vi benytter ny **SAF-T versjon 1.3**, med 4 siffer. Dette er den nyeste standarden og skal etter loven være implementert i alle regnskapssystem for å rapportere skatt i 2025. ### Hvilke databaser bruker dere? Vi benytter **Exiobase 4** til spend-baserte utslippsberegninger. ### Benytter dere produkt- eller sektorbasert tilnærming for å estimere utslipp? I Exiobase 4 er det to tilgjengelige sett med input-output modeller og utslippsfaktorer: * **Transaksjoner mellom industrier (IXI):** Sier noe om hvor mye en industri leverer eller kjøper fra en annen industri. Klassifisert i 163 NACE-kategorier (næringskoder). * **Transaksjoner mellom produkter (PXP):** Sier noe om hvor mye av et produkt er brukt til å lage andre produkter. Klassifisert i 200 CPA-produkt-kategorier. Ducky benytter **IXI-versjonen** av modellen for beregning av utslipp på kontonivå i klimarapporteringsverktøyet. ### Gjør dere tilpassinger av utslippene i kategori 3.1, varer og tjenester? Vi tilbyr ikke noen tilpassing av kategori 3.1 ennå. Vi ser at det er mulig å differensiere på sektor og er i dialog med ERP-systemene for å produsere konsistent informasjon om leverandør. Dette er et godt steg på veien mot å plukke opp informasjon på varelinjenivå i faktura. Kontoene i regnskapet er delt inn for regnskaps- og skatteformål (moms o.l.). Kategorien for innkjøpte varer er det ikke mulig å differensiere på etter måten kontoene er satt opp nå, mens det ligger noe mer detaljert data på ulike tjenester. --- ## 🗺️ Roadmap og muligheter fremover ### Vil verktøyet fokusere på å følge endring over tid? Problemstillinger med spend-metoden (f.eks. at en dyr togreise kan se ut som den har høyere utslipp enn en billig flyreise) kan adresseres ved å skille ut reisemodaler i forskjellige kontoer eller ved å bruke opplysninger fra reiseregninger. Vår høyeste prioritet er å øke presisjonen i datainnsamlingen. Vi utvikler funksjonalitet som lar selskaper sette opp indikatorer og måle disse over tid (f.eks. antall flyreiser eller liter drivstoff). Man vil kunne overstyre spend-data med mer nøyaktige **aktivitetsdata** (kWh, liter) og gå fra generiske utslippsdata til produktspesifikke data (f.eks. fra EPDer). ### Når slippes ny funksjonalitet med indikatorer? Funksjonalitet rulles ut kontinuerlig gjennom **Q1 2025**. Pakken vil inneholde indikatorer for energi og klimagasser (**ESRS E1-5 og E1-6**), samt et utvalg av S- og G-indikatorer. ### Vil ny funksjonalitet være tilpasset CSRD mht. ESRS tagging (ESEF)? **Ja.** Filformatet for bærekraftsrapportering er **XBRL** (eXtensible Business Reporting Language). Når Brønnøysundregisteret har definert de endelige formatene for ESRS, LSME og VSME, vil vi støtte disse for direkte opplastning til Altinn. ### Kan dette verktøyet brukes for å rapportere til Miljøfyrtårn eller CSRD? **Ja.** Verktøyet bygges for å hjelpe SMB-bedrifter å svare ut både direkte og indirekte krav. Dataene sammenstilles til riktig formål og format, enten det er EU-direktiver eller sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn. --- ## 👥 Hvem kan bruke verktøyet? * **Må man ha Visma?** Nei. Vi tilbyr SAF-T-filopplasting for alle kunder. Kontakt `mads@ducky.eco` for oppsett. * **Kommuner og fylkeskommuner?** Ja, vi jobber for at verktøyet skal være nyttig også for det offentlige. * **Store selskaper?** Ja. Selv om vi fokuserer på SMB, er funksjonaliteten like anvendelig for store selskaper som et supplement for å svare opp utvalgte tema innen bærekraftsrapportering på en enkel og rimelig måte. --- ## ❓ Andre spørsmål ### Hvordan håndteres dobbeltrapportering i verktøyet? Finansiell data er allerede regnskapsført slik at ingenting telles dobbelt internt. Ved bruk av aktivitetsdata (f.eks. liter drivstoff) kjører systemet en sjekk mot kontoer hvor dette vanligvis føres. Enten overstyres utgiftsdataene, eller så varsles brukeren om avvik. Dobbeltføring *mellom* selskaper er en naturlig del av GHG-protokollen (én bedrifts Scope 1 er en annens Scope 3). Verktøyet følger disse internasjonale standardene. /climate-reporting/methods-calculations-and-data-sources/accounting-practice page Guide til mer presist klimaregnskap i ERP-systemer gjennom riktig bruk av SAF-T-ID, hovedbokskontoer og GHG-kategorisering av energi, leasing og transport. 2026-03-05T16:49:31+01:00 # God regnskapspraksis for godt klimaregnskap i ERP Guide til mer presist klimaregnskap i ERP-systemer gjennom riktig bruk av SAF-T-ID, hovedbokskontoer og GHG-kategorisering av energi, leasing og transport. ## Guide til hvordan du kan tilpasse regnskapspraksisen for et mer presist klimaregnskap ## Introduksjon Klimarapporteringsverktøyet beregner utslipp automatisk basert på regnskapsdata (spend-metoden). For bedre nøyaktighet kan du legge inn aktivitetsdata, som forbruk av energi og drivstoff. Denne guiden gir deg beste praksis for hvordan du fører regnskapet mest mulig presist. Den tar for seg bruk av hovedbokskontoer og SAF-T-ID, hvordan kontoer kobles til GHG-protokollen (Scope 1, 2 og 3), og spesielle hensyn som merverdiavgift, periodisering og leasing. ## Hvordan fungerer klimarapporteringsverktøyet i praksis Verktøyet kobler seg til regnskapet ved å kartlegge hovedbokskontoene mot SAF-T-IDer. Hver SAF-T-ID avgjør hvilken utslippsfaktor som brukes på transaksjonene. For å komme i gang, trenger du kun å aktivere SAF-T-ID i ERP-systemet. Da knyttes den automatisk til dine hovedbokskontoer. Noen kontoer kobles 1:1 med SAF-T-ID, andre slås sammen. **Eksempel:** Hvis en bedrift kjøper drivstoff, må dette føres på en hovedbokskonto som har SAF-T-ID mappet til Scope 1-utslipp, slik at riktig utslippsfaktor brukes. ## Grunnprinsipper for god regnskapspraksis Regnskapsføring for å få et godt klimaregnskap vil for mange bli et nytt perspektiv i regnskapspraksisen. For å sikre et detaljert og pålitelig klimaregnskap, anbefaler vi følgende prinsipper når du fører ditt finansielle regnskap: * Før regnskapet konsekvent hver måned for å sikre sammenlignbare data over tid. * Bryt ned transaksjonene dine på flere kontoer for å få mer detaljerte utslippsdata. * Før fysiske eiendeler med ulike energikilder separat for mer presise beregninger. * Unngå bruk av generelle kontoer som "Annet", da disse gir dårligere nøyaktighet. * Før leasingkostnader og finansiell leasing som eiendeler, slik at de kan inkluderes i Scope 3-rapporteringen. Ved å følge disse prinsippene vil det gi deg bedre oversikt over selskapets utslipp og legge til rette for fremtidige forbedringer. ## Slik fordeles utslipp i klimaregnskapet Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) er det mest brukte rammeverket for å definere hvilke utslipp som skal rapporteres hvor i klimaregnskapet, i tråd med EUs og regnskapslovens krav (CSRD/VSME). For å sikre at utslippene havner i riktig kategori, har vi samlet noen praktiske anbefalinger her: ### Eiendeler og driftsmidler Å aktivere eiendeler gir bedre datagrunnlag for utslippsberegninger. Denne funksjonaliteten kommer i 2025, og vi anbefaler å etablere god regnskapspraksis allerede nå: * **Registrer eiendeler separat:** Utstyr og anleggsmidler som bruker ulike kilder for drivstoff eller strøm bør registreres som en egen eiendel/anleggsmiddel. Det gir mer presise beregninger, siden to kjøretøy til 800.000 kr gir høyere utslipp enn ett til samme verdi. * **Koble til energidata til eiendel:** Ved å registrere hver eiendel hver for seg kan energimålere eller drivstoffkontoer kobles til den spesifikke eiendelen senere, og dermed føres energibruk på riktig eiendel og riktig scope automatisk. * **Behold eiendeler etter nedskriving:** Da kan energiforbruk fortsatt kobles til riktig eiendel uten manuell innsats. * **Aktiver leasing:** Leide eiendeler som er viktige for driften bør aktiveres. Dette gir mulighet for rapportering i Scope 3, kategori 8: Oppstrøms leide eiendeler – og mer presise Scope 3-tall. * **Registrer utleie:** Eiendeler dere leier ut bør også aktiveres. Da kan utslipp rapporteres i Scope 3, kategori 13: Nedstrøms utleide eiendeler. ### Drivstoff og energibruk (Scope 1 og 2 - direkte utslipp fra selskapet) Drivstoff- og energikjøp gir direkte klimagassutslipp. Er disse postene lave eller null, skyldes det ofte at kostnadene är skjult i andre kontoer. For å sikre korrekt rapportering bør slike utgifter skilles ut og føres riktig – da får de korrekt utslippsfaktor og havner i riktig utslippskategori (Scope 1 eller 2). Det gjør det også lettere å unngå dobbeltelling når dere legger inn forbruksdata eller kobler til integrasjoner som kjørebok og el-målere. **Produksjon (energi, brensel, kjøling og varme)** Skille ut alt forbruk knyttet til produksjon i egne eller leasede bygg og utstyr. Før kjølegasser på egen konto – dette støttes snart i verktøyet. **Kjøretøy (drivstoff og strøm)** Før alt drivstoff og strøm brukt på egne kjøretøy separat. Skill ut drivstoff fra ansattereiser der det er praktisk mulig. **Strøm og varme** Bruk egne kontoer for strøm og varme. Er du leietaker, be om separate energibilag – det gjør at forbruket kan bokføres riktig og inngå i Scope 2-utslipp. ### Varer, tjenester, transport og ansattereiser (Scope 3- indirekte utslipp fra selskapets leverandørkjede) Scope 3 er indirekte utslipp fra selskapets leverandørkjede, og er frivillig å rapportere for små og mellomstore bedrifter. Men her ligger ofte de største utslippene for mange – og mulighetene for forbedring. Ønsker dere å jobbe med deres Scope 3 utslipp, anbefaler vi å skille ut så mye detaljer som mulig i regnskapet i hver utslippskategori: **Innkjøp av råvarer** Før kun selve råvarene. Frakt og transport skal føres separat (se under). Råvarekontoen har i dag en gjennomsnittlig utslippsfaktor, men vi jobber med å tilby bransjespesifikke faktorer basert på NACE-kode. **Frakt av solgte varer** Før transport og frakt av råvarer og produkter separat. Dette gir oversikt over utslipp fra transport (Scope 3, kategori 4). **Innkjøp av varer og tjenester** Bruk relevante kontoer for å skille ut ulike typer kjøp. Unngå “annet”-kontoer. Mer detalj gir bedre datagrunnlag og mer presise utslippsberegninger. **Ansattereiser** Før ansattereiser for seg – det gjør det mulig å måle effekten av tiltak over tid. Det gir også et tydeligere bilde av innkjøpte tjenester og gjør det lettere å unngå dobbeltrapportering når dere tar i bruk automatiske datakilder for reiseregninger og utlegg. For ytterligere detaljer rundt kategoriene i GHG-protokollen, kan du lese denne artikkelen. ## Ta en kvalitetssjekk av regnskapspraksis med vår oversiktlige tabell Oversikt over GHG-protokollens kategorier, relevante hovedbokskontoer kartlagt mot hvilke SAF-T-ID. Last ned tabellen (excel-format) for din ERP løsning og ta en kvalitetssjekk av din regnskapspraksis: * [Business NXT](https://docs.google.com/spreadsheets/d/1fNyzjmTY2ZBjNUuBjPveciOqFPSCqleS/edit?gid=1917206083#gid=1917206083) * Visma.net * Tripletex Ta kontakt med [support@ducky.eco](mailto:support@ducky.eco) for å få en gjennomgang for deg som bruker fil-opplastning. ## Spesielle hensyn i klimaregnskapet ### Merverdiavgift Klimarapporteringsverktøyet beregner utslipp basert på transaksjoner uten MVA. Derfor er ikke momskontoer inkludert i klimaregnskapet. ### Periodisering Ved å periodisere kostnader som har utslipp, vil dette plukkes opp på kostnadskontoene og dermed gi et mer nøyaktig bilde av tidspunktet utslippene finner sted. Eksempelvis en kvartalsvis strømfaktura bør periodiseres over hver måned, slik at strømforbruket fordeles ut gjennom året og gjenspeiles i klimaregnskapet. ### Leasing av eiendeler Leasing av eiendeler, som kjøretøy og maskiner, bør aktiveres som eiendeler i regnskapet. Dette gjør at de plukkes opp i selskapets indirekte utslipp (Scope 3, kategori 8; oppstrøms leide eiendeler). **Eksempel:** En bedrift som leaser elektriske varebiler bør aktivere disse i regnskapet for å sikre at utslippene blir riktig kategorisert. ## Fremtidige muligheter – Hvordan forberede seg? Gjennom hele 2025 planlegges det ny funksjonalitet for å øke detaljgraden av data fra det finansielle regnskapet, slik at du automatisk får et bedre klimaregnskap fra ERP systemet ditt. Derfor anbefaler vi allerede nå at du: * Bruk tilgjengelige merkelapper, ofte omtalt som kostandsbærere, ansvarsenheter eller dimensjoner, i ERP-systemet for mer detaljert kategorisering av transaksjoner der det er tilgjengelig. Eksempler som kostnadssted for å dele opp i områder i selskapet, eller prosjektregnskap der det er mulig for å knytte utslipp til aktiviteter, tjenester eller produkter dere kjøper. * Skill ut energibruk, drivstoff og transportkostnader på relevante kontoer for å unngå dobbeltelling. Dette es viktig når dere overskriver regnskapsdata med aktivitetsdata (forbruk av kWh, liter diesel etc.) eller koble til eksterne datakilder som utleggsdata, kjørebok eller strømmålere. * Aktiverer leasing og fysiske eiendeler allerede nå, slik at det kan plukkes opp automatisk når funksjon for eiendeler er tilgjengelig. ## Oppsummering – 5 smarte tiltak du kan gjøre nå for å få et bedre klimaregnskap 1. ✅ Slå på SAF-T ID og sjekk at ID’en har 4-siffer. 2. ✅ Før transaksjoner på relevante kontoer, for å øke nøyaktigheten på utslippskategorisering. 3. ✅ Skill ut energibruk, drivstoff og transport fra andre kostnader. 4. ✅ Ta høyde for nye funksjoner i 2025 ved å etablere gode rutiner allerede nå. 5. ✅ Bruk ansvarsenheter og dimensjoner i ERP-systemet for mer detaljert rapportering. Ved å implementere disse tiltakene sikrer dere at klimaregnskapet blir både mer nøyaktig og mer verdifullt som beslutningsgrunnlag. Har du spørsmål? Ta kontakt med [support@ducky.eco](mailto:support@ducky.eco) for veiledning! /climate-reporting/methods-calculations-and-data-sources/ghg page 2026-03-05T16:49:31+01:00 # GHG-protokollen Lær om Greenhouse Gas Protocol (klimagassprotokollen) i detalj og hvordan du bruker den til klimagassregnskap for bedrifter. Greenhouse Gas Protocol (GHG Protocol) etablerer standardiserte rammeverk for å måle og håndtere klimagassutslipp på tvers av bedrifter, myndigheter og produkter. Det er verdens mest brukte rammeverk for bokføring og rapportering av klimagassutslipp. Protokollen tilbyr flere utfyllende standarder, hver skreddersydd for å dekke spesifikke organisatoriske behov: * [Corporate Accounting and Reporting (Corporate) Standard](https://ghgprotocol.org/corporate-standard): Gir krav og veiledning for selskaper som utarbeider et klimagassregnskap på selskapsnivå. * [Corporate Value Chain (Scope 3) Standard](https://ghgprotocol.org/corporate-value-chain-scope-3-standard): Gjør det mulig for selskaper å vurdere utslippspåvirkningen i hele sin verdikjede. * [GHG Protocol for Cities](https://ghgprotocol.org/ghg-protocol-cities): Gir et rammeverk for bokføring og rapportering av klimagassutslipp for byer og kommuner. * [Product Standard](https://ghgprotocol.org/corporate-standard): Gir et rammeverk for å beregne utslipp gjennom hele livssyklusen til et produkt. * [Project Protocol](https://ghgprotocol.org/project-protocol): Brukes for å kvantifisere utslippsreduksjoner i klimatiltaksprosjekter. * [Policy and Action Standard](https://ghgprotocol.org/policy-and-action-standard): Muliggjør vurdering av effekten av klimapolitikk og tiltak, egnet for nasjonale eller regionale nivåer. * [Mitigation Goal Standard](https://ghgprotocol.org/mitigation-goal-standard): Hjelper land og byer med å utforme og rapportere om klimamål. Denne artikkelen fokuserer på **Corporate Standard**, som gir et rammeverk for bedrifter til å måle og rapportere sine klimagassutslipp. Siden introduksjonen i 2001 har den blitt den internasjonale målestokken for bedrifters klimaregnskap. Corporate Standard anbefales for beregning av utslipp under sentrale reguleringer for bærekraftsrapportering som **CSRD**, for opplysningskravene under **ESRS E1-6: Klimagassutslipp**, samt frivillige standarder som **VSME** og **Miljøfyrtårn**. I 2023 brukte 97 % av S&P 500-selskapene som rapporterte sine utslipp GHG Protocol Corporate Standard som grunnlag. ## Corporate Accounting and Reporting Standard Corporate-standarden er utformet for å hjelpe bedrifter med å kvantifisere, håndtere og rapportere sine klimagassutslipp på en konsistent, gjennomsiktig og troverdig måte. Standarden ble utviklet med følgende mål for øye: * Gjøre det mulig for selskaper å utarbeide et klimagassregnskap som gir en korrekt og rettferdig fremstilling av deres utslipp. * Forenkle og redusere kostnadene ved å utarbeide et klimagassregnskap. * Gi bedrifter handlingsrettet informasjon for å bygge strategier for håndtering og reduksjon av klimagassutslipp. * Fasilitere deltakelse i frivillige og obligatoriske klimagassprogrammer. * Øke konsistensen og åpenheten i klimagassregnskap og rapportering på tvers av selskaper. ### Hva er de viktigste prinsippene bak denne standarden? Greenhouse Gas Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard støttes av fem nøkkelprinsipper som sikrer troverdighet, åpenhet og nytteverdien av klimagassregnskap utarbeidet av selskaper: 1. **Relevans:** Den endelige rapporten skal gjenspeile selskapets faktiske utslippsprofil og støtte interne beslutningsprosesser samt eksterne rapporteringsbehov. 2. **Fullstendighet:** Alle relevante utslippskilder innenfor de valgte organisatoriske og operasjonelle grensene må inkluderes. 3. **Konsistens:** Metodikk, datakilder og beregningsmåter bør være konsistente over ulike regnskapsperioder for å muliggjøre sammenligning over tid. 4. **Åpenhet:** Selskapet må tydelig opplyse om forutsetninger, estimater, metoder og eventuelle eksklusjoner eller usikkerheter. 5. **Nøyaktighet:** Utslipp bør kvantifiseres så nær de faktiske utslippene som mulig, og usikkerhet og skjevheter bør minimeres. ### Hvem bør bruke denne standarden? Selv om Corporate Standard primært er utformet for bedrifter, er den like relevant for enhver organisasjon som har aktiviteter som resulterer i klimagassutslipp; inkludert frivillige organisasjoner, offentlige etater og universiteter. ## Hvordan bruke denne standarden? ### 1. Organisatoriske grenser Det første trinnet er å definere organisatoriske grenser, et konsept som brukes til å bestemme hvilke deler av organisasjonen (datterselskaper, forretningsenheter, felleskontrollerte virksomheter) som inkluderes i klimagassregnskapet. Standarden tilbyr to tilnærminger: * **Eierandel (Equity share):** Selskapet rapporterer utslipp basert på sin eierprosent i hver virksomhet. Eksempel: Hvis en organisasjon eier 70 % av et kraftverk, rapporterer den 70 % av kraftverkets utslipp. * **Kontrollandel (Control share):** Selskapet rapporterer 100 % av utslippene fra virksomheter der det har kontroll, men ingen utslipp der det bare har en eierinteresse uten kontroll. Det finnes to typer kontroll: * **Finansiell kontroll:** Selskapet kan styre økonomiske og operasjonelle retningslinjer for å oppnå økonomisk gevinst. * **Operasjonell kontroll:** Selskapet har full autoritet til å innføre operasjonelle retningslinjer. **Eksempel på operasjonell vs. finansiell kontroll:** En investor (SunVest) eier 70 % av en solpark (BrightField) og har finansiell kontroll. Et annet selskap (RayOps) står for den daglige driften og har operasjonell kontroll. BrightField slipper ut 1 000 tonn årlig. * Ved **eierandel** rapporterer SunVest 700 tonn og RayOps 300 tonn. * Ved **operasjonell kontroll** rapporterer RayOps 1 000 tonn og SunVest 0 tonn. * Ved **finansiell kontroll** rapporterer SunVest 1 000 tonn og RayOps 0 tonn. Klimarapporteringsverktøyet bruker **operasjonell kontroll** som tilnærming, da dette er mest relevant for SMB-markedet og samsvarer med deres typiske forretningspraksis. ### 2. Operasjonelle grenser Når de organisatoriske grensene er satt, må selskapet identifisere alle utslipp knyttet til aktivitetene og kategorisere dem som direkte eller indirekte. GHG-protokollen deler utslippene inn i tre "scopes": * **Scope 1:** Direkte utslipp fra kilder som er eid eller kontrollert av det rapporterende selskapet. For en detaljert forklaring av Scope 1-utslipp, vennligst [se vår dedikerte artikkel her](https://www.ducky.eco/en/support/scope-1-ghg-emissions). * **Scope 2:** Indirekte utslipp fra innkjøpt energi (elektrisitet, damp, oppvarming eller kjøling) som forbrukes av selskapet. For en detaljert forklaring av Scope 2-utslipp, vennligst [se vår dedikerte artikkel her](https://www.ducky.eco/en/support/scope-2-ghg-emissions). * **Scope 3:** Andre indirekte utslipp som forekommer i selskapets verdikjede, inkludert oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter som leverandørkjede, forretningsreiser eller bruk av solgte produkter. For en detaljert forklaring av Scope 3-utslipp, vennligst [se vår dedikerte artikkel her](https://www.ducky.eco/en/support/scope-3-ghg-emissions). ### 3. Samle inn data og kvantifisere utslipp Etter å ha satt grensene, samles relevante data (som drivstofforbruk, strømforbruk eller penger brukt på produkter og tjenester). Kombiner disse dataene med passende utslippsfaktorer for å beregne utslippene. Klimarapporteringsverktøyet muliggjør **automatisk innsamling** av relevante data fra dine IT-systemer. ### 4. Forberede rapport Utarbeid en rapport som detaljerer utslippene fordelt på scope, organisatoriske grenser og metodikk. Verktøyet tilbyr et **eksporterbart regneark** som kan brukes som grunnlag for denne rapporten. ### 5. Tredjepartsverifisering Selv om det ikke er obligatorisk under Corporate Standard, anbefales tredjepartsverifisering for å øke rapportens troverdighet og sikre samsvar med regulatoriske krav. ## Hvorfor bør du bruke denne standarden? Bruk av Corporate Standard gjør det mulig for organisasjoner å måle, håndtere og rapportere klimagassutslipp på en pålitelig måte. Viktige fordeler inkluderer: * **Effektiv utslippshåndtering:** Nøyaktig bokføring hjelper til med å identifisere muligheter for reduksjon i utslipp og kostnader. * **Støtte for regulatorisk og frivillig rapportering:** Hjelper selskaper å overholde lovpålagte og frivillige krav. * **Deltakelse i klimagassmarkeder:** Et robust klimaregnskap er avgjørende for deltakelse i karbonmarkeder eller kvotehandel. * **Sikre standardisering og troverdighet:** Gir et globalt anerkjent og konsistent rammeverk som sikrer sammenlignbarhet på tvers av bransjer. --- **Trenger du hjelp med å sette opp ditt klimaregnskap i henhold til Corporate Standard?** [Kontakt oss her](mailto:support@ducky.eco) for en gjennomgang! /climate-reporting/functionality-and-updates section Inkluderer integrasjon av ESRS-indikatorer for mer nøyaktig klimarapportering 2026-03-05T16:49:31+01:00 # Funksjonalitet og oppdateringer Inkluderer integrasjon av ESRS-indikatorer for mer nøyaktig klimarapportering Oversikt over ny funksjonalitet og viktige oppdateringer, inkludert integrasjon av ESRS-indikatorer og bruk av aktivitetsdata for mer nøyaktig klimarapportering /climate-reporting/functionality-and-updates/activity-data page Veiledning for å overskrive økonomiske estimater med reelt forbruk (aktivitetsdata) for mer presis klimarapportering og ESRS-samsvar. 2026-03-05T16:49:31+01:00 # Aktivitetsdata i klimarapportering Veiledning for å overskrive økonomiske estimater med reelt forbruk (aktivitetsdata) for mer presis klimarapportering og ESRS-samsvar. Få oversikt over hvordan funksjonen for å legge inn aktivitetsdata fungerer i klimarapportering. Funksjonen for å overskrive regnskapsdata med forbruksdata, ofte omtalt som aktivitetsdata, er nå tilgjengelig i klimarapporteringsverktøyet. Funksjonaliteten er først tilgjengelig for energiforbruk, så spenn deg fast og finn frem energikvitteringene! 🙂 ## Hva Kan Du Gjøre med Denne Funksjonen? Denne funksjonen gir deg mulighet til å overskrive økonomiske estimater med reelt forbruk per måned. Dataene er strukturert som energi-indikatorer eller målepunkter definert i ESRS-rammeverket, og disse energiindikatorene hører til under E1-5 energi. De samme dataene brukes til utslippsberegning. Når du oppdaterer data med reelt energiforbruk, vil utslippet ditt bli mer nøyaktig. Du kan velge hvilke enheter du vil bruke (kWh, liter, kroner) og om du vil overstyre noen estimater med manuell inndata for det valgte året og beholde andre med estimater. Skal du først overskrive data, må du overskrive for et helt år. ### Enhet Hver energitype kan bruke én enhet per år. Endring av enheten vil slette manuell inndata for den valgte energitypen og året. Andre energityper og år påvirkes ikke. Velg enheter som best samsvarer med dine rådata. Økonomiske estimater er i kWh, men hvis du overstyrer dem med manuelle inndata, står du fritt til å velge en annen enhet. ### Overskrivelse Når du overstyrer betyr det at alle transaksjoner på kontoen knyttet til den valgte energitypen blir ignorert for det valgte året, som vist med rød statusindikator. Du kan nå endre fritt på estimatene eller endre enhet og legge inn nye månedlige mengder (aktivitetsdata). Du kan gå tilbake til økonomiske estimater før publisering, men ikke etter at manuelle inndata er publisert. ### Oppsummering, dette kan du gjøre - Legge inn energiforbruk på ulike energityper - Legg inn reelt forbruk per måned. - Velg enhet, som kWh, liter eller kg der det er relevant. - Publiser og se at datagrunnlaget endrer seg fra “estimert” til “manuell”. - Rapporter aktivitetsdata på energi ### Hvordan Finner Jeg Funksjonen for å Overskrive Estimater med Forbruksdata? 1. Velg det året du vil oppdatere med forbruksdata på energi i topp-filtreringen på hjemsiden. Denne filtreringen endrer data for alle visualiseringskortene. 2. Finn oversikten over ESRS-indikatorer og velg en energi-indikator (les mer om ESRS-indikatorer her). Du kan finne alle energityper under den øverste “E1-5_01 - Totalt energiforbruk”, det kan derfor være et naturlig sted å starte. 3. Trykk på indikatoren og bli tatt til “overskriv data-siden”. Under denne indikatoren vil du finne alle energityper. Hvis du legger inn data her, vil det gjenspeiles i alle indikatorer hvor denne energitypen inngår. 4. Velg energitype og trykk på de tre prikkene til høyre. Der vil du få opp to valg, hvor ett av dem er aktivt: Der kan du velge å “aktivere overskrivelse av data”. 5. Velg “aktivere overskrivelse av data”. Dette aktiverer linjen til energitypen du har valgt, slik at du kan endre enhet og legge inn tall manuelt. 6. Bruk pilknappene som vises ved siden av hvert inndatafelt for å navigere mellom måneder. Det kan ikke benyttes både estimater og aktivitetsdata i samme år, noe som betyr at de månedene du ikke legger inn data vil beregnes som 0. Du kan publisere og legge til måneder senere. 7. Trykk “Publiser endringer” for å gjøre endringene aktive. Du vil da tas tilbake til hjem-skjermen hvor nye data er lagret. 8. Endringene kan du se ved at energitypene er endret fra "estimert", "manuell" eller “blandet”. Når du eksporterer rapport, vil dette også gjenspeiles i listen over energityper. Du kan nå rapportere dine aktivitetsdata for energi! ### Hvordan Vil Dette Fungere for Filopplastningskunder? For kunder som laster opp SAF-T regnskapsfil, vil ikke aktivitetsdata benyttes i utslippsrapporteringen, men det kommer om ikke veldig lenge. /climate-reporting/functionality-and-updates/esrs page En innføring i ESRS-indikatorer for CSRD-samsvar, med fokus på energimåling (E1-5) og praktisk bruk av verktøyet for bærekraftsrapportering. 2026-03-05T16:49:31+01:00 # ESRS-indikatorer i klimarapportering En innføring i ESRS-indikatorer for CSRD-samsvar, med fokus på energimåling (E1-5) og praktisk bruk av verktøyet for bærekraftsrapportering. ## Hva er ESRS-indikatorer? European Sustainability Reporting Standards (ESRS) inneholder en liste med konkrete målepunkter som selskaper skal bruke for å følge med på sin bærekraftsinnsats. Denne standarden er påkrevd for de som må rapportere i henhold til EUs bærekraftsdirektiv (CSRD), men er aktuell for de aller fleste selskaper. Disse indikatorene hjelper ditt selskap å måle og dokumentere hvordan dere påvirker miljø, samfunn og virksomhetsstyring (ESG). For å finne ut hvilke ESRS-indikatorer som er relevante for ditt selskap, kan du (eller ditt morselskap) starte med å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse. Da vurderer du disse to områdene: Påvirkning – Hvordan selskapet påvirker miljø og samfunn. Finansiell risiko – Hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapets økonomi og drift. Når vesentlighetsanalysen er gjennomført, velger du de indikatorene som er viktigst for selskapet å følge opp. Hvor omfattende denne analysen blir, avhenger av hvor kompleks drift og verdikjede selskapet ditt har. For noen er det nok å velge ut viktige tema for deretter å finne relevante målepunkter, mens andre må gå mer i dybden på alle tema før de kan vurdere hva som er viktig å følge med på over tid. ### Hva kan du bruke ESRS-indikatorer til? ESRS-indikatorer gir deg innsikt i hvordan selskapet ditt presterer på bærekraft, og hjelper deg med å: ✅ Overholde lovkrav – Sikre at selskapet oppfyller CSRD-kravene og leverer en rapportering som er i tråd med regelverket. ✅ Måle utvikling over tid – Se hvordan tiltak for å redusere klimaavtrykk eller bedre sosiale forhold faktisk gir resultater. ✅ Redusere risiko – Identifisere potensielle bærekraftsrisikoer som kan påvirke selskapets økonomi eller omdømme. ✅ Kommunisere med interessenter – Gi investorer, kunder og ansatte en transparent og troverdig oversikt over bærekraftsarbeidet. Kort sagt gir ESRS-indikatorene deg kontroll over bærekraftsrapporteringen og hjelper deg med å ta informerte beslutninger for en mer ansvarlig og fremtidsrettet drift. ### Tilgjengelige ESRS-indikatorer i klimarapportering For å hjelpe selskaper med å rapportere på klima i henhold til CSRD, har vi gjort indikatorene for energi og energityper (ESRS E1-5: 1-17) tilgjengelige i vårt klimarapporteringsverktøy. Disse indikatorene er spesifikt utviklet for å måle og følge opp selskapets energibruk og kunne måle reduksjon i forbruk og utslipp fra energi over tid. De gir en strukturert måte å overvåke fremgang på og sikre at klimatiltak faktisk har effekt over tid. Her er en oversikt over de tilgjengelige ESRS E1-5 indikatorene knyttet til energi og energityper: ✅ E1-5_01: Totalt energiforbruk (MWh) ✅ E1-5_02: Fossilt energiforbruk (MWh) ✅ E1-5_03: Kjernekraftforbruk (MWh) ✅ E1-5_04: Fossilt energiforbruk (%) ✅ E1-5_05: Fornybar energiforbruk (MWh) ✅ E1-5_06: Kjøpt fornybart drivstoff (MWh) ✅ E1-5_07: Kjøpt fornybar energi (elektrisitet, etc.) (MWh) ✅ E1-5_08: Selvgenerert ikke-drivstoff fornybar energi (MWh) ✅ E1-5_09: Fornybar energiforbruk (%) ✅ E1-5_10: Kull og kullprodukter (MWh) ✅ E1-5_11: Råolje og petroleumsprodukter (MWh) ✅ E1-5_12: Naturgass (MWh) ✅ E1-5_13: Andre fossile brensler (MWh) ✅ E1-5_14: Kjøpt fossil energi (elektrisitet, etc.) (MWh) ✅ E1-5_15: Kjernekraftforbruk (%) ✅ E1-5_16: Kjernekraftforbruk (%) ✅ E1-5_17: Ikke-fornybar energiproduksjon (MWh) Disse indikatorene har EU definert skal måles og rapporteres i MWh eller %. Klimarapporteringsverktøyet har tilgjengeliggjort indikatorene både basert på estimerte verdier på bakgrunn av hvor energiforbruk føres i regnskapet, samtidig med mulighet for å overskrive og justere med reelt forbruk (kWh), som dermed oppfyller kravet til rapportering av energiforbruk i CSRD. [Les mer om funksjon for å legge inn og overskrive med forbruksdata (aktivitetsdata) i denne artikkelen.](https://www.ducky.eco/no-no/support/klimarapportering/aktivitetsdata-i-klimarapportering) Disse indikatorene gir et helhetlig bilde av selskapets energiforbruk og en kjapp oversikt over endring sammenliknet med året før. [Her er lenke til ESRS standarden,](https://xbrl.efrag.org/e-esrs/esrs-set1-2023.html#936) for deg som ønsker å gå mer i dybden på de ulike indikatorene. ### Flere ESRS-indikatorer i klimarapportering Det vil gjennom hele 2025 slippes nye indikatorer, slik at vi kan dekke alle indikatorene som hjelper dere å måle på E’en i ESRS. I tillegg vil vi slippe et utvalg av S’er og G’er, som treffer de aller fleste selskaper. Indikatorer for klimautslipp Scope 1, 2 og 3 er allerede planlagt og forventes levert i løpet av Q2 2025. Ved å følge disse indikatorene over tid kan selskaper sikre at deres klimastrategi gir faktisk effekt. Har du behov for å forstå hvordan du bruker disse indikatorene i praksis? Ta gjerne kontakt – vi hjelper deg i gang! 😊