Dokumentasjon for Klimarapportering

Klimarapportering hjelper små og mellomstore bedrifter med å oppfylle sine bærekraftskrav ved å automatisere regnskapsføring av klimagasser ved bruk av data som allerede er tilgjengelig i deres ulike IT-systemer.

Hva er regnskapsføring av klimagasser?

Regnskapsføring av klimagasser (GHG) er prosessen med å måle, spore og rapportere mengden klimagasser som slippes ut av en bedrift. Det lar bedrifter identifisere sine utslippskilder, sette reduksjonsmål, overholde miljøforskrifter og demonstrere deres forpliktelse til bærekraft. Ettersom land og selskaper prøver å styrke sine klimapolitikker og redusere miljøpåvirkningen, gir standardisert GHG-regnskap verdifulle data som støtter informert beslutningstaking og troverdige klimatiltak.

Ulike standarder gir selskaper veiledning i hvordan de bør regne og rapportere GHG-utslipp (se vår støtteartikkel for en oversikt). Den mest brukte standarden er GHG-protokollen for bedriftsregnskap og rapportering. Les vår veiledning om standarden og hvordan du bruker den.

Mer enn 40 land krever nå lovlig rapportering av GHG-utslipp. Store selskaper innenfor EU, samt ikke-EU-selskaper med betydelige forretningsoperasjoner i EU, må oppgi sine utslipp som pålagt av direktivet for rapportering om bærekraft i virksomheter (CSRD). Dette direktivet ble inkorporert i den norske regnskapsloven i 2024. For mindre selskaper anbefales det å rapportere under den enklere frivillige standarden for SMB (VSME).

Regnskapsføring av klimagasser i klimarapportering

Klimarapportering følger prinsippene og retningslinjene etablert av GHG-protokollen. Plattformen gjør det mulig for selskaper å beregne sine GHG-utslipp, analysere synkroniserte utslippsdata i et interaktivt dashboard og generere klimagassrapporter som er kompatible med ESG-rammeverk som kan deles med ulike interessenter.

Metoder for å beregne klimagassutslipp

Det finnes to primære metoder for å beregne klimagassutslipp: utgiftsbasert metode og aktivitetsbasert metode. Hovedforskjellen mellom disse metodene er hvilken type inn data og utslippsfaktorer de bruker.

Typer inn data

• Primærdata: inkluderer data målt av rapporteringsselskapet eller levert av leverandører som direkte angår spesifikke aktiviteter i rapporteringsselskapets verdikjede. Primære aktivitetsdata kan innhentes gjennom måleravlesninger, kjøpsregistre, regninger, ingeniørmodeller, direkte overvåking eller massestørrelser.
• Sekundærdata: inkluderer bransjegjennomsnittlige data (f.eks. fra publiserte databaser og offentlig statistikk), økonomiske data, proxy-data og andre generiske data.

Typer utslippsfaktorer

En utslippsfaktor kvantifiserer klimagassutslipp produsert per enhet av en gitt aktivitet. Eksempler på slike aktiviteter inkluderer kjøring av et kjøretøy, forbrenning av brensel i en kjele eller penger brukt på varer og tjenester.

• Primære utslippsfaktorer: Disse faktorene er avledet fra direkte målinger eller primære datakilder spesifikke for et selskaps egne operasjoner, leverandører eller produkter. De gir nøyaktig, aktivitetsspesifikk informasjon som reflekterer faktiske utslipp fra bestemte prosesser eller forsyningskjedeelementer. Eksempler er: produktnivådata fra leverandører, miljøproduktdeklarasjoner eller steds-spesifikk energibruk eller utslippsdata.
• Sekundære utslippsfaktorer: Disse faktorene er avledet fra generelle bransjegjennomsnitt, vitenskapelig litteratur, databaser eller proxy-data. Disse faktorene er ikke spesifikke for en enkelt selskapsaktiviteter, men representerer bredere tilnærmelser basert på sektornivå- eller regionale gjennomsnitt.
• Kan være av to typer: aktivitetsbasert (kg CO₂e per liter av brensel konsumert) og utgiftsbasert (kg CO₂e per penger brukt). Mer informasjon om aktivitetsbaserte sekundære utslippsfaktorer finnes i vår API-dokumentasjon.
• Nyttig når primærdata er utilgjengelig eller upraktisk å samle, og tilbyr en skalerbar, kostnadseffektiv måte å estimere utslipp med mindre nøyaktighet.
• Eksempler er: nasjonale og bransjegjennomsnittlige utslippsfaktorer, livssyklusvurderingsstudier, utvidet input-output (EEIO) utslippsfaktorer.

Beregningsmetoder

• Utgiftsbasert metode: Utslipp beregnes ved bruk av økonomiske data (f.eks. hvor mye penger brukt på varer eller tjenester) multiplisert med utgiftsbaserte utslippsfaktorer (kg CO₂e per penger brukt). Denne tilnærmingen er enkel, da den krever minimal datainnføring fra brukeren, men omfattende, siden den fanger opp utslipp ved å trekke på alle økonomiske transaksjoner registrert i regnskapssystemet. Imidlertid er den mindre presis fordi den avhenger av generelle antagelser og utslippsfaktorer.
• Aktivitetsbaserte metoder: Utslipp beregnes ved hjelp av fysiske data (direkte målt eller estimert), som liter brensel konsumert eller antall produkter kjøpt, multiplisert med utslippsfaktorer (kg CO₂e per kilometer reist). Anbefalt av GHG-protokollen. Inkluderer:
• Gjennomsnittlig data: En del av aktivitetsbaserte beregninger der primære (målt dieselkonsum) eller sekundære (som dieselkonsum estimert fra drivstoffkvitteringer) aktivitetsdata kombineres med aktivitetsbaserte utslippsfaktorer (som kg CO₂e utslipp per liter diesel forbrent).
• Leverandørspesifikke: En del av aktivitetsbaserte beregninger der primære aktivitetsdata kombineres med leverandørspesifikke utslippsfaktorer, for eksempel en miljøproduktdeklarasjon utarbeidet av en leverandør eller utslippsfaktorer innhentet direkte fra leverandører.
• Hybrid: Kombinerer leverandørspesifikke data (hvor tilgjengelig) og kompletterer det med sekundære data.

Beregningsmetode i klimarapportering

For å balansere nøyaktighet og praktisk bruk, bruker klimarapportering både utgiftsbaserte og gjennomsnittlige datametoder. Prosessen begynner med å hente ut økonomiske data fra selskapets hovedbok for å generere første utslippsestimater ved bruk av utgiftsbasert metode. Disse estimatene blir deretter forfinet ved å innarbeide primære, aktivitetsbaserte data der det er tilgjengelig, og erstatte de utgiftsbaserte estimatene for å forbedre nøyaktigheten. Denne tilnærmingen tillater bred, overordnet dekning ved bruk av utgiftsdata samtidig som presisjonen forbedres ved å bruke mer spesifikke aktivitetsdata når det er mulig.

Kontoplan og hovedbok

Klimarapportering benytter en bedrifts kontoplan og hovedbok for å beregne utslipp.

En kontoplan (CoA) er en strukturert liste over alle kontoene en virksomhet bruker for å kategorisere sine økonomiske transaksjoner. Kontoer er kategorisert etter type, inkludert eiendeler, forpliktelser, egenkapital, inntekter og utgifter. Både for regnskap og bærekraftrapportering, er det viktig å registrere hver transaksjon i den mest hensiktsmessige kontoboken. I Norge tilbyr de fleste regnskapsprogramvare kontoplanmaler vedlikeholdt av Regnskap Norge eller Standard Norge. Disse tjener som blåkopier for å organisere bedriftens økonomi, selv om bedrifter beholder en viss fleksibilitet til å endre eksisterende kontoer eller legge til nye.

Samtidig er en hovedbok (GL) den komplette registreringen av alle økonomiske transaksjoner for en virksomhet. Den inneholder hver debet- og kreditpost på tvers av alle kontoer, sammen med løpende saldoer, slik at du kan se hele det økonomiske bildet til enhver tid.

Alle selskaper er pålagt å tildele en standardisert SAF-T-kontoid til hver konto i CoA for å generere skattemeldinger ved forespørsel fra Skatteetaten (den norske skattemyndigheten). Som et resultat kan alle norske regnskapssystemer produsere en sammenlignbar SAF-T-rapportfil som kan tjene som et grunnlag for å utvikle enkel, men omfattende og sammenlignbar klimagassregnskap.

Dette gjøres ved å kartlegge hver SAF-T til passende utgiftsbaserte utslippsfaktorer. Ta for eksempel konto 7155 som (i SAF-T v1.3) inneholder reisekostnader som hotellopphold, reisebilletter og mat. I dette tilfellet kartlegges kontoen til utslippsfaktorer relatert til gjestfrihets- og transportsektoren. Regnskapspraksis har en betydelig effekt på utslipp, så sørg for å lese vår guide om smart regnskapspraksis før du starter rapportering.

Logikksirkelen for å beregne utslipp i klimarapportering

1. Kundens økonomiske data gjøres tilgjengelig for Klimarapportering. Dette kan gjøres på en av to måter:

   • Klimarapportering henter data direkte fra et støttet ERP (for øyeblikket Business NXT, Visma Net eller Tripletex).
   • Kunden laster opp sin økonomiske rapport til Klimarapportering som en SAF-T-fil.

2. Relevante informasjoner for å beregne klimagassutslipp blir hentet. Dette betyr transaksjoner fra utgiftskontoer, inkludert følgende felt for hver transaksjon:

   • Konto-ID (som definert i ERP).
   • SAF-T-konto-ID og versjon.
   • Beløp (i en definert valuta).
   • Datoen for kjøpet.

3. Det netto månedlige beløpet per SAF-T-konto beregnes ved å summere alle transaksjoner.

4. De aggregerte transaksjonene multipliseres med den relevante utslippsfaktoren for å beregne klimagassutslipp.

5. Deretter kan de utgiftsbaserte utslippsestimatene forfines ved å supplere med aktivitetsdata. Dette kan gjøres på en av tre måter:

   • Klimarapportering henter utgiftsdata fra et støttet system og konverterer det til forbruksdata (bare for drivstoff og energiforbruk).
   • Brukeren legger inn forbruksdata manuelt (for øyeblikket tilgjengelig for drivstoff og energi).
   • Klimarapportering henter detaljert reisedata fra et støttet system (kilometer reist i en bestemt transportmåte).

6. Relevante informasjoner for å beregne klimagassutslipp blir hentet.

7. Aktivitetenes mengder aggregeres multipliseres med den relevante utslippsfaktoren for den aktivitetstypen.

8. Utslipp beregnet ved hjelp av aktivitetsbaserte data erstatter utgiftsbaserte estimater der det er aktuelt.

9. Oppdaterte data er nå tilgjengelige for å få en oversikt og eksportere rapporter:

Utskriftsformat for rapport

Klimarapportering genererer en regnearkrapport med dine klimautslipp i et enkelt og lesbart format. Rapporten har følgende faner med flere å komme i fremtiden:

• Rapportinformasjon
• Månedlige klimagassutslipp per SAF-T-konto
• Månedlige klimagassutslipp per GHG omfang
• Oppdeling av energiforbruk etter energikilder
• Månedlige klimagassutslipp fra forretningsreiser
• Energiforbruksindikatorer for rapportering

Rapporten er basert på GHG-protokollen for bedriftsregnskap og rapportering og er kompatibel med CSRD og VSME. Den inkluderer all tilgjengelig dokumentasjon i appen, som kan være nyttig for revisjonsformål, sammen med forklaringer og lenker til dokumentasjon. Vi forbedrer kontinuerlig rapporten med ytterligere funksjoner og mer detaljerte data for å styrke åpenhet og brukervennlighet.

Hvilke omfang er inkludert og ekskludert?

Omfang 1

Beregning av Omfang 1 utslipp

Direkte målt eller estimert drivstofforbruk multipliseres med aktivitetsbaserte utslippsfaktorer (f.eks. kg CO₂e per liter av drivstoff forbrukt).

Estimering uten manuell inngang

• I dette scenariet estimeres drivstofforbruk fra drivstoffutgifter. Drivstoffbruk estimeres ved å dividere utgifter til forskjellige drivstoff med gjennomsnittlig drivstoffpris. Utgifter til drivstoff spores ved hjelp av spesifikke SAF-T-kontoer: For SAF-T v1.3, er disse kontonumrene: 6200 (Strøm og drivstoff for produksjon) og 7000 (Drivstoff, transportmidler).
• En kartlegging er opprettet mellom SAF-T-kontoer og forskjellige drivstofftyper, som bestemmer prosentandelen av totale utgifter allokert til hver drivstofftype (basert på SSBs statistikk over energiforbruk i Norge).
• Når utgiftene er tilskrevet hver drivstoff, divideres den med den tilsvarende drivstoffprisen for å estimere drivstofforbruk. Drivstoffprisene oppdateres årlig.
• Hver drivstoffs forbruk multipliseres deretter med den tilsvarende aktivitetsbaserte utslippsfaktoren for å beregne CO₂e-utslipp.
• Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige drivstofftypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i de europeiske bærekraftrapporteringsstandardene (ESRS).

Beregning med manuell inngang

• I dette scenariet legger brukere manuelt inn direkte målt drivstofforbruk i passende enheter (kWh, liter, kubikkmeter eller kilogram). Brukere må vurdere alle drivstofftyper som er knyttet til de ovennevnte SAF-T-kontoene, og erstatte utgiftsbaserte estimater med målte data for å unngå dobbelttelling.
• Hver drivstoffs forbruk konverteres først til kWh, og multipliseres deretter med den tilsvarende aktivitetsbaserte utslippsfaktoren (i CO₂e per kWh) for å beregne CO₂e-utslipp.
• Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige drivstofftypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS.

For en dypere innblikk i Omfang 1 utslipp, se vår støtteartikkel.

Omfang 2

Beregning av Omfang 2 utslipp

Klimarapportering kan beregne Omfang 2 utslipp ved hjelp av både stedsbaserte og markedsbaserte tilnærminger. Direkte målt eller estimert energiforbruk multipliseres med aktivitetsbaserte utslippsfaktorer (f.eks. kg CO₂e per kWh av elektrisitet brukt).

Estimering uten manuell inngang (Omfang 2)

Stedsbasert tilnærming

• I dette scenariet estimeres energiforbruk fra energiutgifter ved å dividere utgiftene til energi med gjennomsnittlig energipris (oppdateres årlig).
• Energi-relaterte utgifter identifiseres i de økonomiske kontoene. For SAF-T v1.3 er de relevante kontoene: 6200 (Strøm og drivstoff for produksjon) og 6340 (Belysning og oppvarming). Disse SAF-T-kontoene kartlegges til spesifikke energityper for å bestemme hvordan totale utgifter fordeles på forskjellige former for kjøpt energi.
• Utgifter tilskrevet hver energitype divideres deretter med de tilsvarende energiprisene for å estimere energiforbruk.
• Forbruket multipliseres deretter med de tilsvarende stedsbaserte utslippsfaktorer for å beregne CO₂e-utslipp. Eksempel: I Norge i 2024, beregnes utslipp fra kjøpt elektrisitet som: totalt elektrisitetsforbruk (med og uten opprinnelsesgarantier) × 11,9 g CO₂e/kWh (utslippsfaktor fra NVE).
• Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige energitypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS.

Markedsbasert metode

• Trinn 1 til 3 er de samme som for den stedsbaserte metoden.
• I den markedsbaserte tilnærmingen tilordnes elektrisitet (eller andre verktøy) som dekkes av opprinnelsesgarantier utslippsfaktoren som er spesifisert i det kontraktsmessige instrumentet, vanligvis 0 g CO₂e/kWh, ettersom garantert energi er fornybar. Energi som ikke dekkes av garantier tilordnes restmiksutslippsfaktoren (f.eks., 535 g CO₂e/kWh for elektrisitet i Norge i 2024).
• Totale markedsbaserte utslipp oppnås ved å summere utslipp fra garanterte og ikke-garanterte deler.
• Merk: Når man stoler på økonomiske data, er det ikke mulig å bestemme om energikjøp inkluderer garantier. Verktøyet antar derfor at all energi er uten garantier og bruker restmiksutslippsfaktoren. Dette kan overstyres ved manuelt å legge inn energiforbruk i verktøyet.
• Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige energitypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS.

Beregning med manuell inngang (Omfang 2)

Stedsbasert tilnærming (Manuell)

• Brukere legger manuelt inn energiforbruk i enheter som kWh, inkludert all energi kjøpt med garantier.
• Hver energitypes forbruk multipliseres med sin tilsvarende stedsbaserte utslippsfaktor for å beregne CO₂e-utslipp. Eksempel: I Norge, beregnes utslipp fra kjøpt elektrisitet som: totalt elektrisitetsforbruk (med og uten opprinnelsesgarantier) × 11,9 g CO₂e/kWh (utslippsfaktor fra NVE).
• Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige energitypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS.

Markedsbasert tilnærming (Manuell)

• Trinn 1 er det samme som for den stedsbaserte metoden.
• Energi som dekkes av opprinnelsesgarantier tilordnes utslippsfaktoren spesifisert i det kontraktsmessige instrumentet, oftest 0 g CO₂e/kWh. Energi som ikke dekkes av garantier, multipliseres med restmiksutslippsfaktoren (f.eks., 535 g CO₂e/kWh for norsk elektrisitet i 2024).
• Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige energitypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS.

For detaljert informasjon om Omfang 2 utslipp og tildelingsmetoder, se vår støtteartikkel.

Omfang 3

Omfang 3 er delt opp i 15 kategorier av klimagassprotokollen for å hjelpe selskaper med å vurdere og administrere deres indirekte GHG-utslipp omfattende. De første åtte kategoriene er oppstrøms for selskapet (relatert til kjøpte varer og tjenester), og de siste syv er nedstrøms (relatert til solgte varer og tjenester). For en dypere innblikk i de 15 kategoriene, se vår Omfang 3-artikkel her.