/climate-reporting/methods-calculations-and-data-sources section Retningslinjer for GHG-protokollen 2026-03-05T16:49:31+01:00 # Metoder, beregninger og datakilde Retningslinjer for GHG-protokollen Her finner du retningslinjer for GHG-protokollen, praktisk veiledning for dokumentasjon, og hvordan du integrerer klimadata direkte i bedriftens ERP-system. Vi gir deg verktøyene og svarene (FAQ) som sikrer et transparent og etterrettelig klimaregnskap i tråd med god regnskapspraksis. /climate-reporting/methods-calculations-and-data-sources/documentation page En veiledning til regnskapsføring av klimagasser i Klimarapportering, inkludert metoder for beregning og datakilder. 2026-03-05T16:49:31+01:00 # Dokumentasjon for Klimarapportering En veiledning til regnskapsføring av klimagasser i Klimarapportering, inkludert metoder for beregning og datakilder. Klimarapportering hjelper små og mellomstore bedrifter med å oppfylle sine bærekraftskrav ved å automatisere regnskapsføring av klimagasser ved bruk av data som allerede er tilgjengelig i deres ulike IT-systemer. ## Hva er regnskapsføring av klimagasser? Regnskapsføring av klimagasser (GHG) er prosessen med å måle, spore og rapportere mengden klimagasser som slippes ut av en bedrift. Det lar bedrifter identifisere sine utslippskilder, sette reduksjonsmål, overholde miljøforskrifter og demonstrere deres forpliktelse til bærekraft. Ettersom land og selskaper prøver å styrke sine klimapolitikker og redusere miljøpåvirkningen, gir standardisert GHG-regnskap verdifulle data som støtter informert beslutningstaking og troverdige klimatiltak. Ulike standarder gir selskaper veiledning i hvordan de bør regne og rapportere GHG-utslipp [(se vår støtteartikkel for en oversikt)](https://www.ducky.eco/en/support/greenhouse-gas-reporting). Den mest brukte standarden er GHG-protokollen for bedriftsregnskap og rapportering. [Les vår veiledning om standarden og hvordan du bruker den.](https://www.ducky.eco/en/support/climate-reporting/the-ghg-protocol) Mer enn 40 land krever nå lovlig rapportering av GHG-utslipp. Store selskaper innenfor EU, samt ikke-EU-selskaper med betydelige forretningsoperasjoner i EU, må oppgi sine utslipp som pålagt av [direktivet for rapportering om bærekraft i virksomheter](https://www.ducky.eco/en/support/csrd-requirements) (CSRD). Dette direktivet ble inkorporert i [den norske regnskapsloven](https://www.wr.no/en/news/eu-corporate-sustainability-reporting-directive-csrd-implemented-into-norwegian-law) i 2024. For mindre selskaper anbefales det å rapportere under den enklere [frivillige standarden for SMB (VSME).](https://www.ducky.eco/en/support/vsme-standard) --- ## Regnskapsføring av klimagasser i klimarapportering Klimarapportering følger prinsippene og retningslinjene etablert av GHG-protokollen. Plattformen gjør det mulig for selskaper å beregne sine GHG-utslipp, analysere synkroniserte utslippsdata i et interaktivt dashboard og generere klimagassrapporter som er kompatible med ESG-rammeverk som kan deles med ulike interessenter. ### Metoder for å beregne klimagassutslipp Det finnes to primære metoder for å beregne klimagassutslipp: utgiftsbasert metode og aktivitetsbasert metode. Hovedforskjellen mellom disse metodene er hvilken type inn data og utslippsfaktorer de bruker. #### Typer inn data * **Primærdata:** inkluderer data målt av rapporteringsselskapet eller levert av leverandører som direkte angår spesifikke aktiviteter i rapporteringsselskapets verdikjede. Primære aktivitetsdata kan innhentes gjennom måleravlesninger, kjøpsregistre, regninger, ingeniørmodeller, direkte overvåking eller massestørrelser. * **Sekundærdata:** inkluderer bransjegjennomsnittlige data (f.eks. fra publiserte databaser og offentlig statistikk), økonomiske data, proxy-data og andre generiske data. #### Typer utslippsfaktorer En utslippsfaktor kvantifiserer klimagassutslipp produsert per enhet av en gitt aktivitet. Eksempler på slike aktiviteter inkluderer kjøring av et kjøretøy, forbrenning av brensel i en kjele eller penger brukt på varer og tjenester. * **Primære utslippsfaktorer:** Disse faktorene er avledet fra direkte målinger eller primære datakilder spesifikke for et selskaps egne operasjoner, leverandører eller produkter. De gir nøyaktig, aktivitetsspesifikk informasjon som reflekterer faktiske utslipp fra bestemte prosesser eller forsyningskjedeelementer. Eksempler er: produktnivådata fra leverandører, miljøproduktdeklarasjoner eller steds-spesifikk energibruk eller utslippsdata. * **Sekundære utslippsfaktorer:** Disse faktorene er avledet fra generelle bransjegjennomsnitt, vitenskapelig litteratur, databaser eller proxy-data. Disse faktorene er ikke spesifikke for en enkelt selskapsaktiviteter, men representerer bredere tilnærmelser basert på sektornivå- eller regionale gjennomsnitt. * Kan være av to typer: aktivitetsbasert (kg CO₂e per liter av brensel konsumert) og utgiftsbasert (kg CO₂e per penger brukt). Mer informasjon om aktivitetsbaserte sekundære utslippsfaktorer finnes i vår API-dokumentasjon. * Nyttig når primærdata er utilgjengelig eller upraktisk å samle, og tilbyr en skalerbar, kostnadseffektiv måte å estimere utslipp med mindre nøyaktighet. * Eksempler er: nasjonale og bransjegjennomsnittlige utslippsfaktorer, livssyklusvurderingsstudier, utvidet input-output (EEIO) utslippsfaktorer. #### Beregningsmetoder * **Utgiftsbasert metode:** Utslipp beregnes ved bruk av økonomiske data (f.eks. hvor mye penger brukt på varer eller tjenester) multiplisert med utgiftsbaserte utslippsfaktorer (kg CO₂e per penger brukt). Denne tilnærmingen er enkel, da den krever minimal datainnføring fra brukeren, men omfattende, siden den fanger opp utslipp ved å trekke på alle økonomiske transaksjoner registrert i regnskapssystemet. Imidlertid er den mindre presis fordi den avhenger av generelle antagelser og utslippsfaktorer. * **Aktivitetsbaserte metoder:** Utslipp beregnes ved hjelp av fysiske data (direkte målt eller estimert), som liter brensel konsumert eller antall produkter kjøpt, multiplisert med utslippsfaktorer (kg CO₂e per kilometer reist). Anbefalt av GHG-protokollen. Inkluderer: * **Gjennomsnittlig data:** En del av aktivitetsbaserte beregninger der primære (målt dieselkonsum) eller sekundære (som dieselkonsum estimert fra drivstoffkvitteringer) aktivitetsdata kombineres med aktivitetsbaserte utslippsfaktorer (som kg CO₂e utslipp per liter diesel forbrent). * **Leverandørspesifikke:** En del av aktivitetsbaserte beregninger der primære aktivitetsdata kombineres med leverandørspesifikke utslippsfaktorer, for eksempel en miljøproduktdeklarasjon utarbeidet av en leverandør eller utslippsfaktorer innhentet direkte fra leverandører. * **Hybrid:** Kombinerer leverandørspesifikke data (hvor tilgjengelig) og kompletterer det med sekundære data. #### Beregningsmetode i klimarapportering For å balansere nøyaktighet og praktisk bruk, bruker klimarapportering både utgiftsbaserte og gjennomsnittlige datametoder. Prosessen begynner med å hente ut økonomiske data fra selskapets hovedbok for å generere første utslippsestimater ved bruk av utgiftsbasert metode. Disse estimatene blir deretter forfinet ved å innarbeide primære, aktivitetsbaserte data der det er tilgjengelig, og erstatte de utgiftsbaserte estimatene for å forbedre nøyaktigheten. Denne tilnærmingen tillater bred, overordnet dekning ved bruk av utgiftsdata samtidig som presisjonen forbedres ved å bruke mer spesifikke aktivitetsdata når det er mulig. --- ## Kontoplan og hovedbok Klimarapportering benytter en bedrifts kontoplan og hovedbok for å beregne utslipp. En **kontoplan (CoA)** er en strukturert liste over alle kontoene en virksomhet bruker for å kategorisere sine økonomiske transaksjoner. Kontoer er kategorisert etter type, inkludert eiendeler, forpliktelser, egenkapital, inntekter og utgifter. Både for regnskap og bærekraftrapportering, er det viktig å registrere hver transaksjon i den mest hensiktsmessige kontoboken. I Norge tilbyr de fleste regnskapsprogramvare kontoplanmaler vedlikeholdt av [Regnskap Norge eller Standard Norge.](https://www.regnskapnorge.no/produkter/faglitteraturpublikasjoner/utvidet-kontoplan/) Disse tjener som blåkopier for å organisere bedriftens økonomi, selv om bedrifter beholder en viss fleksibilitet til å endre eksisterende kontoer eller legge til nye. Samtidig er en **hovedbok (GL)** den komplette registreringen av alle økonomiske transaksjoner for en virksomhet. Den inneholder hver debet- og kreditpost på tvers av alle kontoer, sammen med løpende saldoer, slik at du kan se hele det økonomiske bildet til enhver tid. Alle selskaper er pålagt å tildele en standardisert [SAF-T-kontoid](https://github.com/Skatteetaten/saf-t) til hver konto i CoA for å generere skattemeldinger ved forespørsel fra Skatteetaten (den norske skattemyndigheten). Som et resultat kan alle norske regnskapssystemer produsere en sammenlignbar SAF-T-rapportfil som kan tjene som et grunnlag for å utvikle enkel, men omfattende og sammenlignbar klimagassregnskap. Dette gjøres ved å kartlegge hver SAF-T til passende utgiftsbaserte utslippsfaktorer. Ta for eksempel konto 7155 som (i SAF-T v1.3) inneholder reisekostnader som hotellopphold, reisebilletter og mat. I dette tilfellet kartlegges kontoen til utslippsfaktorer relatert til gjestfrihets- og transportsektoren. Regnskapspraksis har en betydelig effekt på utslipp, så sørg for å lese vår [guide om smart regnskapspraksis før du starter rapportering.](https://www.ducky.eco/en/support/climate-reporting/good-accounting-practices) ### Logikksirkelen for å beregne utslipp i klimarapportering 1. Kundens økonomiske data gjøres tilgjengelig for Klimarapportering. Dette kan gjøres på en av to måter: * Klimarapportering henter data direkte fra et støttet ERP (for øyeblikket Business NXT, Visma Net eller Tripletex). * Kunden laster opp sin økonomiske rapport til Klimarapportering som en SAF-T-fil. 2. Relevante informasjoner for å beregne klimagassutslipp blir hentet. Dette betyr transaksjoner fra utgiftskontoer, inkludert følgende felt for hver transaksjon: * Konto-ID (som definert i ERP). * SAF-T-konto-ID og versjon. * Beløp (i en definert valuta). * Datoen for kjøpet. 3. Det netto månedlige beløpet per SAF-T-konto beregnes ved å summere alle transaksjoner. 4. De aggregerte transaksjonene multipliseres med den relevante utslippsfaktoren for å beregne klimagassutslipp. 5. Deretter kan de utgiftsbaserte utslippsestimatene forfines ved å supplere med aktivitetsdata. Dette kan gjøres på en av tre måter: * Klimarapportering henter utgiftsdata fra et støttet system og konverterer det til forbruksdata (bare for drivstoff og energiforbruk). * Brukeren legger inn forbruksdata manuelt (for øyeblikket tilgjengelig for drivstoff og energi). * Klimarapportering henter detaljert reisedata fra et støttet system (kilometer reist i en bestemt transportmåte). 6. Relevante informasjoner for å beregne klimagassutslipp blir hentet. 7. Aktivitetenes mengder aggregeres multipliseres med den relevante utslippsfaktoren for den aktivitetstypen. 8. Utslipp beregnet ved hjelp av aktivitetsbaserte data erstatter utgiftsbaserte estimater der det er aktuelt. 9. Oppdaterte data er nå tilgjengelige for å få en oversikt og eksportere rapporter:  --- ## Utskriftsformat for rapport Klimarapportering genererer en regnearkrapport med dine klimautslipp i et enkelt og lesbart format. Rapporten har følgende faner med flere å komme i fremtiden: * Rapportinformasjon * Månedlige klimagassutslipp per SAF-T-konto * Månedlige klimagassutslipp per GHG omfang * Oppdeling av energiforbruk etter energikilder * Månedlige klimagassutslipp fra forretningsreiser * Energiforbruksindikatorer for rapportering Rapporten er basert på GHG-protokollen for bedriftsregnskap og rapportering og er kompatibel med CSRD og VSME. Den inkluderer all tilgjengelig dokumentasjon i appen, som kan være nyttig for revisjonsformål, sammen med forklaringer og lenker til dokumentasjon. Vi forbedrer kontinuerlig rapporten med ytterligere funksjoner og mer detaljerte data for å styrke åpenhet og brukervennlighet. --- ## Hvilke omfang er inkludert og ekskludert? ### Omfang 1 | Omfang 1 kategori | Beskrivelse | Status | | --- | --- | --- | | Mobil forbrenning | Utslipp fra bruk av drivstoff i mobile enheter (biler, busser, etc.) | Inkludert (gjennomsnittlig data) | | Stasjonær forbrenning | Utslipp fra bruk av drivstoff i stasjonære enheter (kjeler, etc.) | Inkludert (gjennomsnittlig data) | | Flyktige utslipp | Direkte utslipp ikke fanget av et fangstsystem (lekkasjer, etc.) | Kommer snart | #### Beregning av Omfang 1 utslipp Direkte målt eller estimert drivstofforbruk multipliseres med aktivitetsbaserte utslippsfaktorer (f.eks. kg CO₂e per liter av drivstoff forbrukt). #### Estimering uten manuell inngang * I dette scenariet estimeres drivstofforbruk fra drivstoffutgifter. Drivstoffbruk estimeres ved å dividere utgifter til forskjellige drivstoff med gjennomsnittlig drivstoffpris. Utgifter til drivstoff spores ved hjelp av spesifikke SAF-T-kontoer: For SAF-T v1.3, er disse kontonumrene: **6200** (Strøm og drivstoff for produksjon) og **7000** (Drivstoff, transportmidler). * En kartlegging er opprettet mellom SAF-T-kontoer og forskjellige drivstofftyper, som bestemmer prosentandelen av totale utgifter allokert til hver drivstofftype [(basert på SSBs statistikk over energiforbruk i Norge).](https://www.ssb.no/en/energi-og-industri/energi/statistikk/produksjon-og-forbruk-av-energi-energibalanse-og-energiregnskap) * Når utgiftene er tilskrevet hver drivstoff, divideres den med den tilsvarende drivstoffprisen for å estimere drivstofforbruk. Drivstoffprisene oppdateres årlig. * Hver drivstoffs forbruk multipliseres deretter med den tilsvarende aktivitetsbaserte utslippsfaktoren for å beregne CO₂e-utslipp. * Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige drivstofftypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i de europeiske bærekraftrapporteringsstandardene (ESRS). #### Beregning med manuell inngang * I dette scenariet legger brukere manuelt inn direkte målt drivstofforbruk i passende enheter (kWh, liter, kubikkmeter eller kilogram). Brukere må vurdere alle drivstofftyper som er knyttet til de ovennevnte SAF-T-kontoene, og erstatte utgiftsbaserte estimater med målte data for å unngå dobbelttelling. * Hver drivstoffs forbruk konverteres først til kWh, og multipliseres deretter med den tilsvarende aktivitetsbaserte utslippsfaktoren (i CO₂e per kWh) for å beregne CO₂e-utslipp. * Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige drivstofftypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS. For en dypere innblikk i [Omfang 1 utslipp, se vår støtteartikkel.](https://www.ducky.eco/en/support/scope-1-ghg-emissions) --- ### Omfang 2 | Omfang 2 kategori | Beskrivelse | Status | | --- | --- | --- | | Stedsbasert metode | Utslipp basert på gjennomsnittlig intensitet av strømnettet | Inkludert (gjennomsnittlig data) | | Markedsbasert metode | Utslipp basert på kontraktsmessige ordninger (sertifikater, etc.) | Inkludert (gjennomsnittlig data) | #### Beregning av Omfang 2 utslipp Klimarapportering kan beregne Omfang 2 utslipp ved hjelp av både stedsbaserte og markedsbaserte tilnærminger. Direkte målt eller estimert energiforbruk multipliseres med aktivitetsbaserte utslippsfaktorer (f.eks. kg CO₂e per kWh av elektrisitet brukt). #### Estimering uten manuell inngang (Omfang 2) ##### Stedsbasert tilnærming * I dette scenariet estimeres energiforbruk fra energiutgifter ved å dividere utgiftene til energi med gjennomsnittlig energipris (oppdateres årlig). * Energi-relaterte utgifter identifiseres i de økonomiske kontoene. For SAF-T v1.3 er de relevante kontoene: **6200** (Strøm og drivstoff for produksjon) og **6340** (Belysning og oppvarming). Disse SAF-T-kontoene kartlegges til spesifikke energityper for å bestemme hvordan totale utgifter fordeles på forskjellige former for kjøpt energi. * Utgifter tilskrevet hver energitype divideres deretter med de tilsvarende energiprisene for å estimere energiforbruk. * Forbruket multipliseres deretter med de tilsvarende stedsbaserte utslippsfaktorer for å beregne CO₂e-utslipp. Eksempel: I Norge i 2024, beregnes utslipp fra kjøpt elektrisitet som: totalt elektrisitetsforbruk (med og uten opprinnelsesgarantier) × 11,9 g CO₂e/kWh [(utslippsfaktor fra NVE).](https://www.google.com/search?q=https://www.nve.no/en/energi/energisystem/energibruk/stroemdeklarasjoner/) * Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige energitypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS. ##### Markedsbasert metode * Trinn 1 til 3 er de samme som for den stedsbaserte metoden. * I den markedsbaserte tilnærmingen tilordnes elektrisitet (eller andre verktøy) som dekkes av opprinnelsesgarantier utslippsfaktoren som er spesifisert i det kontraktsmessige instrumentet, vanligvis 0 g CO₂e/kWh, ettersom garantert energi er fornybar. Energi som ikke dekkes av garantier tilordnes restmiksutslippsfaktoren (f.eks., 535 g CO₂e/kWh for elektrisitet i Norge i 2024). * Totale markedsbaserte utslipp oppnås ved å summere utslipp fra garanterte og ikke-garanterte deler. * **Merk:** Når man stoler på økonomiske data, er det ikke mulig å bestemme om energikjøp inkluderer garantier. Verktøyet antar derfor at all energi er uten garantier og bruker restmiksutslippsfaktoren. Dette kan overstyres ved manuelt å legge inn energiforbruk i verktøyet. * Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige energitypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS. #### Beregning med manuell inngang (Omfang 2) ##### Stedsbasert tilnærming (Manuell) * Brukere legger manuelt inn energiforbruk i enheter som kWh, inkludert all energi kjøpt med garantier. * Hver energitypes forbruk multipliseres med sin tilsvarende stedsbaserte utslippsfaktor for å beregne CO₂e-utslipp. Eksempel: I Norge, beregnes utslipp fra kjøpt elektrisitet som: totalt elektrisitetsforbruk (med og uten opprinnelsesgarantier) × 11,9 g CO₂e/kWh [(utslippsfaktor fra NVE).](https://www.google.com/search?q=https://www.nve.no/en/energi/energisystem/energibruk/stroemdeklarasjoner/) * Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige energitypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS. ##### Markedsbasert tilnærming (Manuell) * Trinn 1 er det samme som for den stedsbaserte metoden. * Energi som dekkes av opprinnelsesgarantier tilordnes utslippsfaktoren spesifisert i det kontraktsmessige instrumentet, oftest 0 g CO₂e/kWh. Energi som ikke dekkes av garantier, multipliseres med restmiksutslippsfaktoren (f.eks., 535 g CO₂e/kWh for norsk elektrisitet i 2024). * Til slutt summeres utslippene for alle de forskjellige energitypene og aggregeres i henhold til aggregeringskategorier definert i ESRS. For detaljert informasjon om [Omfang 2 utslipp og tildelingsmetoder, se vår støtteartikkel.](https://www.ducky.eco/en/support/scope-2-ghg-emissions) --- ### Omfang 3 Omfang 3 er delt opp i 15 kategorier av klimagassprotokollen for å hjelpe selskaper med å vurdere og administrere deres indirekte GHG-utslipp omfattende. De første åtte kategoriene er oppstrøms for selskapet (relatert til kjøpte varer og tjenester), og de siste syv er nedstrøms (relatert til solgte varer og tjenester). For en dypere innblikk i de 15 kategoriene, se vår Omfang 3-artikkel her. | Omfang 3 kategori | Beskrivelse | Minimalt omfang | Status | | --- | --- | --- | --- | | 1. Kjøpte varer | Utslipp fra produksjon av varer | Vogge-til-port-utslipp | Inkludert | | 2. Kapitalgjenstander | Utslipp fra utstyr | Vogge-til-port-utslipp | Kommer snart | | 3. Drivstoffaktiviteter | Utslipp fra energi transport | Oppstrøms energiuslipp | Inkludert | | 4. Oppstrømstransport | Utslipp fra transport | Omfang 1/2 av leverandører | Inkludert | | 5. Avfallsdrift | Utslipp fra behandling | Omfang 1/2 av leverandører | Kommer snart | | 6. Forretningsreiser | Utslipp fra reiser | Omfang 1/2 av transportører | Inkludert | | 7. Pendling | Utslipp fra pendling | Omfang 1/2 av ansatte | Ekskludert | | 8. Oppstrøms leie | Utslipp fra leasede eiendeler | Omfang 1/2 av utleiere | Inkludert | | 9. Nedstrømstransport | Utslipp fra transport | Omfang 1/2 av leverandører | Ekskludert | | 10. Prosesering | Utslipp fra prosesering | Omfang 1/2 av selskaper | Ekskludert | | 11. Bruk av produkter | Utslipp fra bruk | Direkte bruk-fase utslipp | Ekskludert | | 12. Avslutning | Utslipp fra avhending | Omfang 1/2 av avfallsselskaper | Ekskludert | | 13. Nedstrøms leie | Utslipp fra eide eiendeler | Omfang 1/2 av leietakere | Kommer snart | | 14. Franchise | Utslipp fra franchises | Omfang 1/2 av franchisegivere | Ekskludert | | 15. Investeringer | Utslipp fra investeringer | Egenkapital/gjeld investeringer | Ekskludert | --- /climate-reporting/methods-calculations-and-data-sources/faq page 2026-03-05T16:49:31+01:00 # Ofte stilte spørsmål ## Klimarapporteringsverktøyet I denne artikkelen har vi samlet spørsmål til klimarapporteringsverktøyet, fordelt på metodikk, veikart og brukertilgang. --- ## 📊 Datakvalitet og metode ### Hvordan beregnes -utslippene? Er det en konverteringsfaktor på kontonivå? Klimagassutslippene beregnes ut ifra transaksjoner på ulike **SAF-T kontoer** i regnskapssystemet. * Hver SAF-T konto er tillagt en eller en kombinasjon av flere utslippsfaktorer ut ifra hva som normalt føres av utgifter på ulike kontoer. * Noen kontoer benytter vi en vekting av utslippsfaktorene, der det finnes livsløpsanalyser og forbruksstatistikk. * Transaksjonene summeres opp månedlig per konto og justeres for konsumprisindeks og energipriser. ### Hvorfor benyttes SAF-T-kontoer til utslippskategorisering? [SAF-T-kontoer](https://www.skatteetaten.no/en/business-and-organisation/start-and-run/best-practices-accounting-and-cash-register-systems/saf-t-financial/) må være tilgjengelig i regnskapet dersom Skatteetaten ber om det. All norsk regnskapsprogramvare kan derfor eksportere ut en standardisert SAF-T-rapportfil (XML-format). * SAF-T-kontoer kan brukes som grunnlag for et enkelt, men komplett og sammenlignbart klimagassregnskap. * Hvert regnskapssystem står ansvarlig for SAF-T ID kategorisering i sitt system, og regnskapsfører eller økonomiansvarlig kan enkelt aktivere automatisk kategorisering av SAF-T konto ID. ### Hvilken SAF-T versjon benytter dere? Vi benytter ny **SAF-T versjon 1.3**, med 4 siffer. Dette er den nyeste standarden og skal etter loven være implementert i alle regnskapssystem for å rapportere skatt i 2025. ### Hvilke databaser bruker dere? Vi benytter **Exiobase 4** til spend-baserte utslippsberegninger. ### Benytter dere produkt- eller sektorbasert tilnærming for å estimere utslipp? I Exiobase 4 er det to tilgjengelige sett med input-output modeller og utslippsfaktorer: * **Transaksjoner mellom industrier (IXI):** Sier noe om hvor mye en industri leverer eller kjøper fra en annen industri. Klassifisert i 163 NACE-kategorier (næringskoder). * **Transaksjoner mellom produkter (PXP):** Sier noe om hvor mye av et produkt er brukt til å lage andre produkter. Klassifisert i 200 CPA-produkt-kategorier. Ducky benytter **IXI-versjonen** av modellen for beregning av utslipp på kontonivå i klimarapporteringsverktøyet. ### Gjør dere tilpassinger av utslippene i kategori 3.1, varer og tjenester? Vi tilbyr ikke noen tilpassing av kategori 3.1 ennå. Vi ser at det er mulig å differensiere på sektor og er i dialog med ERP-systemene for å produsere konsistent informasjon om leverandør. Dette er et godt steg på veien mot å plukke opp informasjon på varelinjenivå i faktura. Kontoene i regnskapet er delt inn for regnskaps- og skatteformål (moms o.l.). Kategorien for innkjøpte varer er det ikke mulig å differensiere på etter måten kontoene er satt opp nå, mens det ligger noe mer detaljert data på ulike tjenester. --- ## 🗺️ Roadmap og muligheter fremover ### Vil verktøyet fokusere på å følge endring over tid? Problemstillinger med spend-metoden (f.eks. at en dyr togreise kan se ut som den har høyere utslipp enn en billig flyreise) kan adresseres ved å skille ut reisemodaler i forskjellige kontoer eller ved å bruke opplysninger fra reiseregninger. Vår høyeste prioritet er å øke presisjonen i datainnsamlingen. Vi utvikler funksjonalitet som lar selskaper sette opp indikatorer og måle disse over tid (f.eks. antall flyreiser eller liter drivstoff). Man vil kunne overstyre spend-data med mer nøyaktige **aktivitetsdata** (kWh, liter) og gå fra generiske utslippsdata til produktspesifikke data (f.eks. fra EPDer). ### Når slippes ny funksjonalitet med indikatorer? Funksjonalitet rulles ut kontinuerlig gjennom **Q1 2025**. Pakken vil inneholde indikatorer for energi og klimagasser (**ESRS E1-5 og E1-6**), samt et utvalg av S- og G-indikatorer. ### Vil ny funksjonalitet være tilpasset CSRD mht. ESRS tagging (ESEF)? **Ja.** Filformatet for bærekraftsrapportering er **XBRL** (eXtensible Business Reporting Language). Når Brønnøysundregisteret har definert de endelige formatene for ESRS, LSME og VSME, vil vi støtte disse for direkte opplastning til Altinn. ### Kan dette verktøyet brukes for å rapportere til Miljøfyrtårn eller CSRD? **Ja.** Verktøyet bygges for å hjelpe SMB-bedrifter å svare ut både direkte og indirekte krav. Dataene sammenstilles til riktig formål og format, enten det er EU-direktiver eller sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn. --- ## 👥 Hvem kan bruke verktøyet? * **Må man ha Visma?** Nei. Vi tilbyr SAF-T-filopplasting for alle kunder. Kontakt `mads@ducky.eco` for oppsett. * **Kommuner og fylkeskommuner?** Ja, vi jobber for at verktøyet skal være nyttig også for det offentlige. * **Store selskaper?** Ja. Selv om vi fokuserer på SMB, er funksjonaliteten like anvendelig for store selskaper som et supplement for å svare opp utvalgte tema innen bærekraftsrapportering på en enkel og rimelig måte. --- ## ❓ Andre spørsmål ### Hvordan håndteres dobbeltrapportering i verktøyet? Finansiell data er allerede regnskapsført slik at ingenting telles dobbelt internt. Ved bruk av aktivitetsdata (f.eks. liter drivstoff) kjører systemet en sjekk mot kontoer hvor dette vanligvis føres. Enten overstyres utgiftsdataene, eller så varsles brukeren om avvik. Dobbeltføring *mellom* selskaper er en naturlig del av GHG-protokollen (én bedrifts Scope 1 er en annens Scope 3). Verktøyet følger disse internasjonale standardene. /climate-reporting/methods-calculations-and-data-sources/accounting-practice page Guide til mer presist klimaregnskap i ERP-systemer gjennom riktig bruk av SAF-T-ID, hovedbokskontoer og GHG-kategorisering av energi, leasing og transport. 2026-03-05T16:49:31+01:00 # God regnskapspraksis for godt klimaregnskap i ERP Guide til mer presist klimaregnskap i ERP-systemer gjennom riktig bruk av SAF-T-ID, hovedbokskontoer og GHG-kategorisering av energi, leasing og transport. ## Guide til hvordan du kan tilpasse regnskapspraksisen for et mer presist klimaregnskap ## Introduksjon Klimarapporteringsverktøyet beregner utslipp automatisk basert på regnskapsdata (spend-metoden). For bedre nøyaktighet kan du legge inn aktivitetsdata, som forbruk av energi og drivstoff. Denne guiden gir deg beste praksis for hvordan du fører regnskapet mest mulig presist. Den tar for seg bruk av hovedbokskontoer og SAF-T-ID, hvordan kontoer kobles til GHG-protokollen (Scope 1, 2 og 3), og spesielle hensyn som merverdiavgift, periodisering og leasing. ## Hvordan fungerer klimarapporteringsverktøyet i praksis Verktøyet kobler seg til regnskapet ved å kartlegge hovedbokskontoene mot SAF-T-IDer. Hver SAF-T-ID avgjør hvilken utslippsfaktor som brukes på transaksjonene. For å komme i gang, trenger du kun å aktivere SAF-T-ID i ERP-systemet. Da knyttes den automatisk til dine hovedbokskontoer. Noen kontoer kobles 1:1 med SAF-T-ID, andre slås sammen. **Eksempel:** Hvis en bedrift kjøper drivstoff, må dette føres på en hovedbokskonto som har SAF-T-ID mappet til Scope 1-utslipp, slik at riktig utslippsfaktor brukes. ## Grunnprinsipper for god regnskapspraksis Regnskapsføring for å få et godt klimaregnskap vil for mange bli et nytt perspektiv i regnskapspraksisen. For å sikre et detaljert og pålitelig klimaregnskap, anbefaler vi følgende prinsipper når du fører ditt finansielle regnskap: * Før regnskapet konsekvent hver måned for å sikre sammenlignbare data over tid. * Bryt ned transaksjonene dine på flere kontoer for å få mer detaljerte utslippsdata. * Før fysiske eiendeler med ulike energikilder separat for mer presise beregninger. * Unngå bruk av generelle kontoer som "Annet", da disse gir dårligere nøyaktighet. * Før leasingkostnader og finansiell leasing som eiendeler, slik at de kan inkluderes i Scope 3-rapporteringen. Ved å følge disse prinsippene vil det gi deg bedre oversikt over selskapets utslipp og legge til rette for fremtidige forbedringer. ## Slik fordeles utslipp i klimaregnskapet Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) er det mest brukte rammeverket for å definere hvilke utslipp som skal rapporteres hvor i klimaregnskapet, i tråd med EUs og regnskapslovens krav (CSRD/VSME). For å sikre at utslippene havner i riktig kategori, har vi samlet noen praktiske anbefalinger her: ### Eiendeler og driftsmidler Å aktivere eiendeler gir bedre datagrunnlag for utslippsberegninger. Denne funksjonaliteten kommer i 2025, og vi anbefaler å etablere god regnskapspraksis allerede nå: * **Registrer eiendeler separat:** Utstyr og anleggsmidler som bruker ulike kilder for drivstoff eller strøm bør registreres som en egen eiendel/anleggsmiddel. Det gir mer presise beregninger, siden to kjøretøy til 800.000 kr gir høyere utslipp enn ett til samme verdi. * **Koble til energidata til eiendel:** Ved å registrere hver eiendel hver for seg kan energimålere eller drivstoffkontoer kobles til den spesifikke eiendelen senere, og dermed føres energibruk på riktig eiendel og riktig scope automatisk. * **Behold eiendeler etter nedskriving:** Da kan energiforbruk fortsatt kobles til riktig eiendel uten manuell innsats. * **Aktiver leasing:** Leide eiendeler som er viktige for driften bør aktiveres. Dette gir mulighet for rapportering i Scope 3, kategori 8: Oppstrøms leide eiendeler – og mer presise Scope 3-tall. * **Registrer utleie:** Eiendeler dere leier ut bør også aktiveres. Da kan utslipp rapporteres i Scope 3, kategori 13: Nedstrøms utleide eiendeler. ### Drivstoff og energibruk (Scope 1 og 2 - direkte utslipp fra selskapet) Drivstoff- og energikjøp gir direkte klimagassutslipp. Er disse postene lave eller null, skyldes det ofte at kostnadene är skjult i andre kontoer. For å sikre korrekt rapportering bør slike utgifter skilles ut og føres riktig – da får de korrekt utslippsfaktor og havner i riktig utslippskategori (Scope 1 eller 2). Det gjør det også lettere å unngå dobbeltelling når dere legger inn forbruksdata eller kobler til integrasjoner som kjørebok og el-målere. **Produksjon (energi, brensel, kjøling og varme)** Skille ut alt forbruk knyttet til produksjon i egne eller leasede bygg og utstyr. Før kjølegasser på egen konto – dette støttes snart i verktøyet. **Kjøretøy (drivstoff og strøm)** Før alt drivstoff og strøm brukt på egne kjøretøy separat. Skill ut drivstoff fra ansattereiser der det er praktisk mulig. **Strøm og varme** Bruk egne kontoer for strøm og varme. Er du leietaker, be om separate energibilag – det gjør at forbruket kan bokføres riktig og inngå i Scope 2-utslipp. ### Varer, tjenester, transport og ansattereiser (Scope 3- indirekte utslipp fra selskapets leverandørkjede) Scope 3 er indirekte utslipp fra selskapets leverandørkjede, og er frivillig å rapportere for små og mellomstore bedrifter. Men her ligger ofte de største utslippene for mange – og mulighetene for forbedring. Ønsker dere å jobbe med deres Scope 3 utslipp, anbefaler vi å skille ut så mye detaljer som mulig i regnskapet i hver utslippskategori: **Innkjøp av råvarer** Før kun selve råvarene. Frakt og transport skal føres separat (se under). Råvarekontoen har i dag en gjennomsnittlig utslippsfaktor, men vi jobber med å tilby bransjespesifikke faktorer basert på NACE-kode. **Frakt av solgte varer** Før transport og frakt av råvarer og produkter separat. Dette gir oversikt over utslipp fra transport (Scope 3, kategori 4). **Innkjøp av varer og tjenester** Bruk relevante kontoer for å skille ut ulike typer kjøp. Unngå “annet”-kontoer. Mer detalj gir bedre datagrunnlag og mer presise utslippsberegninger. **Ansattereiser** Før ansattereiser for seg – det gjør det mulig å måle effekten av tiltak over tid. Det gir også et tydeligere bilde av innkjøpte tjenester og gjør det lettere å unngå dobbeltrapportering når dere tar i bruk automatiske datakilder for reiseregninger og utlegg. For ytterligere detaljer rundt kategoriene i GHG-protokollen, kan du lese denne artikkelen. ## Ta en kvalitetssjekk av regnskapspraksis med vår oversiktlige tabell Oversikt over GHG-protokollens kategorier, relevante hovedbokskontoer kartlagt mot hvilke SAF-T-ID. Last ned tabellen (excel-format) for din ERP løsning og ta en kvalitetssjekk av din regnskapspraksis: * [Business NXT](https://docs.google.com/spreadsheets/d/1fNyzjmTY2ZBjNUuBjPveciOqFPSCqleS/edit?gid=1917206083#gid=1917206083) * Visma.net * Tripletex Ta kontakt med [support@ducky.eco](mailto:support@ducky.eco) for å få en gjennomgang for deg som bruker fil-opplastning. ## Spesielle hensyn i klimaregnskapet ### Merverdiavgift Klimarapporteringsverktøyet beregner utslipp basert på transaksjoner uten MVA. Derfor er ikke momskontoer inkludert i klimaregnskapet. ### Periodisering Ved å periodisere kostnader som har utslipp, vil dette plukkes opp på kostnadskontoene og dermed gi et mer nøyaktig bilde av tidspunktet utslippene finner sted. Eksempelvis en kvartalsvis strømfaktura bør periodiseres over hver måned, slik at strømforbruket fordeles ut gjennom året og gjenspeiles i klimaregnskapet. ### Leasing av eiendeler Leasing av eiendeler, som kjøretøy og maskiner, bør aktiveres som eiendeler i regnskapet. Dette gjør at de plukkes opp i selskapets indirekte utslipp (Scope 3, kategori 8; oppstrøms leide eiendeler). **Eksempel:** En bedrift som leaser elektriske varebiler bør aktivere disse i regnskapet for å sikre at utslippene blir riktig kategorisert. ## Fremtidige muligheter – Hvordan forberede seg? Gjennom hele 2025 planlegges det ny funksjonalitet for å øke detaljgraden av data fra det finansielle regnskapet, slik at du automatisk får et bedre klimaregnskap fra ERP systemet ditt. Derfor anbefaler vi allerede nå at du: * Bruk tilgjengelige merkelapper, ofte omtalt som kostandsbærere, ansvarsenheter eller dimensjoner, i ERP-systemet for mer detaljert kategorisering av transaksjoner der det er tilgjengelig. Eksempler som kostnadssted for å dele opp i områder i selskapet, eller prosjektregnskap der det er mulig for å knytte utslipp til aktiviteter, tjenester eller produkter dere kjøper. * Skill ut energibruk, drivstoff og transportkostnader på relevante kontoer for å unngå dobbeltelling. Dette es viktig når dere overskriver regnskapsdata med aktivitetsdata (forbruk av kWh, liter diesel etc.) eller koble til eksterne datakilder som utleggsdata, kjørebok eller strømmålere. * Aktiverer leasing og fysiske eiendeler allerede nå, slik at det kan plukkes opp automatisk når funksjon for eiendeler er tilgjengelig. ## Oppsummering – 5 smarte tiltak du kan gjøre nå for å få et bedre klimaregnskap 1. ✅ Slå på SAF-T ID og sjekk at ID’en har 4-siffer. 2. ✅ Før transaksjoner på relevante kontoer, for å øke nøyaktigheten på utslippskategorisering. 3. ✅ Skill ut energibruk, drivstoff og transport fra andre kostnader. 4. ✅ Ta høyde for nye funksjoner i 2025 ved å etablere gode rutiner allerede nå. 5. ✅ Bruk ansvarsenheter og dimensjoner i ERP-systemet for mer detaljert rapportering. Ved å implementere disse tiltakene sikrer dere at klimaregnskapet blir både mer nøyaktig og mer verdifullt som beslutningsgrunnlag. Har du spørsmål? Ta kontakt med [support@ducky.eco](mailto:support@ducky.eco) for veiledning! /climate-reporting/methods-calculations-and-data-sources/ghg page 2026-03-05T16:49:31+01:00 # GHG-protokollen Lær om Greenhouse Gas Protocol (klimagassprotokollen) i detalj og hvordan du bruker den til klimagassregnskap for bedrifter. Greenhouse Gas Protocol (GHG Protocol) etablerer standardiserte rammeverk for å måle og håndtere klimagassutslipp på tvers av bedrifter, myndigheter og produkter. Det er verdens mest brukte rammeverk for bokføring og rapportering av klimagassutslipp. Protokollen tilbyr flere utfyllende standarder, hver skreddersydd for å dekke spesifikke organisatoriske behov: * [Corporate Accounting and Reporting (Corporate) Standard](https://ghgprotocol.org/corporate-standard): Gir krav og veiledning for selskaper som utarbeider et klimagassregnskap på selskapsnivå. * [Corporate Value Chain (Scope 3) Standard](https://ghgprotocol.org/corporate-value-chain-scope-3-standard): Gjør det mulig for selskaper å vurdere utslippspåvirkningen i hele sin verdikjede. * [GHG Protocol for Cities](https://ghgprotocol.org/ghg-protocol-cities): Gir et rammeverk for bokføring og rapportering av klimagassutslipp for byer og kommuner. * [Product Standard](https://ghgprotocol.org/corporate-standard): Gir et rammeverk for å beregne utslipp gjennom hele livssyklusen til et produkt. * [Project Protocol](https://ghgprotocol.org/project-protocol): Brukes for å kvantifisere utslippsreduksjoner i klimatiltaksprosjekter. * [Policy and Action Standard](https://ghgprotocol.org/policy-and-action-standard): Muliggjør vurdering av effekten av klimapolitikk og tiltak, egnet for nasjonale eller regionale nivåer. * [Mitigation Goal Standard](https://ghgprotocol.org/mitigation-goal-standard): Hjelper land og byer med å utforme og rapportere om klimamål. Denne artikkelen fokuserer på **Corporate Standard**, som gir et rammeverk for bedrifter til å måle og rapportere sine klimagassutslipp. Siden introduksjonen i 2001 har den blitt den internasjonale målestokken for bedrifters klimaregnskap. Corporate Standard anbefales for beregning av utslipp under sentrale reguleringer for bærekraftsrapportering som **CSRD**, for opplysningskravene under **ESRS E1-6: Klimagassutslipp**, samt frivillige standarder som **VSME** og **Miljøfyrtårn**. I 2023 brukte 97 % av S&P 500-selskapene som rapporterte sine utslipp GHG Protocol Corporate Standard som grunnlag. ## Corporate Accounting and Reporting Standard Corporate-standarden er utformet for å hjelpe bedrifter med å kvantifisere, håndtere og rapportere sine klimagassutslipp på en konsistent, gjennomsiktig og troverdig måte. Standarden ble utviklet med følgende mål for øye: * Gjøre det mulig for selskaper å utarbeide et klimagassregnskap som gir en korrekt og rettferdig fremstilling av deres utslipp. * Forenkle og redusere kostnadene ved å utarbeide et klimagassregnskap. * Gi bedrifter handlingsrettet informasjon for å bygge strategier for håndtering og reduksjon av klimagassutslipp. * Fasilitere deltakelse i frivillige og obligatoriske klimagassprogrammer. * Øke konsistensen og åpenheten i klimagassregnskap og rapportering på tvers av selskaper. ### Hva er de viktigste prinsippene bak denne standarden? Greenhouse Gas Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard støttes av fem nøkkelprinsipper som sikrer troverdighet, åpenhet og nytteverdien av klimagassregnskap utarbeidet av selskaper: 1. **Relevans:** Den endelige rapporten skal gjenspeile selskapets faktiske utslippsprofil og støtte interne beslutningsprosesser samt eksterne rapporteringsbehov. 2. **Fullstendighet:** Alle relevante utslippskilder innenfor de valgte organisatoriske og operasjonelle grensene må inkluderes. 3. **Konsistens:** Metodikk, datakilder og beregningsmåter bør være konsistente over ulike regnskapsperioder for å muliggjøre sammenligning over tid. 4. **Åpenhet:** Selskapet må tydelig opplyse om forutsetninger, estimater, metoder og eventuelle eksklusjoner eller usikkerheter. 5. **Nøyaktighet:** Utslipp bør kvantifiseres så nær de faktiske utslippene som mulig, og usikkerhet og skjevheter bør minimeres. ### Hvem bør bruke denne standarden? Selv om Corporate Standard primært er utformet for bedrifter, er den like relevant for enhver organisasjon som har aktiviteter som resulterer i klimagassutslipp; inkludert frivillige organisasjoner, offentlige etater og universiteter. ## Hvordan bruke denne standarden? ### 1. Organisatoriske grenser Det første trinnet er å definere organisatoriske grenser, et konsept som brukes til å bestemme hvilke deler av organisasjonen (datterselskaper, forretningsenheter, felleskontrollerte virksomheter) som inkluderes i klimagassregnskapet. Standarden tilbyr to tilnærminger: * **Eierandel (Equity share):** Selskapet rapporterer utslipp basert på sin eierprosent i hver virksomhet. Eksempel: Hvis en organisasjon eier 70 % av et kraftverk, rapporterer den 70 % av kraftverkets utslipp. * **Kontrollandel (Control share):** Selskapet rapporterer 100 % av utslippene fra virksomheter der det har kontroll, men ingen utslipp der det bare har en eierinteresse uten kontroll. Det finnes to typer kontroll: * **Finansiell kontroll:** Selskapet kan styre økonomiske og operasjonelle retningslinjer for å oppnå økonomisk gevinst. * **Operasjonell kontroll:** Selskapet har full autoritet til å innføre operasjonelle retningslinjer. **Eksempel på operasjonell vs. finansiell kontroll:** En investor (SunVest) eier 70 % av en solpark (BrightField) og har finansiell kontroll. Et annet selskap (RayOps) står for den daglige driften og har operasjonell kontroll. BrightField slipper ut 1 000 tonn årlig. * Ved **eierandel** rapporterer SunVest 700 tonn og RayOps 300 tonn. * Ved **operasjonell kontroll** rapporterer RayOps 1 000 tonn og SunVest 0 tonn. * Ved **finansiell kontroll** rapporterer SunVest 1 000 tonn og RayOps 0 tonn. Klimarapporteringsverktøyet bruker **operasjonell kontroll** som tilnærming, da dette er mest relevant for SMB-markedet og samsvarer med deres typiske forretningspraksis. ### 2. Operasjonelle grenser Når de organisatoriske grensene er satt, må selskapet identifisere alle utslipp knyttet til aktivitetene og kategorisere dem som direkte eller indirekte. GHG-protokollen deler utslippene inn i tre "scopes": * **Scope 1:** Direkte utslipp fra kilder som er eid eller kontrollert av det rapporterende selskapet. For en detaljert forklaring av Scope 1-utslipp, vennligst [se vår dedikerte artikkel her](https://www.ducky.eco/en/support/scope-1-ghg-emissions). * **Scope 2:** Indirekte utslipp fra innkjøpt energi (elektrisitet, damp, oppvarming eller kjøling) som forbrukes av selskapet. For en detaljert forklaring av Scope 2-utslipp, vennligst [se vår dedikerte artikkel her](https://www.ducky.eco/en/support/scope-2-ghg-emissions). * **Scope 3:** Andre indirekte utslipp som forekommer i selskapets verdikjede, inkludert oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter som leverandørkjede, forretningsreiser eller bruk av solgte produkter. For en detaljert forklaring av Scope 3-utslipp, vennligst [se vår dedikerte artikkel her](https://www.ducky.eco/en/support/scope-3-ghg-emissions). ### 3. Samle inn data og kvantifisere utslipp Etter å ha satt grensene, samles relevante data (som drivstofforbruk, strømforbruk eller penger brukt på produkter og tjenester). Kombiner disse dataene med passende utslippsfaktorer for å beregne utslippene. Klimarapporteringsverktøyet muliggjør **automatisk innsamling** av relevante data fra dine IT-systemer. ### 4. Forberede rapport Utarbeid en rapport som detaljerer utslippene fordelt på scope, organisatoriske grenser og metodikk. Verktøyet tilbyr et **eksporterbart regneark** som kan brukes som grunnlag for denne rapporten. ### 5. Tredjepartsverifisering Selv om det ikke er obligatorisk under Corporate Standard, anbefales tredjepartsverifisering for å øke rapportens troverdighet og sikre samsvar med regulatoriske krav. ## Hvorfor bør du bruke denne standarden? Bruk av Corporate Standard gjør det mulig for organisasjoner å måle, håndtere og rapportere klimagassutslipp på en pålitelig måte. Viktige fordeler inkluderer: * **Effektiv utslippshåndtering:** Nøyaktig bokføring hjelper til med å identifisere muligheter for reduksjon i utslipp og kostnader. * **Støtte for regulatorisk og frivillig rapportering:** Hjelper selskaper å overholde lovpålagte og frivillige krav. * **Deltakelse i klimagassmarkeder:** Et robust klimaregnskap er avgjørende for deltakelse i karbonmarkeder eller kvotehandel. * **Sikre standardisering og troverdighet:** Gir et globalt anerkjent og konsistent rammeverk som sikrer sammenlignbarhet på tvers av bransjer. --- **Trenger du hjelp med å sette opp ditt klimaregnskap i henhold til Corporate Standard?** [Kontakt oss her](mailto:support@ducky.eco) for en gjennomgang!